Høringsinnspill til fylkeskommunal skolestruktur

Lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Østre Toten vil med dette svare på høringen vedrørende
fremtidig skole- og tilbudsstruktur og alternative opplæringsmodeller. Vi vil konsentrere oss om
Gjøvikregionen da det er denne vi tilhører og har best kunnskap om. For mer inngående
kjennskap til hva de foreslåtte endringene vil si for Lena-Valle videregående skole, viser vi til
høringssvaret fra fagforeningsklubbene der.

1. Utviklingen i demografien i Innlandet gjør at fylkeskommunen som skoleeier ønsker å se på skole- og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Synkende elevtall utfordrer kvaliteten og
forutsigbarheten for flere av opplæringstilbudene i fylket, og de økonomiske rammene gjør det
krevende for skolene å utvikle robuste fagmiljøer med stabilitet for elever, lokalsamfunn og ansatte
over tid.

Prognosene tilsier synkende elevtall, men det er mange variabler til disse tallene som ikke
kommer frem. Eksempelvis er innvandring ikke en variabel, og noe som har endret de reelle
tallene i Østre Toten markant. Hvordan dette vil bli fremover med usikkerhetene rundt om i
verden er det vanskelig å si noe om, men absolutt en reell variabel det bør tas hensyn til. I tillegg
er behovet for arbeidsplasser i Nammo nevnt, men konsekvensene dette har for
elevtallsutviklingen nevnes ikke.
En annen endring som vil kunne ha påvirkning på elevtallet, er ny opplæringslov med en utvidet
rett videregående opplæring mot for hva det har vært tidligere. Det er her også en forsterket rett
til omvalg, dersom man som elev merker at man har valgt feil studieretning. Dette kan også
handle om elevenes modenhet ved at de velger nærskolen når de er ferdige på ungdomsskolen.

2. Framtidig skole- og tilbudsstruktur i Innlandet skal sikre et bredt, stabilt og likeverdig
videregående utdanningstilbud. Fylkeskommunen ønsker derfor en bred høring som gir svar på
hvordan fremtidens skole- og tilbudsstruktur skal utformes. Fylkeskommunen ønsker særlig svar på
følgende spørsmål:

• Oppleves fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfag hensiktsmessig for å
tilfredsstille fremtidige behov i arbeidslivet?

Utdanningsforbundet Østre Toten ser fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfag
hensiktsmessig slik den er i regionen per nå. Med tanke på demografiendringene, ser vi helse og
oppvekstfag som ett av de viktigste yrkesfagsretningene og behov for at dette tilbys bredt på
VG1. Vi ser det også som positivt at de ulike skolene i regionen har ulike spesialiseringer innen
yrkesfagene på VG2. Ser vi på behovet for økt selvforsyningskraft er det viktig at landbrukslinjene
på Lena-Valle opprettholdes, da dette er den eneste skolen i distriktet og gamle Oppland som
tilbyr disse studieretningene. Med tanke på studieforberedende fag ser vi det som mest
hensiktsmessig slik det er i dag, hvor de mer sentrale skolene tilbyr studieforberedende fag som
er attraktivt for mange.

• Hvordan sikre bredden innen studieforberedende opplæring, med hensyn til kreative
utdanningsprogram?

For å ivareta de kreative utdanningsprogrammene som gir studiekompetanse er det viktig at
disse er representert i hver region. Slik vi ser Gjøvikregionen nå, er disse ivaretatt på en god og
ressursriktig måte.

• Hvordan kan vi tilrettelegge for borteboere bedre enn i dag? Spesifiser gjerne
samarbeidstiltak i og med den enkelte vertskommune, hjemkommune, fylkeskommunen og
eventuelt andre aktører.

For borteboere anser vi tett oppfølging fra skolen som viktig. Eksempelvis er internat og egen
miljøarbeider med ansvar for de som er borteboere en positiv erfaring som Lena-Valle er godt
kjent med. Det er også behov for at de som bor på hybel blir fulgt opp på tilsvarende måte. Ser
man på boligmarkedet i de mer befolkningstette områdene, vil internat etter vår mening være det
beste alternativet. Dette siden hybelmarkedet fort tømmes av studenter og fordi
internattilværelsen er mer tilpasset aldersgruppen på videregående skole. Ved endringer i
videregåendestrukturen i Innlandet vil det mest sannsynlig være behov for å bygge flere
elevboliger.

• Hvordan kan fylkeskommunen best ivareta elevgrupper med særskilte behov i framtidig
struktur, herunder elevene som i dag går på Nordstumoen?

Av det vi er kjent med har de fleste skolene et tilrettelagt tilbud for elever med særskilte behov,
deriblant Lena-Valle. Erfaringene fra Nordstumoen og andre skolesteder bør uansett deles og tas
inn i de tilrettelagte tilbudene som er på alle de ulike skolene.

• Fylkeskommunen har allerede før strukturendring flere lokaler med kapasitet for
mer/annen aktivitet. Høringsinstansene inviteres til å komme med innspill til alternativ bruk av
fylkeskommunal eiendom i egen region.

