Resultatet er at vi i dag har lærere som automatisk har steget i gradene. I det kommunale lønnssystemet ligger nemlig innbakt en rest av det gamle kompetanselønnssystemet for lærere. Sykepleiere, ergoterapeuter og eksempelvis fysioterapeuter lønnes for treårig høyere utdanning så langt de ikke er tilsatt i en stilling som krever spesialisering ut over grunnkompetansen. I så fall havner de i boksen for stillinger som krever 4 år høyere utdanning. Dette gjelder svært få, og enda færre stillinger åpner for lønn basert på fem år eller masterutdanning. I årene som kommer vil det kanskje bli behov for sykepleiere med master, men trolig relativt få.

Selv ble jeg uteksaminert nest siste året med treårig høgskole, og forstod at det var like greit å bygge på til fire år før jeg søkte lærerjobb, da kunne jeg kalle meg adjunkt. Vi er mange som har bygget videre på denne kompetansen og derfor lønnes ut fra femårig høyere utdanning. I tillegg kan vi skilte med tjue til tretti års erfaring fra skoleverket!

Slike medarbeidere skulle man tro arbeidsgiver satte utrolig pris på. Vi har gjort som staten ønsket, fylt på med videreutdanning og utvikle oss. Vi har holdt ut i tykt og tynt i en krevende arbeidshverdag med trange rammer. Da Erna Solberg stengte alle skolene tok det oss et par dager å etablere en ny form for skole ingen hadde erfaring med. Daglig tar vi hundrevis av beslutninger som berører barn og unge i sine mest formbare år. I tillegg viser det seg at arbeidsgiver ikke klarer å skaffe nok av oss. Mange steder må skoleeier la rektorene bruke andre enn lærerutdannede fagfolk til viktig undervisning!

Det siste tiårets politiske oppmerksomhet på kompetente lærere gav meg tro på at nå skulle vi endelig bli husket i lønnsoppgjøret. Jeg har følt meg snytt hele veien siden KS tok over forhandlingsansvaret. Vi som er skikkelig erfarne husker skolepakkene som regjeringen kom med rundt årtusenskiftet. De to pakkene kom fra staten som et svar på lærermangel. Lærerne gikk med på ordninger som økte arbeidsbyrden, blant annet en time mer undervisning per uke. Men da KS tok over forhandlingsansvaret gikk det ikke lenge før de begynte å spise av «de høytlønte» lærernes lønnsmasse til gunst for andre ansatte i kommunen.

Nå sier KS at de har hentet sin legitimitet ute i kommunene

Høsten 2021 sendte KS ut et debatthefte, slik de pleier å gjøre, i forkant av lønnsforhandlingene. Da jeg så dette heftet brast håpet. De hadde laget et rent temahefte om utfordringene som venter kommunenorge innen helse og omsorg. Side opp og side ned ble politikere og administrasjon minnet om eldrebølgen alle vet kommer. Mot slutten av heftet spør KS; -tenker dere at det er noen spesielle som fortjener lønnsøkning neste år? Nå sier KS at de har hentet sin legitimitet ute i kommunene. Dette blir nesten like enkelt som å legge fram BRIO-katalogen til en toåring i starten av desember og spørre om hva han ønsker seg til jul. Tipper det øker sannsynligheten for en BRIO-leke!

Nå gjør KS et stort nummer av at de hever lønna for unge på vei inn i yrkeslivet. I dagens arbeidsmarked er det trolig ingen vei utenom. Men samtidig trikser KS med lønnsstigene, så egentlig får de unge bare sine egne penger «litt før». Det skulle ikke forundre om de neste ti årene vil KS føre en kiip lønnspolitikk siden de var så «rause» i år. Dessuten, KS har regnet seg fram til at det snart er lærer OVERSKUDD. Hvor raust er det da å tilby høyere startlønn til ei gruppe de knapt tenker de trenger å ansette? I internasjonal sammenheng har norske lærere en usedvanlig kort lønnsstige. Med endringene ansiennitet hvor de tre nederste trinnene er slått sammen står vi tilbake med en lønnskrakk.

