Profesjonsetikk og yrkesstolthet betyr mye og omtanken til barna ligger til grunn, man har et brennende ønske om å bety noe for barna! Relasjoner og følelser er en viktig del av yrket, og preger en selv etter at arbeidsdagen er omme. Allikevel er det tider da man spør seg om det er dette man vil. Da dukker det opp betraktninger om hvordan bemanning, helsespørsmål, jobbnærvær og muligheten til å stå yrkeslivet ut i barnehagen henger sammen.

Hovedtemaet for møtet var bemanning og fordeling av oppgaver, vi drøftet også SFS 2201, om det er ønsker for endringer når arbeidstidsavtalen i barnehage skal revideres. Lokalt utviklingsarbeid, slik myndighetene legger opp til, aktualiserer utfordringer rundt bemanning og tidspress. -Hvem er i barnegruppa når pedagogen er på kurs?

Åpenbare bemanningsutfordringer setter press på de som skal velge mellom å bemanne i barnegruppa, eller drive utviklingsarbeid. Dette illustreres med at folk blir tilbakekalt og snur midt på Vardalsåsen. Det er selvsagt gode intensjoner og faglige begrunnelser for at barnehagepersonalet skal videreutvikle seg. Ett ledd i utviklingen er å oppnå bedre systemforståelse, slik at man utnytter kapasitetene i hele systemet, laget rundt barnet. Paradokset blir at de som designer kompetanseutviklingen neppe kan ha god nok kjennskap til barnehagens utfordringer, de trenger systemforståelse om systemet!

En kan jo bare gjette på hvordan et haltende utviklingsarbeid legger byrder på skuldrene til de ansatte.

Barnehagene har sin kultur og sitt særpreg. Hvordan plantiden tas ut løses ulikt, det er interessant å registrere at ordningen med hel plandag fungerer godt og oppleves som å få ro til det viktige arbeidet. Medlemsmøtet kommenterte noen utfordringer, men også forslag til løsninger på disse.  Her kom vi også inn på hvordan ny arbeidstidsavtale kan bli bedre tilpasset behovene i vår tid. Den bør åpne for mer samarbeidstid både mellom pedagogene og med øvrig personale. Selv om man kunne ønske mer plantid, er det en erkjennelse om at det gir nye utfordringer med bemanningen.

Med de utfordringene som beskrives angående kompetanseutvikling, og at slikt utviklingsarbeid kommer til å prege barnehagene i framover jfr NOU 22:13 «Med videre betydning», må en komme fram til ordninger som fungerer bedre for det totale arbeidet det forventes pedagogene skal løse. Det blir også spennende å se hvordan de ansatte får være med og forme utviklingsprogrammet med analyse av hva som trengs på «gølvet».

Medlemmene tok også opp typiske tidstyver, både av praktisk art, ved bygningsmassens organisering og hvordan uteområdet fungerer til lek og læring. Sum av uhensiktsmessige løsninger som svekker muligheten til effektiv drift styrker opplevelsen av at bemanningen i barnehagen er for trang.

24 unger i barnegruppa og fire voksne virker å være en god bemanning. Ei slik gruppe bør gjerne deles i mindre partier for å gjøre dagen mer håndterbar, også for barna selv. Man møter raskt utfordringer med mindre partier, da det bare i teorien er fire voksne til stede samtidig.

Grunnbemanningen må ses i sammenheng med barnas oppholdstid. Sett i lys av kompleksiteten og kravene til alle oppgavene som skal løses hadde 1-2 flere ansatte gjort at hverdagen ville gått bedre på skinner.

Det siste året har løpende opptak blitt gjennomført i tråd med politikernes ønske om at Søndre Land skal være en attraktiv kommune. Løpende opptak betyr også løpende tilvenning som gir merarbeid.

«Godt nok» er altså ikke godt nok for ambisiøse barnehagelærere.