- Startside
- Fylkes- og lokallag
- Innlandet
- Utdanningsforbundet Søndre Land
- Nyheter
- Veien videre etter årsmøtet
Veien videre etter årsmøtet
Årsmøtet til Utdanningsforbundet Søndre Land vedtok retningslinjer for arbeidet i kommende periode. Vi har noen år holdt oss til et sett med kulepunkter, lokallaget er lite slik at aktiviteten må dimensjoneres deretter. Styret merker seg med at det har kommet tilføyelser de siste to årene, og derved flere forventninger.

Veien videre etter årsmøtet
Publisert: 23.03.2023
Årsmøtet til Utdanningsforbundet Søndre Land vedtok retningslinjer for arbeidet i kommende periode. Vi har noen år holdt oss til et sett med kulepunkter, lokallaget er lite slik at aktiviteten må dimensjoneres deretter. Styret merker seg med at det har kommet tilføyelser de siste to årene, og derved flere forventninger.
Vi kommer også til å møte nye forventinger etter landsmøtet. Kanskje noen av våre innspill blir tema 6.-9. november?
I tillegg er tidene krevende med tanke på lønnsutvikling. Ved utgangen av året må det også være på plass ny sentral arbeidstidsavtale for både barnehage, SFO og skole. Uten tvil vil dette også bety lokalt arbeid med drøftinger, tolkninger og tilpasninger.
Integrering, inkludering og tilrettelegging krever godt samarbeid, gode nettverk og integrerte tjenester som ser hele oppvekstsektoren under ett. Barnehagen og skolen lever ikke i sitt eget univers. Laget rundt barnet og eleven inneholder et bredt spekter av fagfolk og tjenester, de bør fungere sømløst og gjerne på en slik måte at tjenestemottakere med omfattende behov ikke må forholde seg til et helt kobbel med mennesker. Et økende antall voksne med behov for opplæring etter integreringsloven for å komme raskt i gang med en ny hverdag i Norge stiller også krav til et lag rundt den voksne med norskopplæring, samfunnskunnskap, arbeidstrening og ikke minst forstå og delta i det tilbudet barna deres får i barnehage og skole.
Våre ledere møter også stadig større krav. Kjernen i arbeidet er selvsagt det pedagogiske tilbudet for lek, læring og utdanning. Men administrasjon, internkontroll, uklare eller urealistiske rammevilkår og for lite tid til pedagogisk ledelse sliter på lederne.
Årsmøtet behandlet seks innmeldte saker, fem av dem er sendt videre til fylkesårsmøtet. Vi har en bekymring for flyktningbarnas situasjon uavhengig av hvor de måtte komme fra. Vi ønsker å fronte ledernes situasjon. Sammen med anslagsvis hundre andre lokallag har vi meldt inn en sak angående bruk av privat utstyr til digital kommunikasjon, mobiltelefonproblematikken. Lærere som grensesetter kommer opp i krevende situasjoner, hva kan Utdanningsforbundet gjøre for å styrke og støtte? Vi mener også at våre yrker vil framstå mer attraktive om de lønnes bedre. Lokalt vil vi følge opp IKT-situasjonen.
Retningslinjene for arbeidet i lokallaget består av seks avsnitt. Styret står ansvarlig for å nå disse målene. Samtidig bør medlemmene tenke gjennom hvordan klubbene og den enkelte kan bidra og skape engasjement. Vi er en forening!
Lokallaget skal arbeide for medlemmenes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår
Som nevnt innledningsvis kommer det til å skje en del fra sentralt hold gjennom året, men slik vi kjenner det lokale selvstyret og partssamarbeidet, kommer det til å være lokale drøftinger og forhandlinger. Klubbene må komme med innspill, men for at det skal fungere må vi ha god tillitsvalgtopplæring.
Vi har et forhandlingsutvalg som forbereder seg godt om det blir et lokalt tillegg ut over sentralt oppgjør.