Det rause rekrutteringsbidraget vil koste relativt lite

Om lag 25 % av de ansatte i kommunen er lærere, enda større er andelen i fylkene, slik at sektoren årsverk undervisning i offentlig sektor utgjør hele 34 prosent ( https://www.ks.no/fagomrader/statistikk-og-analyse/sysselsettingsstatistikk/stort-behov-for-nye-medarbeidere-fremover/ ). Og lærerne bringer med seg en relativt stor andel av lønnsmassen inn i regnestykket. Ifølge KS har jo ikke kommunene bedt om at lærerne skulle prioriteres i årets lønnsoppgjør. Derfor blir det en lett match å skyfle penger vekk fra lærergruppene for å oppnå andre mål. KS vil rekruttere nye medarbeidere, særlig i kommunene er oppgavene økende. –Med hvilken rett bruker KS lønnsmassen til de fylkesansatte lærerne til å løse utfordringer med å skaffe nok faglærte hender i hjemmetjenesten?

Hvis KS har rett i sine påstander er det lite turnover blant lærere, de blir i jobben og trives. Da er det også innlysende at det ikke er mange lærere som skal rekrutteres. Det rause rekrutteringsbidraget vil da koste relativt lite. En annen sak er at hvert år rekrutteres tusenvis av ansatte som skal gå på ettårskontrakter fordi de ikke er lærere. Slik sparer man store summer!

Siden det virker å være stridbart hvor stort omfanget er når det gjelder å bruke unntaksbestemmelsene for å ansette andre enn lærere til å undervise, må vi få et mye tydeligere dispensasjonssystem. I barnehagesektoren er det udiskutabelt at 1486 pedledere gikk på dispensasjon i 2020. Trolig bør dispensasjoner ved tilsetting i skolen administreres av andre enn kommunen selv, slik at nasjonale myndigheter ansvarliggjøres og informeres.

En helt annen sak er om den lønnspolitikken KS tilbyr erfarne lærere vil være nok til å beholde alle i arbeidsstokken. Vi har et opphetet arbeidsmarked i privat sektor, og mange arbeidsgivere kan ha bruk for lærerkompetansen. Uansett vil det være veldig spennende om mange nok unge velger lærerutdanning til å fylle etter for alle som gir seg av naturlige årsaker. De som skal velge masterløp får nok med seg atter en lærerstreik i beslutningsgrunnlaget sitt.

Det holdt altså ikke å videreutdanne seg, slik myndighetene ønsket, eller være en trofast arbeidstaker gjennom flere tiår. KS velger å gamble på at mange nok av oss ikke hopper av læreryrket. -Hvorfor skulle vi gjøre det denne gangen, når vi har stått gjennom så mange prøvelser med en vrien arbeidsgiver tidligere, liksom. Dessuten løper KS liten risiko, lovmakerne har latt bakdøra til klasserommet stå åpen.

Vi må få vite hvilke kommuner som ikke er villig til å sette pris på erfarne og kompetente lærere

Mange av oss erfarne lærere tror samfunnet kommer til å få den bakdøra i bakhodet når den slår tilbake. Vi er selvsagt opptatt av statusen for vår profesjon når vi problematiserer rundt denne urimeligheten. Men flere tiår med uro i skolen setter sine spor. Man kan med rette stille spørsmål ved om de unge som skal satse fem år studielån på en masterutdanning anser læreryrket som et seriøst yrke. Høsten du er ferdigutdannet og tropper opp på første lærerjobb gå du kanskje inn skoleporten sammen med en vikar som syv uker tidligere kastet russedressen!

NAV samler bransjetall til sin bedriftsundersøkelse. For undervisning i 2022 viser tallene at 29 prosent av virksomhetene innen undervisning oppgir å ha rekrutteringsproblem som skyldes få / ingen kvalifiserte søkere. Rett nok er det enda større rekrutteringsproblem innen helse- og sosialtjenesten. (fig 8 file:///C:/Users/igsaow/Downloads/22-02-Bedriftsunders%C3%B8kelsen.pdf) Men da må vi også huske på at dette er en mye mer sammensatt gruppe hvor en relativt liten andel har like høy utdanning, eller går i jobber som krever like høy kompetanse som dagens grunnskolelærere og lektorer.

Tiden er inne for at kommunene i Norge tar sitt ansvar for vilkårene i utdanningssektoren. Historien viser at byråkratene i KS ikke mestrer denne oppgaven. Landets ordførere må derfor på banen. Vi må få vite hvilke kommuner som ikke er villig til å sette pris på erfarne og kompetente lærere.