Dersom fylkeskommunens lokaler skal brukes til mer eller annen aktivitet, vil det være naturlig
at kommunen hvor lokalene er plassert, har rett på å disponere disse dersom de har behov og
fylkeskommunen ikke skal bruke lokalene selv. Videre bør lag/foreninger også ha mulighet til å
benytte seg av lokalene ved kapasitet.
Ut ifra saksdokumentene leser vi at en nedleggelse av Lena-Valle er svært lite hensiktsmessig og
økonomisk uansvarlig av fylkeskommunen, men at det er kapasitet for mer aktivitet, spesielt på
ettermiddag/kveldstid er en mulighet. Lena-Valle har også kapasitet til å ta imot flere elever ved
å legge til rette for flere paralleller.

• Ungt utenforskap er en økende utfordring. Det å ha fullført videregående opplæring har
stor betydning for å sikre varig fotfeste i arbeidslivet. Hvordan bør den videregående skole- og
tilbudsstrukturen utformes for å sikre at flere fullfører videregående opplæring?

Det viktigste for å motvirke ungt utenforskap er å sikre at elevene har den kunnskapen og de
forutsetningene som trengs for å fullføre videregående opplæring. Eventuelle mangler på dette
har både individuelle og samfunnsstrukturelle grunner. For de faglig sterke/motiverte elevene
har skolestrukturen til dels liten betydning. For de andre elevene kan nærhet til skolen,
praksisnært utdanningsløp eller sikring av grunnleggende ferdigheter være av stor betydning, og
slik sett bør strukturen være som den er, med alle de alternative forslagene inkludert. Dessverre
støtter ikke økonomien det resultatet som gagner samfunnet mest.

3. Alternativene og modellene som er beskrevet i saken følger nedenfor. Disse er ikke absolutte,
men beskriver ulike grader av endring i struktur.
Alternativ 1 En skole og fire skolesteder avvikles: Skarnes vgs. Skolested Nordstumoen
(Storsteigen vgs.) Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal vgs.) Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal
vgs.) Skolested Flisa (Solør vgs.)
Alternativ 2 To skoler og fem skolesteder avvikles: Skarnes vgs. Dokka vgs. Skolested
Nordstumoen (Storsteigen vgs.) Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal vgs.) Skolested Lom (NordGudbrandsdal vgs.) Skolested Flisa (Solør vgs.) Skolested Sønsterud (Solør vgs.)
Alternativ 3 Fire skoler og fem skolesteder avvikles: Skarnes vgs. Dokka vgs. Trysil vgs.
Gausdal vgs. Skolested Nordstumoen (Storsteigen vgs.) Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal
vgs.) Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vgs.) Skolested Flisa (Solør vgs.) Skolested Sønsterud
(Solør vgs.)

4. Høringsinstansene inviteres til å beskrive eventuelle andre modeller for å håndtere den
kommende elevtallsnedgangen i fylket som helhet og egen region spesielt, gitt de demografiske og
økonomiske forutsetningene som ligger utenfor fylkeskommunens kontroll. Noen alternativer
høringsinstansene kan vurdere dersom tilbud eller skoler/skolesteder fra punkt 3 foreslås
opprettholdt:
• Skarnes vgs opprettholdes ved at ett eller flere tilbud på Øverbyen eller Sentrum vgs
flyttes, eller ett av skolestedene avvikles.
• Dokka vgs opprettholdes ved at ett eller flere tilbud på studiested Lena (Lena-Valle vgs),
Raufoss vgs eller Gjøvik vgs flyttes, eller ett av skolestedene avvikles.
• Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vgs) opprettholdes ved at ett eller flere tilbud på
studiested Otta flyttes, eller skolestedet avvikles.
• Gausdal vgs opprettholdes ved at ett eller flere tilbud på Lillehammer vgs avd. Nord eller
av. Sør flyttes, eller ett av skolestedene avvikles.
• Naturbruk ved Solør vgs opprettholdes ved at Jønsberg vgs avvikles. Øvrig tilbud på
Jønsberg vgs flyttes til andre skoler i Hamarregionen, eller avvikles. Alternativet forutsetter at Solør
vgs samles på skolested Våler. Alternativet innebærer også at det kan bli nødvendig å se på fordeling
av fag på de tre gjenværende naturbruksskolene (Storsteigen, Solør og Lena-Valle).

Kulepunkt 2 ser Utdanningsforbundet Østre Toten på med sterk skepsis. Vi viser til
notatet fra fylkeskommunedirektøren til utvalget for utdanning og fylkesutvalget hvor de
utreder konsekvensene av forslaget, og at det er sterkt frarådet. Dette vil i så fall få
uheldige konsekvenser, både for fagmiljøet innenfor idrettsfag dersom en parallell flyttes
fra Lena til Dokka og for tilbudet til de resterende elevene på Lena-Valle, da det vil føre til mindre
fleksibilitet og bredde i programfag. Å flytte hele studietilbudet vil få økonomiske konsekvenser
da det ikke er kapasitet på Dokka til å ta imot alle uten at det bygges nytt. I tillegg vil det bli en
sterk økning i antall elever som trenger skoleskyss siden dette er det studieforberedende
tilbudet i regionen med flest søkere.

