Handlings- og økonomiplan 2023-26 med budsjett 2023

Angående barnehage og budsjettforslag fra posisjonen ved partiene AP, SP, SV og Bygdelista

Utdanningsforbundet merker seg at posisjonen vil prioritere løpende opptak med 900 000 kr. Vi er glad for at forslaget tilfører friske midler til satsningen. Erfaring viser at løpende opptak gir en del merarbeid i barnegruppene. Barn som allerede er i gruppene skal også ha det trygt og godt mens ansatte følger opp nye barn på veg inn i gruppa.

Overgangen barnehage og skole er allerede et fokusområde i den systemiske tenkingen. Det er gjort noen små forsøk på å styrke overgangen, erfaringen er at knapphet på ressurser hemmer de gode intensjonene. Det må tilføres nye lønnsmidler for et slikt prosjekt, det er ikke lett å se hvordan overgangs-stillingen samtidig kan være en del av ordinær bemanning i barnegruppene og klassene.

Utdanningsforbundet mener posisjonen må formulere vedtaket om prosjekt for overgang barnehage – skole slik at tjenestene selv kan forme prosjektet videre. Det er flere modeller som kan være aktuelle. Utdanningsforbundet mener politikerne må ha tillit til at lederne i tjenesten kan foreta kloke valg om metoden for å styrke overgangen.

Utdanningsforbundet ser at det blir gjort interessante forsøk om økt grunnbemanning, eksempelvis i Tønsberg. Kort fortalt viser det at kvaliteten på tjenestene øker og avdelingene blir mindre sårbare for fravær til samarbeidsmøter, kurs og sykefravær. Et annet argument for økt grunnbemanning er styrket bemanning morgen og ettermiddag. Tidsstudier viser at bemanningsnormen kun er oppfylt en brøkdel av barnehagens åpningstid.

En midlertidig utvidelse av antall barnehageplasser i Søndre Land kan bli løst med utebarnehage. Utebarnehage er et spennende tilfang. Samtidig stiller det andre krav til arbeidsmiljøet til de ansatte. Utdanningsforbundet ber om at fasilitetene blir gode, selv om tilbudet planlegges å være kortvarig.

Budsjettet må ta høyde for redusert makspris og gratis barnehage for tredje barn samtidig.

Skole

Grunnskolen er i stadig utvikling, dette fortsetter etter fagfornyelsen. Fremdeles er det behov for nye læreverk og andre former for læremidler. Forskning viser at motivasjonen daler med økende klassetrinn. Samfunnet stiller stadig strengere krav til tjenestene, samtidig opplever lærerne at vi er inne i en tid med mer individ- og rettighetsfokus. Skolene må ha midler til krydder i hverdagen, slik at en kan lage lokal profil, gjerne basert på overordnet del i læreplanen.

Vi kan like det eller ikke, men inkluderende praksis betyr merkostnader. Det stilles større krav til formell kompetanse, mindre bruk av assistenter og til hva som vektlegges i et tilfredsstillende tilpasset tilbud. På sikt kan det tenkes at nye måter å tilrettelegge vil gi innsparinger. Foreløpig er man i en lærende og utprøvende fase hvor også PP-tjenestene skal videreutvikles. Selve utviklingsarbeidet er tidkrevende. Utdanningsforbundet mener at kommunene har fått et økt ansvar på området. Det forplikter.

Budsjettet må ta høyde for fritak for foreldrebetaling 12 t/u for elever på 1. årstrinn i SFO. Regjeringens ekstra grunnskolemidler på 1 560 000 kr må komme fram til skolene.

Lederne

Utdanningsforbundet har en generell bekymring for ledernes situasjon i skole og barnehage. Lederspennet er stort. Som dette høringsinnspillet viser, ligger det store forventninger og forpliktelser til leder. Vi har en relativt ny barnehagelov og vi venter spent på ny opplæringslov. Internkontroll og mer administrative forpliktelser er økende oppgaver. Sett opp mot andre land er norske rektorer lite ute i skolemiljøet. Det trengs faglig ledelse og ledere med tid ute i barnehagen og skolen. Vi ber arbeidsgiver sørge for gode støttesystemer og rammer for lederne!

Kommunikasjon og andre digitale behov.

Utdanningsforbundet vil gjøre oppmerksom på at vi har bragt inn for administrasjonen en sak angående kompensasjon for bruk av privat mobiltelefon i tjenesten. Det viser seg at kommunens telefonreglement ikke dekker dagens faktiske bruk for mange av våre medlemmer. Administrasjonen har lovet en gjennomgang av regelverket våren 2023. Vi ber om at budsjettet tar høyde for utgiftene en slik kompensasjon vil utgjøre. Beskatning av EKOM-tjenester åpner for et årlig skattefritt beløp på 5000 kroner. Vi har en helt klar forventning om enten skikkelig økonomisk kompensasjon, eller at arbeidsgiver finner andre måter å tilby mobiltelefoner. Viktig foreldresamarbeid, og mange andre oppgaver foregår nå daglig takket være at ansatte bruker sin egen telefon vederlagsfritt. Dette kan ikke fortsette! Under dette ligger også et arbeidsgiveransvar angående personvern.

