Hvorfor "Tidlig innsats"?

Sosialpolitisk er dette gode intensjoner. Ingen skal stå tilbake når klokka klinger, alle skal med. Vi må realisere det fulle læringspotensial for å danne grunnlag for et godt liv. Sosiale forskjeller skal utjamnes.

Ut over disse verdimessige intensjonene ser vi også økonomiske og samfunnsnyttige aspekter. Det hevdes at jo tidligere man avdekker problemer, jo færre ressurser vil det kreve å gjøre noe med det. Følgeeffekten av å investere tidlig skal være positiv lenger oppe i systemet. Landets vekst og økonomiske utvikling henger sammen med «Tidlig innsats»!

Pedagogisk er det også lett å argumentere for hvordan «Tidlig innsats», eller mangel på sådan, henger sammen med positiv eller negativ læringsutvikling. Læring avler mer læring.

Hvor kommer så Sisyfos inn i denne kommentaren? Jo, Sisyfos fikk sin straff og skulle rulle en stein opp på fjellets topp. Hver gang han var nær ved å lykkes rullet steinen ned og det endeløse slitet startet på nytt. Hva kunne Sisyfos gjort tidligere for å lykkes senere?

I Økonomiplanen for Søndre Land 2021-2024 skriver rådmannen i sitt forslag: «På sikt forventes det en økonomisk effekt av den tidlige innsatsen». I avsnitt 3.3 Skole, stipuleres gevinstrealiseringen for «Tidlig innsats» å stige fra 600 000 til 1 900 000 kr i perioden 2022 -2024.

Pedagogiske tradisjoner

Norsk pedagogikk har sterke røtter i den tyske pedagogikktradisjonen. Pedagogikkens utgangspunkt er i denne sammenhengen sterkt knyttet til relasjonen mellom eleven og læreren i det filosofiske spørsmålet om hva det vil si å være menneske. Dette er gjenkjennbart i det eldre begrepet enhetsskolen som senere er justert til fellesskolen, det felles klasserommet som gir grunnlag for læring og utvikling i samspill med andre.

Overgangen til kost – nytte – effekt tankegangen i kunnskapsskolen under kunnskapsdepartementet gir oss en annen vurdering av hva som er god undervisning. Dette representerer den angloamerikanske kunnskapstradisjonen som i sterkere grad preger skoleutviklingen.

Vansker må oppdages basert på avvik fra en etablert standard. Sjansene øker for individet og samfunnet. Dette virker både logisk og fornuftig. Vi må måle, identifisere og utbedre individet!

I den tyske pedagogiske kulturen er derimot forståelsen et fokus på barnets muligheter og frihet sentralt. Friheten må ikke forveksles med en «vente og se -holdning». Vi som arbeider med barn vet at de er forskjellige. Det er i seg selv ikke farlig å være forskjellig. Den prestasjonsorienterte skolen står i dag i et søkelys fordi internasjonal forsking viser at den har en del uheldige virkninger. Viktigst er kanskje et mindre positivt forhold mellom elev og lærer, altså kjernen i den tyske tradisjonen!

Står vi ved skolestart høsten 2021 ved år 0

Tilbake til Sisyfos er det tankevekkende å lese at skoleeier nå vedtar at steinen skal rulles opp til toppen, denne gangen skal vi lykkes. Men, hvorfor har «Tidlig innsats» rullet ned gang på gang de siste tjue årene? Eller, har vi faktisk mislyktes alle disse årene? Har ikke lærere gitt elevene den beste opplæringen som til enhver tid har vært mulig? Hva har skjedd basert på alle tiltak, justeringer, kompetansehevinger, forskriftsendringer, innsatsteam, lesestyrking, kartleggingsprøver osv? Står vi ved skolestart høsten 2021 ved år 0? Og, er det økonomisk gevinst som skal styre de valgene som skal tas for å måle suksess? Kan vi måle gevinsten av tidlig innsats på så kort sikt? Vil det bety at investering i første til tredje trinn skal veksles inn med effektuttak (=innsparing) på ungdomsskolen?

De siste årene har vi fått en lærernorm i Norge for å sikre elevene en minimum rett til kontakt med læreren. Dette måtte Utdanningsforbundet virkelig kjempe for. På papiret er det i tillegg satt av midler til tidlig innsats, men i hverdagen kjenner ikke lærere seg igjen i romsligheten politikerne mener de har gitt skolen. Det er travelt i klasserommet. Lærere kommer til kort og føler de ikke kan stå til rette for undervisningen de ikke får gitt. Noen ser på dette som et personlig nederlag, andre hever blikket og ser en systemfeil når de ikke strekker til.

Hvordan skal vi vite at vi har gitt en uttømmende «Tidlig innsats» til alle elever som eliminerer behov senere i utdanningsløpet? Hva med dem som får behov for tidlig innsats seinere i barndommen, ting blir mer tydelig med årene. Livet skjer også med ungdom.

Vi må lykkes bedre!

Fortellingen om Sisyfos er et bilde på menneskelivet, som et absurd strev uten mål, og som vi likevel lever. Jeg er redd det også vil være fortellingen om lærerlivet. Et strev mot et mål som ikke kan nås fordi forutsetningene ikke er lagt til rette. Hver dag glipper steinen, en ny utmattende kamp er i gang for å langsomt rulle den opp til fjellets topp.

Nå skal vi også rulle

for å realisere en effektgevinst

seinere, på en topp vi

fremdeles ikke skuer der framme.

https://utdanningsforskning.no/artikler/fra-early-intervention-til-tidlig-innsats/

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38806/Pettersen_Master.pdf?%20sequence=1&isAllowed=y

https://utdanningsforskning.no/artikler/prestasjonspresset-i-skolen/

Handlings- og økonomiplan 2021-2024 –Rådmannens forslag Søndre Land kommune