Det ble NEI

Så ble det NEI. En tredjedel av Utdanningsforbundets 94.700 medlemmer i KS-området valgte å stemme ved uravstemningen som ble avsluttet fredag. Av disse stemte 58,5 prosent nei og 41,5 prosent ja.

 
Det betyr at 19,4 prosent av forbundets medlemmer i KS har stemt nei til å godta resultatet fra årets tariffoppgjør. 13,8 prosent har stemt ja. 66,8 prosent har ikke stemt.
 
Det skriver Utdanningsforbundet i en pressemelding. (utdanning.no)
 
Oppgjøret for Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund går nå til mekling.
 
- Før meklingen starter, vil KS vurdere å invitere alle sammenslutninger til en samtale om situasjonen som har oppstått. Forhandlingsresultatet har en ramme på 1,70 prosent, det samme som frontfaget. Men med de betydelige lønnstilleggene til blant annet sykepleiere og barnehagelærere fra i fjor, var det knapt penger å fordele i år, sier Gangsø. (KS.no)
 
Hva som kommer ut av dette er for tidlig å si for oss ute i lokallagene. Som styreleder vil jeg oppfordre alle til å følge godt med videre slik at vi raskt kan forstå den informasjonen som måtte komme ut av meklingen. Det vil sannsynligvis gå flere uker før vi ser noen bevegelse og får ny informasjon.
 
I år står vi oppe i en spesiell situasjon, men jeg tenker at pandemien ikke var der for to, fire eller ti år siden. Pandemien skal forhåpentligvis ikke være der om to, fire eller ti år heller. Men det skal skolen, elevene og lærerne!
 
I et kortsiktig samfunnsperspektiv ville det kanskje vært klokt å akseptere tilbudet. Vi står tross alt bedre stilt i norsk offentlig sektor enn mange andre i arbeidslivet nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det lett å forstå hvert et NEI som er krysset av. Skuffelsen og frustrasjonen er enorm hos mange medlemmer. Nå hadde vi også et godt dokument til å støtte vår kamp. Det har vært en mindrelønnsutvikling.
 
Tilbudet var ikke holdbart. Dette er først og fremst et ansvar KS må ta i kraft av å være forhandlingsmotpart. KS har ikke vært gode nok til å sikre offentlig sektor nok midler. Det er et politisk ansvar som påhviler de bevilgende myndighetene. Forberedelsene til forhandlingene måtte nødvendigvis ha startet før vi så pandemien lamme.
 
Selv med det begrensede økonomiske handlingsrommet i norsk økonomi fremover, prioriterer regjeringen den fortsatte styrkingen av Forsvaret. I 2021 legger vi på over 3 milliarder kroner i varige økninger til forsvarssektoren, og følger dermed opp de flerårige forpliktelsene fra inneværende langtidsplan og nye satsinger som ligger i den kommende planen. I 2024 skal vi bruke 8,3 milliarder kroner, og i 2028 16,5 milliarder kroner, mer på forsvar enn i dag. (Høyre.no)
 
Paradokset er at regjeringen og Erna Solberg på flere måter viser at de har langsiktige perspektiver som binder midler for lang tid framover, eksempelvis innen våre militære muskler.
 
Regjeringen forhandler ikke med Utdanningsforbundet, skole og barnehage er i hovedsak kommunalt ansvar. Men det er et nasjonalt anliggende hvordan det skal gå med skolekvaliteten og resten av vår sektor neste år og neste tiår.
 
Vil NEI fra 19,4 prosent av medlemmene være en kraftig nok røst til å sette fart i myndighetene? Er det i det heletatt ønsket at staten griper inn? -Hva vil i så fall skje?
 
Det er ikke mer snakk, diagrammer og papirer som skal på bordet. Jeg er redd ledelsen i Utdanningsforbundet i dag opplevde startskuddet foret langt, slitsomt motbakkeløp inn i årets mørketid. Dette blir mer krevende enn å havne i "Nattesten". Den riktige sjansen skal gripes i rett tid etter en krevende øvelse.
 
Skal våre ledere løse dette på best mulig måte er det i alle fall en ting vi nå kan gjøre. Vi skal heie dem fram. Heia Steffen Handal og alle andre som skal inn i krevende samtaler med arbeidsgiversiden. Heia til alle oss medlemmer i organisasjonen for at vi nå stiller oss i kringvern og holder oss til en overordnet plan! Sammen skal vi utdanne Norge, sammen skal vi ha både tid og lønn til å utføre oppdraget. Nå er det opp til myndighetene å vise at de setter utdanning høyt. Også i tiåret etter pandemien.