Mulighetene for å lykkes er der

De første dagene brukes til å få orden på avdelingen og klasserommet. Den kollektive lagånden skal friskes opp. Vi blir utfordret på nye tanker, enten det er fra eksterne kursholdere eller interne samtaler. Vi skal ha et bredt perspektiv, samtidig som det dukker opp problemstillinger om hvordan vi skal løse helt spesifikke oppgaver, enten de er av faglig art eller i relasjon til et barn, foreldre eller støtteapparatet rundt.

Utdanningsforbundet hadde styremøte 14. august. I møtet tok vi en runde og drøftet oppstarten. Som profesjon må vi si at totalbildet har mange positive sider. Barna og elevene vil i høy grad møte kvalifisert personale, og det er bra stabilitet ved de ulike enhetene i barnehage og skole. Det er også et lag rundt oss som kan støtte opp om den helhetlige innsatsen for god og trygg oppvekst.

Tidlig innsats og inkludering er sentrale tema for planleggingene når vi skal spisse tilbudet gjennom utviklingsarbeid. Den nye opplæringsloven stiller krav til skoledemokrati og barnas medbestemmelse i saker som angår dem.

Økonomi

Mange kommuner har nå en presset økonomi, andelen kommuner som går med underskudd økte markant i fjor og er oppe i 45 prosent. Søndre Land har absolutt bekymringsfullt underskudd, faktisk få som «slår» oss. Stramme budsjetter landet rundt vil prege måten politikerne tenker. Fra lokallagets side vil det bli viktig å fremme argumentene for gode barnehager og skoler. Som nevnt ovenfor, vi har folkene, personalet. Alle er nok også godt klar over hvordan enkelte utfordringer gjør oss sårbare. Fleksible ansatte kan over kortere perioder kompensere for sykefravær, men totalbelastningen gir risikofaktorer over tid. Skolene må ha en plan for å holde seg med kvalifiserte vikarer, etter lovendringen.

Sentrale myndigheter presiserer at kommunene har et overordnet ansvar for grunnskoleopplæringa og for å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for å oppfylle kravene i loven (Prop 57L 22-23). Dette ansvaret innebærer blant annet at det er tilstrekkelig med lærerressurser til at alle kravene i opplæringsloven med forskrifter kan oppfylles på forsvarlig måte. I praksis er kommunen forpliktet til å budsjettere med og bevilge midler til skolene i tråd med kostnadene for å oppfylle minstenormen for lærertetthet. Ut over dette må kommunen ha økonomiske ressurser til å oppfylle elevenes individuelle rettigheter for individuell tilrettelagt opplæring (tidligere spesialundervisning). En stadig mer mangfoldig elevgruppe skal inkluderes med språkopplæring, tilrettelegging og inkluderes i gode og trygge fellesskap.

Det er en ønsket situasjon at flest mulig barn tar del i det ordinære tilbudet. Allikevel må vi ha et etisk blikk på hva som faktisk er barnets beste. En reduksjon av timer med spesialundervisning betyr ikke nødvendigvis at skolebudsjettene derved skal kuttes tilsvarende. Det må bety økt handlingsrom for å designe de universelle tiltakene som rommer de fleste.

Ser vi på verdiene som kommer fram i lærernormkalkulatoren for 2023-24, var det grunn til å peke på at ressurstildelingen var knapp. Vi frykter et press for å kutte enda mer gitt den økonomiske situasjonen for vår kommune.

Kommuneproposisjonen for 2025 og revidert nasjonalbudsjett tilsier en lønnsvekst etter frontfagsramma som er på lik linje med regjeringens anslag. Det må bety at kommunene får penger til å lønne sine ansatte. Revidert nasjonalbudsjett for 2024 gav også ekstra midler til trykte læremidler.

Sammenligner vi med de andre kommunene i kommunegruppe 4, de som ligner oss, har Søndre Land netto driftsutgifter til grunnskolesektoren som ikke skiller seg nevneverdig ut. Dette er ingen hvilepute, og vi må som profesjon være med å drøfte hvordan vi utnytter disse pengene best mulig og bidrar til en stadig kvalitetsutvikling.

Den tydeligste grepet til regjeringen innen vårt felt er barnehageoffensiven. Kommunene har fått en økning i de frie midlene. 250 millioner er begrunnet med økt bemanning i barnehagene. Men siden midlene ikke er øremerket må vi passe på at føringene fra regjeringen blir fulgt opp når fordelingen av midler blir kunngjort høsten 2024.

I budsjettbehandlingen høsten 2023 bestemte politikerne at barnehagene i Søndre Land skulle skånes, det endte med noen mindre kutt som selvsagt merkes. Samtidig må vi si at ved oppstart av nytt barnehageår, har barnehagene gode forutsetninger for å gi god kvalitet. Faktisk måtte det til en ny avdeling for å få plass til alle barna!

