Geir Moen har vært tillitsvalgt lenge. Lønns- og arbeidsvilkår er en sak han er opptatt av og brenner for. Nå er han sint og frustrert.

- Eg meiner det er på høg tid at Utdanningsforbundet set ned foten. Lønnsutviklinga etter at KS tok over forhandlingsansvaret i 2004 har vore katastrofalt dårleg. Sett opp mot lærarmangel og dårleg rekruttering til lærarutdanningane er tiden overmoden for å seia, nå er det nok!, sier han.

Han er også provosert over ord som har kommet fra KS både før forhandlingene, men også i etterkant av mekling.

- KS sin arrogante og provoserande framferd inn mot dette tariffoppgjeret har heller ikkje svekka kampviljen. Eg gjev derfor mi fulle støtte til streiken, og eg håpar på eit kraftfullt uttak ved skulestart, sier han.

Han mener ansvarlige politikere må på banen for å rydde opp i situasjonen.

Gry Rollag Føsker, kontaktperson videregående opplæring er enig i dette.

- Dette oppgjøret viser med tydelighet at KS ikke vil satse på ansatte med lang utdanning. En slik holdning vil heller ikke rekruttere gode yrkesfaglærere fra privat sektor inn i yrket. De er vi helt avhengige av fremover, for å kunne nå kvalitetsmålene som politikerne setter. Hvis man skal ha en så god skole som politikerne ønsker seg, må man være villig til å betale for det. KS er ikke i takt med politikernes ambisjoner for skolen, sier hun.

Det er uro i sektoren

Bente Kampesveen er kontaktperson barnehage i Utdanningsforbundet Innlandet. Hun opplever at det har ulmet noe hos medlemmene i Utdanningsforbundet siden det ble tvungen lønnsnemnd i 2021.

- Dette handler om at våre medlemmer ikke er verdsatt. Det handler om oppfatningen om at kompetanse lærere har oppnådd gjennom utdanning, videreutdanning og ansiennitet ikke ansees som viktig for KS, en toneangivende arbeidsgiverorganisasjon. KS som organisasjon nekter også for at det er mangel på lærere i barnehage og skole. Dette skaper uro, frustrasjon og en følelse av maktesløshet. Jeg forstår egentlig ikke hvordan det er mulig å oppfatte virkeligheten så forskjellig fra oss som jobber i denne hverdagen hver dag, sier hun.

Bekymret for rekrutteringen

Hun er svært bekymret for at mange velger å slutte i jobb som lærer i barnehage og skole, og finner seg andre jobber med bedre betingelser.

- Undersøkelser som Utdanningsforbundet har gjort viser at sju av ti lærere i barnehage har vurdert eller vurderer å forlate yrket. Sju av ti! Arbeidet og ansvaret som ligger til læreryrket samsvarer rett og slett ikke med lønn eller øvrige rammebetingelser som er nødvendig for å skjøtte mandatet de er gitt. Derfor slutter de. Det gjør meg bekymret, sier hun.

Jill Johansen, kontaktperson universitet og høgskole (UH) er like bekymret for lærermangelen som Bente.

- Mer enn 24.000 personer uten lærerutdanning underviser i skolen i dag. Det er svært alvorlig. I Norge, som er et av verdens rikeste land, bør det være en selvfølge at våre barn skal få en undervisning av en lærer som faktisk er lærerutdannet, sier hun.

Hun mener Utdanningsforbundets budskap «skal dere satse på elevene må dere satse på lærerne» er viktig og gir et klart signal til KS om hva som må til.

- Det at lærere over år ikke har hatt en lønnsutvikling på lik linje med andre i offentlig sektor er urovekkende, og sier mye om KS sitt syn på skole. Jeg heier på de medlemmene som er tatt ut i Bergen. De er foreløpig få, men de skal vite at de har hele Utdanningsforbundet i ryggen. Vi heier på dere, sier hun.

Det er nok nå

Lars Frode Finstad, kontaktperson FAS (faglig og administrativt støttesystem), kommer fra en stilling i voksenopplæringen. Han mener lønn rekrutterer.

- Lønn rekrutterer. Lønn beholder. Selvsagt er ikke lønna alt. Det var ikke på grunn av lønna jeg valgte å bli lærer. Men jeg skal da ikke straffes for at jeg er en person som liker jobben min. Sammenlignet med andre som jobber i kommunen har jeg siden 2004 hatt en mindrelønnsutvikling på over 15%. Det er mye. Nå forteller KS oss at «det er ikke i prosent vi betaler regningene våre, men i kroner og øre». Dette er etter mitt syn en helt utrolig uttalelse å komme med i et tariffoppgjør og er med på å tåkelegge utfordringen vi står i. Lærere har tapt, år etter år. Det er nok nå, sier han.

Gapet mellom ambisjoner og KS sin holdning

Torill Beitdokken er nestleder i Utdanningsforbundet Innlandet og leder av lederråd Innlandet. Hun ønsker å peke på det himmelvide gapet mellom nasjonale politikers ambisjoner for skolen de siste 20 årene og KS sin uttalte holdning til skole og lærere.

- Det har kommet læreplanreformer, lovrevideringer og kompetansekrav for å undervise i fag for de som allerede var godkjente lærere i skolen. KS på sin side, har gjennom flere år prøvd alt de kan for å gjøre skolen billigst mulig. Nå sist, ved å benekte at det finnes en rekrutteringskrise i skolen og ved å kaste småpenger etter de som har tatt den lengste utdanningen og som har arbeidet lengst i skolen. Det er ikke godt nok. Lærere i skoleverket har ikke fått den lønnsutviklingen de skal ha, sier hun.

Hun vil, i likhet med Lars Frode, trekke frem at det er givende og morsomt å være lærer.

- Jeg har alltid trivdes svært godt med å undervise. Jeg har likt det mye bedre enn mange andre av oppgavene som har vært knyttet til lærergjerningen. I de 25 årene som har gått har yrket endret seg radikalt, og det har kommet til en masse oppgaver som man ikke hadde før. Med en arbeidsgiver som så tydelig viser at man ikke setter pris på de med erfarne lærere med lang og god utdanning, vil jo mange stille seg nettopp spørsmålet: Hvorfor skal jeg gidde dette? Og det er jo det vi vet: Mange har stilt seg nettopp dette spørsmålet, forlatt læreryrket og funnet seg noe annet å gjøre, sier hun.