Alternativene i punkt 3 er utarbeidet med grunnlag i de objektive kriteriene hovedutvalget for
utdanning vedtok i februar 2024 og godt dokumentert og redegjort for i både det opprinnelige
saksdokumentet og notatet om tilleggsalternativene.

5. Høringsinstansene utfordres til å komme med forslag om hvordan man ved opprettholdelse av
skolesteder, skal håndtere en kommende elevtallsnedgang i egen region og fylket som helhet, gitt de
demografiske og økonomiske forutsetningene. Høringsinstansene utfordres også på hvordan
fylkeskommunen kan samskape og samarbeide med andre aktører om opplæring.

Her vil det være naturlig at “markedet” bestemmer, med en minstenorm på oppfyllingsgrad man
kan ha for å starte opp en linje. Dermed tilbys studiet ved andre skole i regionen, dersom det er
for få søkere til å starte opp. Da vil reduksjonen i tilbudene reduseres i takt med elevnedgangen,
og man vil kunne møte behovene til elevene som kommer. Ulempen med dette forslaget er at det
kan skape usikkerhet rundt hvor lenge en studieretning kan opprettholdes, og om den vil være
der neste år. For å muligens kunne se litt lengre frem kan det være mulig å gjøre undersøkelser
på 9. trinn hvilke linjer de ser for seg å søke på videregående. Selve søknaden til videregående
opplæring må gjøres på 10. trinn. Når det kommer til samskaping og samarbeid med andre
aktører er alternative opplæringsmodeller en god start, og samarbeid med næringslivet blir en
viktig arena.

6. Alternative opplæringsmodeller kan bidra til å ivareta arbeidskraft- og kompetansebehov i en
situasjon med elevtallsnedgang. Modellene skal ivareta ønsket kvalitet i opplæringen og elevenes
læringsmiljø. Innlandet fylkeskommune legger alle de fire alternative opplæringsmodellene som
beskrives i saken og separat notat om modell 1 og 3 ut på høring. Alle delene av Innlandet har ett
stort kompetansebehov. Alternative modeller kan bidra til å løse deler av dette i enkelte sektorer og
regioner.

Utdanningsforbundet Østre Toten ser på de alternative opplæringsmetodene som
spennende, men også noe utfordrende. Det viktigste blir uansett premissene rundt,
spesielt med tanke på elevenes tilhørighet og samspill med medelever. Alternativ 1 og 2
er mest positive for de elevene som sliter med motivasjon for skolen etter videregående
og som vet hva de vil, mens alternativ 3 og 4 vil gi elevene mest valgfrihet dersom de ikke
er sikre i yrkesvalget som 15/16-åringer. Majoriteten av elevmassen vil etter all
sannsynlighet dermed ha best utbytte av alternativ 3 eller 4.

7. Uavhengig av skolestruktur er fylkeskommunen opptatt av å styrke laget rundt eleven. Målet er et
skolemiljø med trivsel og sosial tilhørighet. Hvilke partnerskapsmodeller for de kommunale
ansvarsområdene i elevtjenesten med vertskommuner og hjemkommuner kan best ivareta
elevenes behov?

Å styrke laget rundt eleven er viktig og at elever har tilgang på fagkompetanse som strekker seg ut
over hva lærere innehar er viktig. Dette for å sikre elevene en god oppfølging både faglig og sosial. I
tillegg er trivsel og sosial tilhørighet en viktig faktor for å hindre frafall. Når det kommer til hvilke
partnerskapsmodeller som best kan ivareta elevenes behov, er ikke dette noe vi er godt kjent med og
har mulighet til å uttale oss om, men vi ser det som viktig at overgangen mellom ungdomsskole og
videregående skole er god og sikres for alle elever. Et viktig punkt for å få til dette er at kommunen
og ungdomsskolene er kjent med de videregående skolene som elevene skal over i.
Videre kan en overgang ut av videregående være verdt å merke seg med tanke på utenforskap og
overgangen til arbeidslivet. Her kan et partnerskap med de lokale Nav-kontorene være aktuelt for at
det skal lette kunne gjøres å følge opp de som ikke kommer direkte over i arbeidslivet eller videre
studier. Å jobbe forebyggende er også et mål for NAV.

Helhetlig vurdering
Utdanningsforbundet Østre Toten stiller seg bak fylkeskommunedirektørens forslag og
vurderinger fremkommet i saksdokumentet. I likhet med mange andre som har uttalt seg om
saken stiller vi oss også kritiske til noe manglende konsekvensutredninger og utelatte variabler i
tallgrunnlag. Dersom man skal ta stilling til et av alternativene som fremkommer i saken, støtter
vi alternativ 1.

Videre i prosessen er det fra Utdanningsforbundet Østre Toten en forventning om at alle ansatte
ivaretas på best mulig måte ut ifra lov og avtaleverk, slik saksdokumentene tilsier. Dette krever
også at når vedtak er gjort, skal det ikke åpnes for omkamper uten særskilt grunnlag.

Lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Østre Tote