Tilgang til god opplæring

En internasjonal rapport om skolekvalitet Mending the Education Divide TALIS 2018  (Teaching and Learning International Survey) undersøker hva som skal til for å tette utdanningsgapet.

Tilgang til god opplæring er et av FN’s bærekraftmål og en grunnpilar i barnekonvensjonen. Dårlige eller uaktuelle ferdigheter begrenser muligheten for lønnsomme jobber og et rikt liv som voksen. Begrenset livskvalitet, helseutfordringer og redusert delaktighet i samfunnslivet henger også sammen med utdanning av for lav kvalitet. Dette er alvorlig.

Lik utdanning betyr ikke at alle elevene skal få like gode resultater, slår TAILS-rapporten fast. Nei, men alle elevene skal få samme mulighet, slik at forskjellen i prestasjoner ikke er drevet av faktorer eleven ikke kan lastes for. Eksempelvis foreldrenes yrke, bosted, morsmål og andre sosioøkonomiske risikofaktorer. Da må samfunnet ta noen grep.

Det store bildet i undersøkelsen som strekker seg over rundt femti land på flere kontinenter, viser at skoler i de mest utfordrende områdene generelt bemannes med de minst erfarne og minst kvalifiserte lærerne.

Et bredt syn på kompetanse

Rapporten ramser opp en rekke av publisert forskning som sier at; «A large body of research literature shows that teachers have a large impact on students’ outcomes». Men, så kommer det interessante; «Teacher impact is not limited to academic achievement or other cognitive outcomes either as there is now robust evidence that teachers can also raise students’ social and emotional skills». OECD ruller nå ut en handlingsplan, Education 2030, hvor et bredt spekter av menneskelige ferdigheter som trengs i framtidssamfunnet er formulert. Læreren skal helt klart bidra til å heve neste generasjons sosiale og emosjonelle ferdigheter.

Så skulle man tro at en TALIS-rapport om å tette utdanningsgapet kom opp med noen klare karakteristikker for en god lærer. Rapporten sier at sammen med rektorenes mulighet til å etablere effektive læringsmiljø, er lærerens kvalitet tydelig det viktigste skolen kan tilby eleven.

Hva er en god lærer?

Det er mindre enighet om hva som faktisk er en god lærer: «Identifying what precisely makes teachers effective is much harder and still an active strand of investigation. Recent literature has stressed the importance of teachers-students match in terms of teacher characteristics and teaching practices, and students’ characteristics and learning profiles ». Ulik undervisningsstil kan tjene ulike elevgrupper.

«The TALIS framework emphasises a number of practices related to instructional quality that have received much attention in the literature. Good teaching requires a well-managed classroom in which disruptions are minimised and learning time is maximised. Good teachers must be able to communicate in a clear and comprehensive way; they should help students gain a deep understanding of the subject by requiring them to evaluate, integrate and apply knowledge to solve problems; they should be able to provide effective support to students, listening to their needs, respecting their ideas, and encouraging them; they should provide constructive feedback through both formative and summative assessments. Effective teachers should also, of course, be competent professionals: they should possess and continue to develop appropriate content and pedagogical knowledge as well as affective and motivational competencies, and this knowledge should inform their teaching practices».

Sett i en norsk kontekst kjennetegnes grunnskolen som en fellesskole med lite segregering, kanskje bortsett fra i strøk hvor eiendomsprisene sorterer familiene effektivt i skolekretser. Det betyr at vi har et bredt spekter med barn i alle klasser, noe vi må ta høyde for når vi skal omsette internasjonal forskning til vår praksishverdag.

Vi som arbeider i skolen kjenner til hvordan dette utspiller seg internt i klasser, og at klassene på samme trinn kan ha ulike behov. Vi må også være dynamiske, kullet i år er neppe makent til kullet vi hadde forrige skoleår. Læreren må kunne spille på et bredt spekter av egenkompetanse, men søke inspirasjon gjennom samarbeid i kollegiet og faglig utvikling. Dette er essensen i måten kompetanseutvikling skal drives ifølge føringer fra Utdanningsdirektoratet.

Ti års erfaring må til, minst

TALIS-rapporten definerer en erfaren lærer som en med over ti års praksiserfaring. Ser vi på utvalget deltakere i den norske TALIS 2018, var 98,5% av respondentene lærere med godkjent utdanning som lærer. Vi kan derfor anta at rapporten omtaler lærer som utdannet og kvalifisert lærer ut i fra landenes kvalifiseringssystem, som selvsagt varierer.

Norge kan ikke bemanne klasserommene på slump!

Lærerkvalitet er en humankapital med knapphetsfaktor i Norge. Rett og slett fordi det ikke er nok lærere. Uten lærer gir det ingen mening å snakke om lærerkvalitet. Nå ser vi hvordan arbeidsgiversiden representert ved KS relativiserer hva det vil si å være lærer. Mange er innom skolen i en undervisningsstilling en kortere tid i et vikariat, eller jobber i årevis basert på en annen høyere utdanning, men uten å ha pedagogisk kompetanse og relevant faglig bakgrunn.

Kommunesektorens organisasjon skal slite lenge med å finne forskningsbasert dekning for at skolen er tjent med at en av fem som underviser barna ikke har lærerkompetanse. Som utdraget fra rapporten ovenfor viser, er det tvert om både ønskelig og nødvendig med erfarne lærere. I tillegg til rektorer som kan tilby effektive læringsmiljøer.

Hengemyr

De erfarne lærerne blir avspist med et smålig lønnstillegg. Den eneste grunnen ser ut til at KS vil finansiere lønnsutviklingen for de med kortest fartstid. Man kan forstå panikken ut i fra at KS over år har manøvrert seg ut i ei hengemyr, hvor lærerlønna ikke er konkurransedyktig i forhold til mange andre spennende utdanningsretninger og yrker.

Sekundært kan man tenke at KS har budsjettert lønnsmidlene fra skolesektoren til å finansiere omsorgssektoren. Men da styrer KS på vegne av skoleeier vekk fra et kvalitativt godt og forsvarlig offentlig utdanningssystem. –Hvem har i så fall gitt den ordren?

Samfunnet har bestemt at læreren skal ha en lang utdanning, dette virker å smerte KS. Hva tenker nasjonale politikere nå? Mange har nylig vært med på å vedta femårig lærerutdanning, og tilsynelatende alle politikere er opptatt av høy kvalitet i skolen.

Atten års ukultur

Signalene lærerne får er mildt sagt forvirrende, eller rettere sagt alt for tydelige. Gjennom atten år med KS som forhandlingsmotpart har vi ikke sett en nasjonal mobilisering for lærerens personlige vilkår. Så lenge vi lever i et marked, vil også lærerne titte i pengepungen innimellom og lure på om de har havnet på rett hylle.   

Kilde:

https://www.oecd-ilibrary.org/sites/92b75874-en/1/3/2/index.html?itemId=/content/publication/92b75874-en&_csp_=945d8addab827840c5ef1cdab2b01fd5&itemIGO=oecd&itemContentType=book#chapter-d1e3990