Regionkurset for Gran, Toten og Land- kommunene med omtrent 70 tillitsvalgte hadde et variert program. Hurdalssjøen Hotell er et godt sted og samles. Vi er tillitsvalgte som representerer ulike deler av utdanningssystemet, og vi har nok mer felles enn hva som skiller oss. Regionkurset skal også være en god takk og motivasjon til de som tar på seg verv. Det faglige påfyllet skal komme alle medlemmene til gode.

Solveig Ose holdt et innholdsrikt foredrag om HMS i offentlig sektor, og peker på hvordan bransjespesifikke ulikheter gjør at jobbene vi står i slett ikke harmonerer med utgangspunktet for HMS-tankegangen. Denne har sitt utspring fra industrien, særlig fra 50 til 70 -tallet, en mannsdominert bransje med arbeid som var farlig knyttet til prosesser, handlinger og gjenstander som vi ikke har i barnehage og skole.

Som kjent utfører vi velferdstjenester hvor vi i stor grad forholder oss til mennesker. Ose er opptatt av at man må se på risikofaktorene i kvinnedominerte yrker. Ikke kvinners arbeidshelse. Ledere i vår sektor er veldig trent i å sette barnet i fokus. Kvalitet er nærmest synonymt med at barnet har det bra og elevene presterer. Ose sier at HMS og kvalitetsbegrepet ikke må slås sammen. Da klarer vi ikke å løfte opp svakhetene i systemet. Risikoforholdene må identifiseres, våre bransjer kjennetegnes med «langsomme ulykker» ikke plutselig skade. 

I privat sektor er det en selvfølge at; -det er bra for bedriften at de ansatte har det bra! Og privat sektor har erkjent at svakt HMS-arbeid gir høy turnover, høy uføregrad, lav produktivitet, mer tjenesteavbrudd, lav arbeidsmoral, spill av tid og høyt sykefravær.

Så kan man spørre seg om arbeidsgiver i offentlig sektor har sovet i timen. De ansattes helse og velferd på kort og lang sikt får samfunnsmessige konsekvenser som spres ut over et mangfold av de offentlige velferdsbudsjettene.

Vi kan snakke om akkumulert belastning som sentralt for å forstå risikoen i velferdstjenestene. Hvis den arbeidsfrie perioden ikke avlaster nok får den ansatte dårlig restitusjon. Da kommer man på jobb med litt for høye skuldre. Til slutt renner begeret over. Den siste dråpen kan være uforståelig liten, men nede i beholderen har det brygget seg sammen en svær og vanskelig overbelastning.

Utdanningsforbundet har ofte mandat til å utpeke verneombud på våre arbeidsplasser, dette må vi utnytte. Ose er opptatt av at i tillegg til den fysiske vernerunden, må vi tenke nytt og etablere en psykisk vernerunde. Til den må det ligge å gå gjennom prosedyrer og identifisere risiko for overbelastning.

Det er på sin plass å skille mellom tiltak som fremmer mindre belastende arbeidsmiljø på den ene siden og bøtende tiltak på den andre siden. Ose nevnte eksempler på programmer arbeidsgiver (kjøper og) setter i gang; helsefremmende arbeidsplasser, nærværsprosjekt, sunne organisasjoner og lignende. Men arbeidsgiver kommer seg ikke til roten for problemet.

Ose tok også opp hvordan arbeidsgiver har blitt en portvokter for de offentlige sykelønnsordningene, dette er et merarbeid, kanskje burde leder vært fristilt for heller å arbeide med rot-årsakene? Et godt sted å starte ville vært bedre opplæring i håndtering av avviksmeldinger. En risiko- og sårbarhetsanalyse der man også dimensjonerte risikofaktorene kunne avverget en del sykefravær. Erfarne ledere vet en god del om både sannsynlighet og konsekvens. Vi er nok alle sammen gode til å dekke over svakheter i systemet, spørsmålet er, vil noen takke oss for det?

Neste seksjon av regionkurset dreide seg om politisk påvirkningsarbeid. Utdanningsforbundet står for en likeverdig og inkluderende utdanning for alle. Vi opplever en offentlig fattigdom, hvor både de “enkle ressursene” eksempelvis timetall og lærertetthet blir utfordret. Disse faktorene lar seg ganske lett identifisere og bruke i debatten. Det som betegnes “sammensatte ressurser” er litt verre å ta opp til diskusjon, dette er spørsmål om hvordan vi organiserer undervisning, fordeling av tid til ulike oppgaver og lignende. I utgangspunktet kan vi tenke oss at et budsjett, så fremt oppgavene er likelydende i mengde og omfang, bare kan justeres ut fra den kommunale deflator. Så enkelt er det sjelden. Krav om nedskjæring, nye oppgaver som skal løses og statlige påfunn i kraft av vedtak, lover og forskrifter krever sitt av budsjettet. Vårt politiske påvirkningsarbeid handler om å få fram vårt syn om hvordan alt dette skal prioriteres og organiseres. Mye blir et spørsmål om penger. Det ligger i det profesjonsetiske mandatet å være vaktbikkje, vi må synliggjøre mangler og belyse svakheter. Til dette ligger god forståelse av lov- og avtaleverk. Det er mange lover, mange er også likeverdige, vi må ikke glemme arbeidsmiljøloven! 

En god grunn til at vi må jobbe politisk er hvordan lovverket bruker begrep som “forsvarlig”. Hvem er vel nærmere enn oss som står i det hver dag til å komme med en faglig vurdering av forsvarlighet?

Vi fikk også et innblikk i arbeidet som pågår i sentralstyret. Det forskes på PPT, særlig kunnskap og organisering. Sentralstyret peker på at bemanning er et problem, slik det er nå klarer ikke PPT å være så tett på som forventet. Pandemien bremset arbeidet med strategisk plan og lønnspolitisk plan. Det kommer et arbeidskrav om at lokallagene må jobbe med dette i klubb og årsmøte. For å revidere, må det meldes inn saker, da vil det forplikte om det som kommer med i dokumentet, grasrota kan og skal påvirke! Sentralstyret er også opptatt av trygge og helsefremmende arbeidsplasser.

I tillegg til delte møter, var det satt av god tid til temaet å ytre seg. Arne viste noen eksempler på tekster og fortalte om bakgrunnen for dem, virkemidler og målgrupper. Hvordan responsen på en ytring utarter seg er alltid spennende. Arne fortalte litt om hva som hadde skjedd i etterkant av egne ytringer og kom med eksempler på hvordan andre lærere som har ytret seg har fått reaksjoner. Arne understreket også at det er viktig at vi gir hverandre respons på ytringer. Det var god aktivitet mens kursdeltakerne skulle arbeide med utkast til egne tekster. Vi fikk også en interessant smakebit på flere tekster som viser ulike sider av hva som opptar oss i de ulike lokallagene og gruppene av tillitsvalgte.

Lenke til Ose: https://www.ks.no/globalassets/episerver-forms/solveig-osborg-ose.pdf