På vegne av KS har Rambøll gjennomført en analyse av praktiseringen av SFS 2201særlig med henblikk på plantid. KS konkluderer ut fra rapporten at plantiden i barnehagen fungerer godt. Denne undersøkelsen ble publisert før koronatiden.

Så kom koronaen og kastet om på hverdagen. Snart vil vi vende tilbake til et normalisert samfunn. Barnehagelærere har utvist stor smidighet for å få hverdagen til å gå opp. Sykefraværet må nødvendigvis bli høyere for ansatte som jobber så tett på barn, og ikke kan benytte hjemmekontor. Det har påvirket bemanningsplanene som også bærer preg av kohortene. Langtidsplanlegging av arbeidstiden har vært vanskelig.

Der kunne dette innlegget stanset. Ved nærmere lesing av rapporten er de fleste konklusjonene basert på respons fra barnehageeier og styrer. I tillegg er det gjort noe intervju med barnehagelærere og ped-ledere.

Et av spørsmålene i rapporten dreier seg om hva som skjer når ped-ledere utfører sine oppgaver med plantiden. Undersøkelsen spør om det settes inn «vikarer».

Dette får meg til å undres over konsulentene hos Rambøll. Arbeidstidavtalen for barnehage sier: «Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere/barnehagelærere. Organiseringen av denne tiden fastsettes i samråd med det pedagogiske personalet.  Det er leders ansvar å sikre at dette arbeidet kan utføres som forutsatt, både individuelt og sammen med andre, og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende.»

Leder har ansvar for at disse arbeidsoppgavene utføres forsvarlig. Vi må betrakte plantid som ordinært arbeid innenfor ordinær drift. Å utføre arbeidsoppgaven plantid er ikke «å snike seg unna» like lite som det er noe man må skaffe en «vikar» for at avdelingen skal ha forsvarlig drift.

Dette er et eksempel på devalueringen av barnehagelærernes arbeid. Skal rammeplanen og alle andre krav og forventninger barnehagelæreren møter oppfylles, må det finnes tid og rom for skjermet kontortid. Vikarbudsjettet kan ikke brukes til å lappe sammen plantid!

Å utføre arbeidsoppgaven plantid er ikke «å snike seg unna»

I rapporten leser jeg videre at «Pedagogene og barnehagelærerne på småbarnsavdelinger forteller at de ikke får like dårlig samvittighet av å ta ut plantiden når det er stille og rolig på avdelingen som når det er urolig. Det fremstår derfor som en fordel å ta ut plantiden når barna sover, fordi denne tiden krever mindre voksenressurser. Samtidig påpeker flere at det også kan bli svært hektisk på småbarnsavdelingene når barna våkner og har behov for trøst, bleieskift og påkledning.»

Det forekommer meg at uro i en barnehage kommer og går lik sola i Bergen. Den gnagende dårlige samvittigheten når man har «sneket seg unna» uteaktiviteten, eller ser på klokka og vet at det er hektisk etter oppvåkningen, vinner gjerne på kort sikt. Samtidig forsvinner ikke bunken med oppgaver man skulle løst i plantiden.

Relasjonsarbeid og praktiske gjøremål i øyeblikket kjemper mot det profesjonelle åndsarbeidet som følger med yrkesutøvelsen.

Pedagogene sier at de gjerne vil ha mer plantid, samtidig er de realistiske på at det kan gå ut over tilbudet til barna, da det utfordrer voksentettheten. Den pedagogiske kvaliteten på barnehagetilbudet går ned i perioden det er færre voksne på avdelingen. Muligheten for at å bli sett og hørt når barna trenger det er dårligere, i tillegg til at det er mindre pedagogisk kompetanse i det gjenværende personalet, og derfor mindre pedagogisk aktivitet. Videre er også barnegruppen mer sårbar for uforutsette hendelser under plantiden med færre tilstedeværende voksne.

Leder for Barnehageopprøret, Palma Kleppe, mener at bemanningen må økes før plantiden utvides. –Bemanningsnormen og pedagognormen må samkjøres bedre. Nå fungerer bemanningsnormen bare på papiret, og pedagogene får ofte ikke ta ut de fire timene plantid de skal ha i løpet av arbeidsuka, sier hun.

For å oversette denne problematikken til skolesammenheng, kan vi tenke oss at en lærer blir pålagt å ta vikartimer uten å få vikarlønn for dette. Altså en lærer som bruker av sin forberedelsestid til å dekke et hull i bemanningen. Slik fungerer det ikke!

Kleppe trekker fram et annet funn fra Utdanningsforbundet: 86 prosent av pedagogiske ledere og barnehagelærere gjør arbeidet på fritiden for å komme i mål: Nesten seks av ti bruker én til to timer i uken, mens 22 prosent bruker enda mer. Da brytes arbeidsmiljøloven!

Åndsarbeidet lar seg ikke legge igjen ved barnehagegrinda. Det vet nok også styrerne smertelig godt. Engasjementet og omsorgen for barna er grenseløst. De store visjonene for barnehagen, kravene til barnehagelærerrollen, og ivrige lokale barnehageeiere gjør det krevende å sortere og prioritere for sin plantid. Styrerne rapporterer stor tillit til at tiden brukes fornuftig. Det overlater et ansvar til den enkelte om å være effektiv nok og «komme i havn».

-Skal man ha lov til å sitte og fabulere og planlegge et godt opplegg, eller må man opptre som rasjonell saksbehandler?

Nasjonale myndigheter og KS ønsker ikke strenge nasjonale rammer, lokal styring gir handlingsrom. Jeg vil påpeke at det lokale handlingsrommet kan virke flinkere til å delegere arbeidsoppgaver enn å følge opp med tilstrekkelig tid. Hvis barnehageeier ønsker et lokalt prosjekt må det også forhandles om tid til prosjektet. Skal noe prioriteres vekk, eller skal det være prosjektmidler til frikjøp av ansatte?

Den løpende kvalitetsutviklingen i barnehagen er helt avhengig av at plantiden får fungere som en grunnstamme i driften. Fagligheten og profesjonaliteten til pedagogene springer ut av denne. Etter koronaen er tiden inne for knoppskyting og videre vekst. Vi ønsker alle en god barnehage.