Arbeidsvilkår er mer enn arbeidsplan og vaktplaner. Temaet vold, trusler og trakassering får en del oppmerksomhet for tiden, her må vi fortsette arbeidet! Emosjonell belastning som en del av stressutfordringene sammen med nok grunnbemanning er et annet viktig område. Forløsende prosesser som kunne forebygge sykefravær må utforskes. Det er flere spennende programmer for å redusere sykefravær. Men her holder det ikke at styret gjør vedtak, prosessene må skje ute i avdelingene!
Lederne trenger stadig oppdatering i nye avtaler. Sammen kan vi få til gode lokale løsninger! De trange rammene utfordrer budsjettene. Lederne har styringsrett, men mer enn noensinne blir det viktig at vi sammen etterstreber rett anvendelse av lov, forskrift og avtaleverket. Fra nyttår har en ny lov skjerpet straffeansvaret for lederne. Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Grovt lønnstyveri straffes med opptil 6 år.
Arbeidsgiver har et helt klart ansvar for opplæringen av lederne, men vi erfarer at mange ledere nyter godt av opplæring gjennom Utdanningsforbundet. Viktig er det å understreke at vi på ingen måte ser på våre ledere som tjuvradder, men lovendringen har kommet etter avsløringer flere useriøse bransjer. Fagforbundet foreslo at lønnstjuveri burde være forbud, og nå har vi fått Europas første lov. Lovendringen understreker også at den enkelte ansatte og tillitsvalgte må hjelpe til å holde høy standard. Vi gjør det ikke lettere for lederne ved selv å ha et frynsete forhold til avtaleverket! Vi må sende arbeidsplasstillitvalgte på kurs og avholde nettverksmøter lokalt for våre arbeidsplasstillitsvalgte.
Medlemsmøter for barnehagelærere er et virkemiddel for å snakke sammen om saker som opptar gruppa. Lederforum gir våre ledere et uformelt rom for å snakke med sin tillitsvalgt om saker som opptar dem.
Pensjonistenes vilkår blir i høy grad bestemt av sentrale avtaler og lover. Det blir spennende å se hva landsmøtet vedtar om pensjonistenes rettigheter og påvirkningsmuligheter i Utdanningsforbundet de neste fire årene.
Vi må være bevisst på at de sentrale tillitsvalgte ikke kan vinne en lønnskamp for oss om ikke medlemmene landet rundt først er med på å bygge mandatet de skal kjempe for. Det betyt at vi også lokalt må følge opp med informasjon og innhenting av innspill. Det betyr at vi må løfte fram budskapet fra Unios sjefsøkonom Erik Orskaug: Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser for tredje år på rad at ansatte i kommunene har lavere lønnsvekst enn industrien. Det samme gjelder for de ansatte i staten hvis tillegg knyttet til økt øvingsaktivitet i forsvaret holdes utenom. Videre viser tallene at lærerne har hatt lavest lønnsvekst både de tre siste årene og samlet for de ti siste årene. Orskaug peker på at frontfagsmodellen nå framstår svekket og at det er et stort likestillingsproblem, en verdidiskreminering som KS vedlikeholder!
Lokallaget skal arbeide for våre fagforeningsrettigheter og synliggjøre lærernes profesjon
Finner vi en felles forståelse for hva som kjennetegner vår profesjon? Eller har den blitt så utvannet over tid at vi knapt selv vet? SNL definerer et fag slik: Fag er det samme som et område, en gren eller et felt av menneskelig kunnskap. Hva vokser på “vår gren”? Mange vil mene at det er en del utskudd og snyltevekster. Skal læreren i barnehage og skole lykkes med sitt fag, må det være greit å si nei når det presses på med arbeidsoppgaver som ikke ligger til vår profesjon. Blir jeg egentlig en bedre lærer om jeg også setter sprøyter på elever?
Det kan være aktuelt med ulike former for arrangement, eller deltakelse lokalt for å markere oss, og så i “fredstid”. Det er lokalvalg dette året, og styret må vurdere måter å påvirke både politikerne og innbyggerne.
