I den franske valgkampen lanserte president Emmanuel Macron en plan for økt lønn til lærerne koblet opp mot nye krav angående arbeidsoppgavene. Jeg er glad jeg ikke arbeider i et land hvor lønnsnivået utmåles av presidentkandidatens stressnivå i valginnspurten.

Norge har valgt en helt annen ansvarsfordeling hvor lokalsamfunnet har høy grad av selvstyre over skoletilbudet. Staten overdro lønnsforhandlingen til kommunesammenslutningen KS i 2004. Fra gjenoppbyggingstiden hadde staten ansvaret for lærerlønn siden 1948, men lokal økt handlefrihet og et moderniseringsprogram styrket kommunen som arbeidsgiver.

Gjennom de snart tjue årene som har gått siden kommunalisering av skolen har vi også sett hvordan nasjonale myndigheter kommer med klare føringer og forventninger. Et av de viktigste grepene Stortinget har tatt er å vedta at lærere skal ha en lang utdanning og høy kompetanse. Som gruppe er lærere generelt høyere utdannet enn mesteparten av de andre ansatte-gruppene i kommunal sektor som deltar i de sentrale forhandlingene. Anslagsvis 90 prosent av de som lønnes ut fra femårig utdanning i kommunene er enten adjunkt eller lektor.

President Macron må stå til rette for utviklingen i den franske skolen. I Norge er det ikke like lett å plassere ansvaret. Det påvirker de strategiske avgjørelsene som tas når kommunene bruker lønn for å belønne, rekruttere og beholde arbeidskraft.

Nå har vi fått et lønnsoppgjør hvor mange sier seg fornøyd, også i offentlig sektor, man brøt så vidt frontfagsramma. Det blir spennende å se hvordan lokal lønnsdannelse påvirkes i privat sektor hvor mange bedrifter går godt. De tre store lærerorganisasjonene er slett ikke fornøyd. Det er varslet streik. Grunnen er en veldokumentert mindrelønnsutvikling.

Kommuneoppgjøret sprengte frontfagramma, men lærere med lang utdanning og erfaring får minst i de sentrale forhandlingene. Sånt blir det bråk av fordi denne trenden har fulgt disse lærerne i atten år siden KS tok over forhandlingsansvaret. Det blir derfor en mager trøst at de relativt få nyutdannede tilgodeses med et greit oppgjør. Hovedtyngden av lærere forblir lønnstapere!

KS mener at de har fått råd fra landets kommuner som tilsier at lærerne ikke skulle prioriteres ved årets lønnsoppgjør. Dette ifølge forhandlingsleder Tor Arne Gangsø som på vegne av KS møter kritikken fra lærerorganisasjonene.

Siden KS har fått disse rådene fra kommunenes administrasjoner og politikere må en spørre seg om kommunene er sitt ansvar for skolene bevisst. Stortinget har bestemt at våre skoler skal bemannes med høyt utdannede lærere. Kommunene evner ikke å sette pris på kompetansen!

Utdanningsforbundet støtter myndighetenes forventning om at lærere skal ha høy kompetanse. Utdanningsforbundet problematiserer også smutthullet i opplæringsloven som gjør det mulig å ansette folk helt uten lærerkompetanse til å undervise. Det er også illevarslende at KS i debatten ser ut til å fremme et syn om at det bør være flere veier inn i læreryrket. Med et slikt syn uthuler de lærerutdanningen og yrket.

Mest skremmende er at unge studenter virkelig må spørre seg om poenget med å satse fem år med studielån for å kvalifisere seg til et yrke hvor de risikerer å konkurrere om jobbene med amatører. Dette er en konkurranse som helt klart bidrar til å presse ned lønnsnivået. KS fastholder at det ikke er lærermangel i Norge. Arbeidsgiversiden skyggelegger at alt for mange av de som står i klasserommet ikke er lærerutdannet. I norsk skole kan rektor med loven i hånd sette en nittenåring til å utføre begynneropplæring i lesing med seksåringene. Dette til tross for at myndighetene har rigget lærerutdanningen slik at man studerer i fem år for å bli kvalifisert til å undervise seksåringene.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal reagerer sterkt på at KS nok en gang nedprioriterer lærerne. KS dekker seg altså bak at de har fått råd fra kommunene. Rådene bygger på den årlige innspillsrunden som starter med at KS distribuerer et debatthefte. Heftet for 2022 dreier seg i hovedsak om demografiutviklingen og problemstillinger knyttet til økt tjenestebehov innen helse og omsorg. Lokalpolitikerne har et stort ansvar for å lykkes også i denne sektoren. Det er slett ikke rart at KS får svar som vektlegger disse problemstillingene når de sender ut et temahefte om helse og omsorg.

Samfunnskontrakten er brutt i skolen, politikernes fagre ord er kun veiledende!

Vi må heller ikke komme dit at en sykepleier med treårig høgskole erstattes med nittenåringer uten spesifikk fagkompetanse til å gå nattevakt alene på et gamlehjem. En slik nattevakt ville trolig resultere i en bunke med avviksmeldinger. Samtidig kan elever gå år etter år i skolen uten at læreren er lærerutdannet, men skoleeier stilles ikke til vegg på noen måte. Samfunnskontrakten er brutt i skolen, politikernes fagre ord er kun veiledende!

Direktør Lasse Hansen i KS skrev i november 2015 et innlegg med tittel «kompetanse er mer enn studiepoeng». KS var i 2015 mot nye kompetansekrav for lærere. Hansen har selvsagt rett, kompetanse er også erfaring. Norsk skole har en grunnstamme av godt utdannede lærere med mye erfaring etter mange år i skolen. I lønnsoppgjøret 2022 tilbød KS denne gruppen lærere et lønnsoppgjør under frontfagsramma. KS setter ikke pris på erfaring.

Siden KS i dialog med kommuneadministrasjon og lokalpolitikere ikke har evnet å ta opp situasjonen i skolen må lærerne fronte sin sak selv.  Jeg ser for meg to fronter. Sentrale myndigheter må regulere mye strengere rundt bruken av ukvalifiserte til å utføre undervisning, slik det er nå lønner denne praksisen seg for kommunene når opp til 1 av 5 lærere lønnes som vikar. Ovenfor kommunene vil det nok en gang være behov for en streik for å fortelle om misnøyen. Lokalpolitikerne må forstå at de har tatt på seg et felles ansvar på tvers av kommunegrensene for opplæringen av barna i Norge, de kan ikke skylde på Presidenten. Denne streiken kunne vært unngått!

Det vil ikke komme noen president med gullbukser og spre sedler til lærerne i Norge. Samtidig bør foreldre og andre med blikk på framtida tenke gjennom hvordan de oppfatter at samfunnskontrakten er oppfylt. Kan politikerne si at de satser på skole samtidig som lønna til trofaste, høyt utdannede og godt erfarne lærere dumpes?