Barnehagelærere må få bedre vilkår

Mette Emilsen Kruse, barnehagelærer og pedagogisk leder fra Åmot kommune og delegat fra Utdanningsforbundet Åmot tok på årsmøtet til ordet for bedre videreutdanningsordninger for barnehagelærere.

Hun tok selv videreutdanning i 2020/2021, samtidig som hun var pedagogisk leder på en småbarnsavdeling og hadde 35 % frikjøp for å være hovedtillitsvalgt. I tillegg var hun mamma til et lite barn på 2 år som krevde sitt. Hun fikk fri til å møte på samlinger, men ellers var det ingen avsatt tid til utdanningen. Hun mener det er på tide at barnehagelærere får samme vilkår som lærere i skolen gjør når de tar videreutdanning.

- Rammebetingelsene rundt etter- og videreutdanningen for barnehagelærere må bli bedre enn det er i dag. Nå går alle tilretteleggingsmidlene direkte til barnehagen og ikke til den ansatte som skal ta videreutdanningen. Det er også vage retningslinjene fra UDIR om hva disse midlene skal brukes til, slik at man er prisgitt en arbeidsgiver som er villig til å sette av nok tid for den ansatte til å faktisk være student. Det skjer ikke for alle, og det skjedde ikke for meg, sier hun.

Barnehagelærere strekker seg langt

Hun opplever at mange barnehagelærere ønsker videreutdanning og tar på seg oppgaven med å studere selv om det ikke finnes ressurser til å få avsatt tid til faktisk å studere.

- Selv om jeg fikk fri til å møte på samlinger, så hadde jeg ingen avsatt tid til å arbeide med arbeidskrav og til å lese på pensum. Det vet jeg gjelder for mange andre barnehagelærere. Dette fører til at barnehagelærere må strekke seg i alle retninger, både i studier og i barnehagen. Skal barnehagelærere ha mulighet til å ta videreutdanning i fremtiden så må det på plass en avtale som sikrer at en får avsatt tid til å studere. Midlene som gis til barnehagene må brukes på ansatte som studerer, og ikke til drift av barnehagene. Ellers mener jeg at det rett og slett blir rovdrift på ansatte, sier hun.

Hun mener det er oppsiktsvekkende at lærere i skolen og lærere i barnehagen skal ha så ulike vilkår.

- Jeg synes det er spesielt hvordan ordningen for barnehagelærere er så forskjellige fra lærere i skolen. Utdanningsforbundet bør jobbe med å få likestilt disse. Vi må sikre at de midlene som er satt av til etter – og videreutdanninger faktisk går til dette og den ansatte som tar videreutdanningen må få være med å bestemme hva som er beste bruken av disse midlene, sier hun.

Hun er i tillegg opptatt av at studievalgene for barnehagelærere er for få og har ikke den bredden som man ønsker seg og trenger.

- Vi må også jobbe med å bedre valgmulighetene som er for barnehagelærere på videreutdanninger. Valgene er få og favner ikke bredt. Dette må organisasjonen bry seg om, fordi dette bryr barnehagelærerne seg om, sier hun.

Bruk stemmen

Hun mener også at barnehagelærere må heve stemmen og bruke engasjementet sitt også i fagforeningen.

- Vi må jobbe for å synliggjøre og gjøre barnehagelærere og ledere i barnehagene sterkere slik at de hever stemmen på ulike arenaer, også i vår egen fagforening. Det er viktig for meg at barnehagelærere ikke skal føle at de er alene.  Vi er få på hver enhet, men vi er ganske mange sammen. Vi må bruke denne styrken. Og vi må slutte og vente på at andre skal se at vi er der og hva vi bidrar med inn i samfunnet. Vi er lærere vi og, sier hun.

Det er første gang hun deltar på et årsmøte. Og det har vært første gang hun har stått på talerstolen i et slikt møte. Det har vært en lærerik erfaring.

- I min kommune er jeg eneste medlemmet i styret som er fra barnehagesektoren. Det å sitte alene og prate barnehagesaker føles til tider veldig ensomt. I tillegg vet man kanskje ikke alltid helt hvor stor plass man skal ta. Er det noe dette årsmøtet har vist meg, så er det at flere må prate barnehagens sak. Det kostet meg litt å gå på talerstolen for første gang, men det var litt av en mestringsfølelse etterpå, sier hun.