Lokallaget skal delta aktivt i utviklingen av skoler og barnehager i kommunen og styrke laget rundt barnet / eleven
Regjeringen Støre har utbasunert at det er tillitsreform i landet. Arbeidsgiversiden ved KS følger opp med sin egen innfallsvinkel til tillitsreform, lokalt selvstyre er viktig! Utdanningsforbundet støtter seg på uttalelser fra regjeringen og egen utdanningspolitikk og mener at tillitsreformen medfører lokalt eierskap til utviklingsarbeidet. Det må skje nedenfra, ute i avdelingene og med bakgrunn i profesjonens behov. Mange aktører vil mye på vegne av oss, og vi må kreve at våre analyser blir hørt. Politikerne trenger styringsinformasjon når beslutninger skal tas. Det kvalitetsvurderingssystemet som nå foreligger har et begrenset syn på kvalitet, samtidig som oppdraget er veldig bredt. Vi må bidra med informasjon og stille krav. Styret kan henvende seg til politikerne, og lokallagsleder holder dialogen med administrasjonen.
Lokallaget skal være en aktiv deltager i den politiske debatten om utvikling av offentlig sektor og økonomien i denne
Som nevnt ovenfor er det lokallagsleder og styret som særlig kan påvirke politisk. Styret må følge opp ved innspillsrunder og høringer i lokalsamfunnet. Vi ser også hvordan sentrale politikere bruker lokale eksempler i sine innlegg, så en offensiv åpenhetskultur blir viktig. Ved Regionkuret har vi arbeidet med ytringsrett som tema.
Sivilombudsmannen setter bra ord på at dette er en måte å styrke demokratiet: Arbeidstakere vil ha en særlig innsikt i spørsmål som berører deres arbeid, både gjennom faglig kunnskap og tilgangen til informasjon som arbeidsforholdet fører med seg. Deres rett til å ytre seg på egne vegne, vil kunne bidra til å motvirke og avdekke ulovlige eller kritikkverdige forhold. For ansatte er ytringsfriheten også nært knyttet til allmennhetens rett til innsyn i offentlig virksomhet. Selv om arbeidstaker har en lojalitetsplikt til arbeidsgiver, betyr ikke det at arbeidsgiver har fri rett til å sanksjonere eller regulere ytringer framsatt av ansatte på egne vegne.
Å ytre seg er kanskje det mest krevende, særlig når det er behov for kritikk eller å avsløre problemer. Men i felleskapet som en arbeidstakerorganisasjon representerer, står vi sammen om å fronte slike saker. Dette krever god behandling, og så må vi huske å feire positive saker innimellom!
Lokallaget skal jobbe for å beholde og rekruttere medlemmer, blant annet ved å arrangere sosiale arrangementer på tvers av avdelinger
Fagforeningsbevisstheten er høy i vår sektor, medlemsandelen er imponerende. Klubbene er det viktigste nivået i organisasjonen. Travle og engasjerte medlemmer har mange jern i ilden, også på fritiden. Det ligger også til oss å ta vare på familien. Av og til må vi sette av tid til å samles uformelt. Det er positive signaler om å delta på sosiale medlemskvelder. Vi får se hva vi klekker ut, innspill og ønsker er velkomment!
Lokallaget skal jobbe for å øke fagforeningsbevisstheten hos medlemmene
Lærerstreiken var en god øvelse i å reise seg sammen. Samtidig kan man bli motløs når arbeidskampen ikke gir ønsket resultat. Som nevnt på årsmøtet opplevde lokallagsleder et godt engasjement om lærerstreiken. Vår fagforening regner barnehage og skole som integrerte deler i utdanningssystemet. Vi må beholde bevisstheten om at vi løfter hele grena, for å bruke bildet ovenfor. Vi arbeider med barn med ulik alder, og opp mot ulike lovverk, men etikken og pedagogikken flyter i hverandre, særlig i en kommune hvor de aller fleste barn får sitt tilbud fra en offentlig skoleeier og barnehagemyndighet med hovedvekt på offentlige barnehager.
Kommende styreperiode
Lokallagsleder har nå fått et par år på baken, og vi går forhåpentlig vis inn i mer forutsigbare tider. Leseren av denne teksten har kanskje innspill til styret. Ta kontakt med en styrerepresentant eller din klubbleder! Bli med på å forme arbeidet i lokallaget! Vedlagt finner du resultat fra valget.