Lokallaget legger til grunn at de midlene regjeringen setter av til barnehage og skole kommer fram til barnas beste. Vi velger også å tro at endringene i skatteutjevning kommer vårt lokalsamfunn til gunst, den omfordelingen hvor 2 mrd. kr. omfordeles fra skattesterke til skattesvake kommuner skal bedre vår kommuneøkonomi.

Også denne høsten vil det være mulig å engasjere seg i omstillingsarbeidet som skal foregå. Det vil komme utfordringer som skal løses, det vil komme tips til administrasjonen fra ansatte som ser mulige løsninger. Til slutt er det politikerne som skal bestemme. Balansen mellom overordnet økonomistyring og detaljerte budsjettjusteringer som påvirker handlingsrommet ute i den enkelte avdeling er krevende.

Partsammensatt gruppe og arbeidet med sykefravær fortsetter. En del avdelinger ble ledet gjennom en prosess forrige år av NAV-arbeidsmiljøsenteret. Vi må dele erfaringene til andre avdelinger, ledere må lære av hverandre, vernetjenesten og tillitsvalgte må få bidra som et ledd i å ansvarliggjøre. Vi må holde fast med at sykefravær ikke er en privatsak, men angår alle kollegaer og de som tjenesten er til for.

Siden vi stadig blir minnet på at kommunen kun har en pengepung, er det gledelig å kunne trekke fram en nærmest oppsiktsvekkende plassering av kommunens pleie og omsorgssektor i den nasjonale Kommuneindeksen 2024. Agenda Kaupang lanserte resultatet under Arendalsuka. Kvaliteten rangeres til 44. plass, kostnadene til åttendeplass, noe som gir total rangering på effektivitet til andre plass! For barnehage og grunnskole skal det være satt opp tilsvarende tallmateriale, men det er ikke publisert så detaljert.

Kommuneindeksen forteller oss noe vi allerede vet, at finansene står dårlig til i vår kommune så vi havner på 265. plass. Kostnadsmessig havner vi på 147. plass, mens kvaliteten bedømmes til plass 75. Derved havner vi totalt på plass nummer 186, noe som isolert sett ikke lyder å imponerende, men dette er en stor klatring opp hele 131 plasser fra forrige år!

Mer effektiv drift må handle om ressursutnyttelse, god tjenesteproduksjon og rett folk på rett sted i organisasjonen. De hovedtillitsvalgte har vært tett på utviklingsarbeidet som har pågått, og kanskje særlig har involvert tjenesteområde mestring og velferd. Kommunen reviderer nå sin arbeidsgiverstrategi, noe som selvsagt handler om muligheten for å lykkes og framstå attraktiv både som arbeidsplass og bo-kommune.

Om det er en trøst eller ikke skal ikke sies, men Agenda Kaupang hevder at deres funn dokumenterer at det ikke er sammenheng mellom kostnadsnivå og kvalitet. De mener at de ikke kan se noen sammenheng mellom størrelse og god styring. Oppsummert: God kvalitet kommer ikke av høyt ressursforbruk, men av god styring, ifølge konsulentene.

Her vil fagforeningen tilføye: God kvalitet handler veldig mye om at de ansatte gjør en god jobb! God styring er å legge til rette for at dette kan skje! Fra Utdanningsforbundets side vil det være viktig å fortsette en dialog med arbeidsgiver om hva som må være på plass for at vi kan lykkes med våre oppdrag for barna.

Vi må også spørre om konsulentene har den rette definisjonen på kvalitet. Nok en rapport, gjengitt i Utdanningsnytt viser at økt bemanning har god effekt i barnehagen! Fafo intervjuet styrer i Munkegata barnehage: – Jeg mener prosjektet gir en ekstremt stor gevinst.

Et symfoniorkester blir ikke mer effektivt ved å nedbemanne til en strykekvartett!

Mer effektiv drift må handle om ressursutnyttelse, god tjenesteproduksjon og rett folk på rett sted i organisasjonen. De hovedtillitsvalgte har vært tett på utviklingsarbeidet som har pågått, og kanskje særlig har involvert tjenesteområde mestring og velferd. Kommunen reviderer nå sin arbeidsgiverstrategi, noe som selvsagt handler om muligheten for å lykkes og framstå attraktiv både som arbeidsplass og bo-kommune.

Om det er en trøst eller ikke skal ikke sies, men Agenda Kaupang hevder at deres funn dokumenterer at det ikke er sammenheng mellom kostnadsnivå og kvalitet. De mener at de ikke kan se noen sammenheng mellom størrelse og god styring. Oppsummert: God kvalitet kommer ikke av høyt ressursforbruk, men av god styring, ifølge konsulentene.