Flyktningsituasjonen

Søndre Land vil trolig ta imot mange flyktninger i 2023. Vi vet ikke alder på de som skal bli nye innbyggere i vårt samfunn. IMDI gir i 2022 integreringstilskudd på 189 000 kr per barn og i tillegg 27 100 kroner i barnehagetilskudd per barn 0-5 år. Utdanningsforbundet mener at god start i barnehage og skole er en viktig rettighet for flyktningbarna. Tilskuddene må i stor grad fordeles raskt til de tjenestene som skal utføre tjenester i forbindelse med bosettingen og integrering i samfunnet. God språkstimulering er viktig, det må bemannes for tidlig innsats. Barnekonvensjonens artikkel 3 om hensynet til barnets beste betyr ekstra mye for flyktningbarn i en sårbar livssituasjon. Utdanningsforbundet erfarer en situasjon denne høsten hvor vi mener barn helt klart ville hatt godt av en mye tettere oppfølging. Vi mener det ikke er riktig at barn som ikke behersker norsk får tilbud i barnegrupper og klasser uten at noen kan kommunisere med dem. Dette skjer nå daglig.

Voksenopplæringen står ovenfor et krevende år kapasitetsmessig. Utdanningsforbundet ber Søndre Land benytte integreringstilskuddet slik at undervisningen legges godt til rette for flyktningenes ulike behov. Integreringsloven stiller krav til at lærere som underviser i voksenopplæringen følger kravene til kompetanse som i angitt i opplæringsloven. Også her må man finne løsninger som gjør at tjenesten kan skaleres raskt etter behovet.

Utdanningsforbundet er bekymret for presset i helsetjenestene. Allerede kommer det informasjon om økende behov for de nylig bosatte. Det er grunn til å tro at barn og unge som kommer fra flyktningkriser vil ha store behov. Kanskje blir det lettere å gå i gang med en bearbeiding etter hvert som norskopplæringen letter kommunikasjonen? Vi har en god ordning med helsesykepleiere for barn og ungdom. Lærerstreiken satte et søkelys på store behov for helsetjenester for enkelte barn.

Tidlig innsats

Søndre Land var godt i gang med utviklingsarbeid for å fremme tidlig innsats for barn og unge allerede før pandemien. Vi gikk rett fra den krisen og inn i en flyktningkrise. Det stiller krav til kapasiteten i tjenestene. Barn i sårbare livssituasjoner krever tidlig innsats. Nå avdekkes det stadig nye grupper og flere barn som trenger støtte. Småbarn som trenger språklig stimulering kan nå gå i samme barnegruppe som barn uten norsk språk. Barn som har opplevd vold i hjemmet møter barn som har sett landsbyen sin bli lagt i ruiner.  Plan for forebygging i Søndre Land sier at barnehage og skole er gode forebyggende tiltak. Det er all grunn til å legge opp til et solid lag rundt barnet og eleven.

Kompetanseutvikling

Under hovedtariffoppgjøret 2022 ble man enig om å se nærmere på kompetanseutvikling. Partene i arbeidslivet har gått sammen om en ny veileder for lokal kompetanseutvikling. Der heter det at «ved politisk forankring vil også ressursbehov (økonomi, tid og andre vilkår) tydeliggjøres, og kan gi økonomisk handlingsrom for å gjennomføre læring og kompetanseutviklende tiltak i virksomhetene.»

En undersøkelse i forbindelse med fagfornyelsen i skolen viser at partssamarbeidet ikke blir godt nok utnyttet ved utviklingsarbeidet. Utdanningsforbundet ønsker at partene lokalt arbeider med kompetanseutvikling og ser det i sammenheng med lokal lønnspolitikk. Vi mener dette er svært viktig for å framstå som attraktiv arbeidsgiver. God kompetanseutvikling foregår som en integrert del av virksomhetens drift. Da må også leder få ressurser til å lede, delegere og gi rom for utviklingsarbeidet. Skal noen på kurs må det være andre til å steppe inn i barnegruppa og klassen.

Utdanningsforbundet mener at det er naturlig at dette skjer uten å gå på bekostning av plantid og bemanning i barnegruppa, eller lærerens kjerneoppgaver å undervise i klasserommet. Også her stilles det krav om økt økonomisk handlingsrom.

Enøktiltak – FNs bærekraftmål

Utdanningsforbundet merker seg at posisjonen kommenterer ansvaret Søndre Land kommune har for bærekraft. Dette må handle om mer enn billigere oppvarming av kommunale bygg!

Vi mener FNs bærekraftmål bør komme tydeligere fram. Mål 17 handler om samarbeid for å nå målene gjennom partnerskap. Undersøkelser viser at elevenes motivasjon daler med årene. Ekte partnerskap der elevene får bidra til bærekraft kan være et tiltak for en bedre skole og en bedre klode.

