Lærerstreiken pågår.
–Kan det virkelig være rett å gi de mest erfarne lærerne minst?
Som kjent er Utdanningsforbundet og de andre store lærerorganisasjonene i streik. Steffen Handal varsler i media og via forbundets hjemmeside at streiken vil bli trappet opp, men han sier også at han har telefonen med seg hele tiden, slik at Tor Arne Gangsø fra KS kan ringe når som helst!
Vi får se, men streiken ligger an til å bli langvarig og fastlåst. De andre organisasjonene som kom i havn med sine forhandlinger i vår, har en klausul på reforhandlinger basert på oppgjøret med KS og Utdanningsforbundet.
Så lenge arbeidskonflikten pågår, og medlemmer streiker på vegne av oss er det viktig at vi støtter opp og er solidariske til de spillereglene som ligger til grunn. Selv om dette er en streik knyttet til lærerlønn, berører den barnehagene og andre ansatte i KS-sektoren for fulle.
Høsten er en hektisk periode i skole og barnehage, full av gode intensjoner, omtanke for det enkelte barnet og brennende ønsker om stadig forbedret undervisning for elevene. Vi er inne i en tid med omfattende skolereformer, og viktig utviklingsarbeid lokalt både i barnehage, skole og PPT.
Samtidig må vi gå i oss selv og reflektere om dette er høsten vi skal «gå den ekstra mila». I Bergen har 40 lærere streiket for våre rettigheter gjennom sommeren. Snart står flere lærere utenfor sin egen skoleport. Vi gikk virkelig «den ekstra mila» gjennom to år med pandemi, erfarne lærere ble en forankring og trygghet inn i hundretusenvis av hjem etter at statsminister Erna Solberg stengte skolebyggene og vi fortsatte med opplæringen digitalt.
For KS virker det likegyldig om det komplekse arbeidet i skolen løses av erfarne, kompetente lærere, KS har sådd tvil om det i heletatt er grunn til å ta lærerutdanning. Vi kan ikke finne oss i at vår profesjon degraderes i status og lønnsmessig. Langt over halvparten av landets lærere (uten Oslo) fikk en begredelig lønnsutvikling på 2,3-2,5 %.
Noe som er helt klart er at samarbeidet mellom partene på arbeidsplassen nå er sterkt begrenset. ATV skal ikke forhandle eller drøfte ut fra Hovedavtalen. Det ligger i begge parters interesse å følge dette prinsippet. Samtidig vil jeg understreke at saker knyttet til arbeidsmiljøloven skal gå sin gang.
Nå har altså arbeidet med å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene for en kvalitativ god tjeneste i kommunen stanset opp. Medvirkning og medinnflytelse har stanset opp. Vi må tåle at vi ikke har innflytelse på hvordan arbeidsplassen utvikles og arbeidsmetodene utvikles. En klok arbeidsgiver vil vente med de store sakene til vi igjen oppretter kontakten, risikoen for feil eller dårlige beslutninger ved det manglende partssamarbeidet bør være grunn nok til å bremse beslutningene!
I mellomtiden må vi fortsette å være ryddige og høflige, men selvsagt tydelige på at det ligger et stort ansvar hos arbeidsgiver for denne konflikten.
Jeg hadde en samtale med Turid Buan Øfsti, som deltok i forhandlingene sammen med Steffen, hun var også meget indignert og provosert over KS valg om å nedprioritere store lærergrupper. Den samme indignasjonen er det naturlig å kjenne på som arbeidstaker i en tid hvor prisene skyter i været.
–Kan det virkelig være rett å gi de mest erfarne lærerne minst?
Styrere og rektorer må få merke at KS gjorde et valg de bør angre på. Våre ledere igjen må la administrasjonene i kommunene merke at streiken har ringvirkninger. Så må rådmennene og politikerne melde opp i sine systemer at streiken skaper utfordringer. KS blir allerede utfordret fra Utdanningsforbundet på om de hadde ryggdekning for å nedprioritere lærerne. Etter hvert som barn ikke kommer seg på skolen, vil dette bli en mer akutt problemstilling å svare opp for myndighetene og arbeidsgiversiden.
Foreldrene vil neppe like at barna ikke kommer i skole under streiken, men skal kommunen tilby skole må det også være lærere i skolen i årene som kommer!
Jeg kommer tilbake med mer informasjon så snart jeg kan. Utdanningsforbundet holder tilbake informasjon så lenge som mulig for at ting ikke skal lekke, streik skal være ubehagelig og streikefaren i seg selv et uromoment i samfunnet.
Arne O. Walbye, lokallagsleder Utdanningsforbundet Søndre Land