Her vil fagforeningen tilføye: God kvalitet handler veldig mye om at de ansatte gjør en god jobb! God styring er å legge til rette for at dette kan skje! Fra Utdanningsforbundets side vil det være viktig å fortsette en dialog med arbeidsgiver om hva som må være på plass for at vi kan lykkes med våre oppdrag for barna. Et symfoniorkester blir ikke mer effektivt ved å nedbemanne til en strykekvartett! 

Skoleregler

Litt på overtid får vi snart nye skoleregler og regler for skoledemokratiet. Opplæringsloven krever en lokal forskrift, høringen pågår nå. Lokallaget har aktivt bidratt underveis og sendte etter styremøte inn høringsinnspill. Vi tror at den endelige forskriften blir bra. Dette er et arbeidsverktøy for klare regler og reaksjoner. Her kommer det fram mye om elevenes rettigheter, men forskriften formidler også tydelig en del plikter som ligger til eleven. Brudd på reglene skal sanksjoneres på en forutsigbar måte. Det er helt klart en forventning om at situasjoner som skaper en ekstra påkjenning eller arbeidsbelastning for lærerne, eller bidrar til et dårlig skolemiljø for medelevene skal følges opp.

De siste årene har lokallaget fokusert mye på den belastningen som kommer av å stå i et høyt relasjonelt og emosjonelt press gjennom jobben. God håndhevelse av reglene kan dempe dette. Vi mener også at det er viktig for arbeidsmiljøet at arbeidsgiver tar sitt ansvar og følger opp de mest graverende sakene om vold og trakassering av ansatte forekommer. En kulturendring er på vei her, og samfunnsdebatten om ungdomskriminalitet understreker behovet for å benytte politiet til å håndtere de strafferettslige forholdene.

Aktivitet i lokallaget  

Årsmøtet kom med forventninger om aktivitet i lokallaget. Styret planlegger nå et enkelt sosialt arrangement i andre halvdel av september. 29. oktober vil det bli en regional medlemskveld på Raufoss. Begge deler kommer det nærmere informasjon om.

Ungseminar for medlemmer under 36 år foregår 25.-26 september.

TV2 kurs for tillitsvalgte er lagt til 16.-17. oktober.

I skrivende stund er ikke datoer for medlemskveld barnehage fastsatt. Vi må også arbeide for et tilbud rettet mot pensjonistene!

Lokale lønnsforhandlinger

Det sentrale oppgjøret i vår la opp til lokale forhandlinger for alle ansatte denne høsten. Potten som alle i kapittel 4 (de fleste med ordinær jobb) skal del er på om lag 2,4 millioner kroner. Lokallaget har et forhandlingsutvalg og jobber i tillegg med dette i styret. Vår lønnspolitikk bygger på gruppekrav og lite individkrav. Det er også helt klart at arbeidsgiver har en lønnspolitisk plan som skal bidra til å gjøre det forutsigbart i forhandlingene.

De fleste kjenner til hovedelementene vi forhandler ut ifra når vi setter opp grupper innen vår medlemsmasse. Det er pedagogisk leder, kontaktlærer og noen konkrete funksjoner. Dessuten har man i Søndre Land en noe unik løsning med framforhandlet tillegg for noen høyskoleutdannede grupper, de med tre og fire år høyere utdanning.

I styret og forhandlingsutvalget ser vi at enkelte medlemmer ikke kommer inn i noen av disse gruppene. Vi har også medlemmer som ikke faller inn i de største gruppene av personale i barnehage og skole.

Medlemmer som måtte kjenne på et ønske om at det i lokale forhandlinger fremmes et individuelt krav kan melde inn dette til HTV innen 23. august. Vi minner om at det også er mulig å be om særskilt forhandling resten av året om man oppfyller kriteriene for det etter Hovedtariffavtalen 4.2.2.

For ledermedlemmer og rådgivere er det egne regler angående de lokale forhandlingene.

Lokallaget i året som ligger framfor oss

De som var på årsmøtet, vil huske at det kom opp som tema at styret sammensetning fikk en noe smal representasjon i år. For det første må lokallaget, medlemmene og valgkomiteen arbeide med dette for å oppmuntre til å stille til valg neste vår.

Gjennom året blir det viktig at klubbene og lokallagsleder / hovedtillitsvalgt har god kommunikasjon. Det betyr at vi må møtes, være flinke til å sende eposter og informere hverandre. Det betyr også at medlemmene må være flinke til å støtte opp under sin plasstillitsvalgt og arbeidet i egen klubb. De som ikke er tilknyttet en klubb må gjerne henvende seg direkte til lokallagsleder / HTV.

Utdanningsforbundet er lik det som skjer ute på arbeidsplassene, ikke det som skjer på kontoret inne i Oslo, eller Hamar.

La oss ønske hverandre lykke til nå ved oppstart av et nytt og spennende år!