Mandag 17.oktober gikk nærmere 1 000 barnehageansatte ut til streik i tariffområdet for PBL. Torsdag 20.oktober ble streiken trappet opp, og per dags dato er rett i underkant av 2 000 ansatte ute og kjemper på vegne av tre fagforeninger for retten til en anstendig pensjon. Utdanningsforbundet har ca. halvparten av disse med 965 medlemmer, foreløpig ingen i de 23 kommunene i Innlandet som har PBL – barnehager. Neste opptrapping er varslet torsdag 27.oktober. 

I 2019 inngikk partene i PBL-området, arbeidstaker – og arbeidsgiverorganisasjonene, en avtale om ny pensjonsordning for de ansatte i barnehagene. Der ble man enige om at man senest 1.1.2023 skulle gå for å innføre en AFP-ordning tilsvarende hva barnehager i det offentlige og i andre private barnehageområder har. Dette ble bekreftet i forhandlingsprotokollene i 2020 og 2021. Mao var utgangspunktet for årets forhandlinger krystallklart. Når man kom til forhandlingsbordet, viste situasjonen seg helt annerledes. PBL hadde ingen intensjon om å følge opp det partene var enige om i 2019, 2020 og 2021 og avviste blankt alle krav fra de tre arbeidstakerorganisasjonene i rommet; Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta. I ettertid av meklingen har PBL omtalt kravene som «spinnville» og «uansvarlige,» samtidig som man forsøker å legge skylden for en angivelig usikker økonomisk situasjon på de ansatte i stedet for å rette den mot politisk hold. Utdanningsforbundets medlemmer verken kan eller skal brukes som brikker i et politisk spill fra PBL.  

Hva er det som så er «spinnvilt» og «uansvarlig?» 

Arbeidstakerorganisasjonen vil at de ansatte i PBL skal fases inn i den såkalte fellesordningen, slik ansatte i offentlige barnehager og de fleste andre private barnehager utenom PBL har. Er det «spinnvilt» å kreve en lik pensjonsordning som den store majoriteten har?  

I dag kan den enkelte PBL – ansatte tape opp mot 50 000 kroner årlig, sammenliknet med hva man kan i andre barnehager. Er det «uansvarlig» å kreve at dette gapet tettes, for en yrkesgruppe som allerede ligger lavt i lønn? 

I en overgangsperiode har ansatte i PBL betalt inn mer for sin pensjon enn hva som f.eks. er vanlig i det offentlige, der man i sistnevnte betaler inn to prosent mens man i PBL de siste årene har betalt inn tre prosent. Samtidig får man en dårligere pensjonsordning ut i andre enden. Er det «spinnvilt» å kreve en slik endring, all den tid det var forutsetningen i 2019?  

Private barnehager er offentlig finansiert. Er det da «uansvarlig» å kreve at lønns – og arbeidsvilkårene er tilsvarende hva de ansatte ville fått i det offentlige? Penger bevilget til pensjon, skal gå til pensjon. Ferdig snakka.  

I rammeplanen for barnehagene brukes det tydelige ord for hvilke verdier vi skal lære barna. Noe av det viktigste man jobber med er respekt og forståelse for at når vi har sagt en ting, så står vi ved det. Et så klart avtalebrudd som arbeidsgiver nå står for, er ikke i tråd med hva vi ville lært barna. For å bruke barnas språk; dette er rett og slett dårlig gjort, PBL.  

Det er verken «spinnvilt» eller «uansvarlig» å kreve at våre medlemmer skal kunne ha en livsvarig lønn det går an å leve av. Snarere tvert imot, dette er en kamp for en anstendig pensjon. En pensjonsordning som på lang sikt vil bidra til at kvaliteten i barnehagene kan opprettholdes. Til det beste for barna, til det beste for de ansatte, til det beste for de foresatte og til det beste for eierne.  
 
Thore Johan Nærbøe, fylkesleder Utdanningsforbundet Innlandet