Mål 4 handler om god utdanning. FN-sambandet sier i sin analyse om Norge at: «Norge har mangel på kvalifiserte lærere og barnehageansatte. Selv om bærekraftig utvikling har blitt en viktig del av fagfornyelsen og den nye læreplanen i skolen, mangler fortsatt lærerutdanningen en tilpasset opplæring i hvordan man underviser i bærekraftig utvikling.» Utdanningsforbundet mener at Søndre Land kommune som lokal barnehage- og skolemyndighet har et ansvar for kvalifisert personell i barnegruppene og klassene lokalt, men også et medansvar nasjonalt.

Utdanningsforbundet mener lønn som virkemiddel må prøves for å rekruttere nok kvalifiserte. Seks år med mindrelønnsutvikling må stanse! Lærerstreiken 2022 aktualiserte dette, og vi ber om at arbeidsgiver ved kommunestyret tar opp mangelen på lærere i barnehage og skole med KS i forkant av mellomoppgjøret 2023.

Vi vil dele bekymringen fra UNICEF Norge om hvordan fattigdom påvirker barn: «Å vokse opp i familiefattigdom i Norge betyr ikke nødvendigvis at man ikke har råd til mat eller klær. Derimot kan det gjøre at barn vokser opp med følelsen av å være utenfor fellesskapet. På sikt kan dette gjøre at man mister tilliten til at samfunnet byr på like muligheter for alle.» En krevende økonomisk situasjon for mange familier denne vinteren forsterker bekymringen. Vi ser også at barn som vokser opp i fattigdom har større risiko for ikke få oppfylt sine rettigheter. Utdanningsforbundet er bekymret for levekårene i vårt lokalsamfunn.

Sykefravær

Utdanningsforbundet ønsker at partene arbeider sammen for å redusere sykefraværet i vår sektor. Vi mener det er god grunn til å bruke ny forsking på feltet hvor man ser på forhold i arbeidslivet, særlig i de kvinnedominerte yrkene. Gode HMS-tiltak her vil helt klart gjøre arbeidsplassene mer attraktive og ta ned emosjonelt og relasjonelt press som over tid bidrar til overbelastning og sykdomstilstander.

Generelt ligge sykefraværet i barnehage høyt med legemeldt sykefravær på 10,6 % i 2021. Dette er faktisk høyere enn i sektoren for helse og omsorg -yrkene! Tallene for Søndre Land gir også grunn til bekymring. Heltidskultur, lavere turnover, økt tilstedeværelse og en strategi for å legge til rette slik at flere står i jobb til et stadig senere pensjonstidspunkt må være sentrale arbeidsgiverpolitiske grep. Det er et stort arbeidskraftbehov i offentlig sektor. Skal vi som allerede er på jobb tåle mer og stå på lenger, må partene i arbeidslivet samarbeide og søke løsninger.

Lærlinger

Gledelige tall viser at stadig flere fullfører videregående opplæring på normert tid. Søndre Land kommune er en stor arbeidsgiver. Utdanningsforbundet oppfordrer til en offensiv holdning til lærlinger i kommunal sektor.  

Barnevern

Utdanningsforbundet ser at Gjøvik og Land barnevern har fått en ny økonomisk samarbeidsavtale. I tillegg beskriver tilstandsrapporten fra det interkommunale barnevernet en situasjon hvor det virker som man har mye bedre kontroll og utfører tjeneste med bedre kvalitet. Dette må tilsi at økonomien kommer under kontroll og vi får en mer effektiv og kvalitativt god tjeneste. Oppvekstreformen stiller krav til samarbeid mellom barnevern og de andre tjenestene. Nettverkene som utvikles i tjenestelinja i vår kommune er viktige for effektivt samarbeid. Arbeidsgiver må sørge for at de med roller i nettverkene får løst også denne oppgaven uten at det oppleves som krevende merarbeid oppå alt det andre. Loven sier nå at dette er sentrale arbeidsoppgaver.

Øvrig økonomi

Netto driftsutgifter til omsorgstjenester ligger høyt i Søndre Land, ca. 45 prosent, mot 38 prosent i KOSTRA 04. Utdanningsforbundet registrerer at det gjøres et arbeid for bærekraftige tjenester innen mestring og velferd. Samfunnet ruster seg for å ha råd til helsetjenester for stadig flere mottakere, mens pengesekken er begrenset. Vi ser også hvordan kommunenes organisasjon, KS, ønsker en dreining av budsjettene hvor de vil nedprioritere tilbud for barn og unge og styrke de helserelaterte tjenestene.

Utdanningsforbundet mener kommunene slett ikke kan gjøre et slikt valg. Som vist i dette høringsinnspillet stiller samfunnet store og økende krav til tjenestene våre medlemmer har tatt på seg å løse. Vi vil ha muligheten til å løse jobben vår godt. Vår sektor skal ikke finansiere eldrebølgen!

Mange av politikerne som sitter i kommunestyret er også medlem i et parti som kommer med nasjonale målsetninger i sine programmer. Det er partier som har stemt fram satsningene i norsk barnehage og skole. Slik systemet er lagt opp i Norge, må lokalsamfunnet finne sine løsninger og prioriteringer. Vi ser ikke noe parti som mener at barnehage og skole ikke er viktig.

Utdanningsforbundet Søndre Land ønsker lykke til i innspurten av budsjettprosessen.

Styret Utdanningsforbundet Søndre Land