Roar Busterud, nestleder i Utdanningsforbundet Elverum, hadde skrevet en innledning i saken hvor det ble problematisert om kampanjer om savnede lærere vil lokke folk tilbake til læreryrket. Han innledet også til saken.

- Har vi et kommunikasjonsproblem når folk fortsatt spøker med at en burde være bjørn om vinteren og lærer om sommeren? Er det slik at til og med de som er under utdanning sliter med oppfatningen om at det å være lærer ikke er et krevende yrke, og når de kommer seg ut i jobb får de «praksissjokket», og etter 2-3 år finner de noe som gir høyere lønn? Underkommuniserer vi til omverdenen hva lærerjobben egentlig innebærer, slik at vi er med på å legge grunnlaget for lærermangelen sjøl, spurte Roar fra talerstolen på Scandic Lillehammer.

Mer praksis i lærerutdanningen

Øyvind Melgalvis, lokallagsleder i Ringsaker, trakk fram det store praksissjokket og slo et slag for mer praksis i lærerutdanningene.

- Praksissjokket er ikke akkurat en fjær i hatten for lærerutdanningene våre. Vi har for lite praksis, se blant annet på leger og fysioterapeuter som har et turnusår. Det må mer praksis til, sa han.

Han fikk støtte fra Arnt Odnes, lokallagsleder i Våga.

- Vi har Norges mest omtalte jobb, det må vi ta inn over oss. Skal vi sutre får vi gjøre det innad og gå ut å være positive til yrket vårt. Kanskje vi skulle kjøre en «positivt å være lærer-kampanje?» Jeg har vært lærer i 27 år. Det er en grunn til at jeg har vært lærer i alle disse årene, og det er ikke 8 ukene med arbeidsfri og ferie om sommeren. Jeg møter fortsatt folk som spør meg: «jaså du har ferie nå?» Ja sier jeg, du kan også bli lærer og få en slik arbeidstidsordning. Svaret er ofte: Nei, det skal jeg i alle fall ikke. Grunnen til at jeg forblir lærer handler om den gode følelsen av å treffe elevene i læringsarbeidet, det å hjelpe dem å tilegne seg kunnskap. Lærerutdanningene har blitt for akademisert. Det femte året burde vært mye mer praksis, sa han.

Dramatisk utvikling

Britt Lorgen, nestleder i Utdanningsforbundet Kongsvinger har også vært lærer lenge. Hun har diskutert dette flere ganger fra ulike talerstoler som tillitsvalgt.

- Jeg har vært flere ganger på talerstolen og sagt at jeg er en gammel lærer, og nå er jeg enda eldre og merker at utviklingen har gått i en dramatisk retning. Lærerrollen er blitt komplisert og inneholder så mange oppgaver, og det er mange som ikke klarer å stå i dette over tid. Vi har verdens vanskeligste, men også verdens flotteste yrke. Vi må si i fra hva vi trenger for å kunne gjøre jobben vår. Blir vi ikke hørt, må vi gjenta det igjen og igjen. Selv om noen mener vi syter, så kan vi ikke stilne, vi må fortsette å snakke høyt om hva vi trenger for å gjøre jobben, sa hun.

Mads Ringen, tillitsvalgt i Østre Toten var også opptatt av kompleksiteten i arbeidsoppgavene til lærere i dag.

- Jeg ser meg rundt på denne forsamlingen som er en gjeng med snilleste gutten/jenta i klassen-forsamling. Vi sier ikke i fra at oppgavene er for mange. Oppgavene er blitt utrolige komplekse, elevmassen er mer kompleks, foreldregruppa er mangfoldig. Vi fikser oppgavene vi får tildelt uansett. Vi tar på oss oppgaver som sosialarbeider, vaktmester, spesialpedagog eller sosionom, men jeg kan ikke gjøre alt i min lærergjerning. Vi må en gang kunne si nei, uten at dette skal oppfattes som at vi er sytete. Jeg mener det er på tide å si mer nei, selv om det er upopulært, sa han.

Ta vare på studentene

Anna-Merete Brusletten fra Nord-Aurdal tok til orde for å inkludere og ivareta studenter når de er ute i praksis slik at de får lyst til å gå ut i yrket, og slik at de er i stand til å delta i et kollegium når de er ferdig utdannet.

- Vi må stille oss spørsmålet: Hvordan inkluderer vi de som kommer inn i vårt kollegium? Vi har en viktig rolle i å inkludere og beholde nye lærere i yrket. Vi må vise at studenter betyr noe for oss, sa hun.

Mogunn Synstnes fra Skjåk var også opptatt av praksissjokket, og fortalte forsamlingen at hun som styrer har brukt mye tid på å veilede nyutdannede i det praktiske arbeidet som lærerutdanningen ikke har gitt nok kompetanse og ferdigheter i. Hun var også opptatt av å tydeliggjøre vår betydning for kvalitet.

- Jeg opplever at vi underkommuniserer viktigheten av eget yrke. Vi har ukvalifiserte som går inn i våre jobber og som ikke fyller rolla. Vi må være tydelige på hvilken betydning det har for tilbudet at ukvalifiserte kommer inn. Så når Elverum spør om vi underkommuniserer yrket vårt, mener jeg svaret er ja, sa hun.