Kjære alle som har funnet veien hit i dag: 
Vel møtt, og gratulerer med dagen.

Har du bladd i arbeidsmiljøloven noen gang? Dagens arbeidsmiljølov trådte i kraft 1.1.2006. For meg som omgås ungdommer hele dagen er det er fristende å si at den er myndig i år, sammen med 06-erne. Både arbeidstakere og arbeidsgivere har altså hatt god tid til å sette seg inn i lovens aller første paragraf.

Arbeidsmiljøloven § 1-1. a forteller oss at formålet er:
«å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,»
Tygg litt på den. Det skal altså ikke bare være bra nok å gå på jobb, det skal være bra for deg. Eller som ledertrioen i Utdanningsforbundet sier: Det skal være godt å gå på jobb.

I dag hører vi stadig vekk bekymringer for om vi vil ha nok hender til å utføre framtidas arbeid. Vi hører om lav arbeidsledighet og lave fødselstall, samtidig hører vi om et økende antall som faller ut av arbeidslivet eller aldri kommer inn. Fra barnehagene vet vi at arbeidsdagene er så krevende at de færreste kan stå i jobb til pensjonsalder. I skolen ble Erna Solbergs uttalelse om at alle barn fortjener en «drømmelærer» møtt med historier om hvor mange som i stedet har skifta beite og ble «rømmelærere». Også fra sykepleien vet vi at en av fem forlater yrket i løpet av ti år.

Samtidig som vi ser at mange forlater disse nødvendige yrkene av helt andre årsaker enn at de går av med pensjon, skal pensjonsalderen økes. Jeg er født i 1977, og har lenge sagt at jeg må sørge for å like jobben min godt nok til å jobbe lenge, for gudene må vite når min generasjon kan gå av med pensjon.

At jeg, og alle andre arbeidstakere, skal like jobben, er faktisk ikke bare mitt eget ansvar. Arbeidsmiljøloven sier, klart og tydelig, at det skal være bra å gå på jobb. Med den samfunnsutviklinga vi ser i dag, er det kanskje enda viktigere enn før. Det er mange som vil ha oppmerksomheten vår. Du skal ikke gjøre mange små søk om økonomitips før det begynner å dukke opp poster i sosiale medier som vil overbevise deg om hvordan du kan bli rik med bare noen få timers arbeid på nett, eller influensere som vil overbevise deg om at veien til det gode liv ligger i «FiRe»: Financial independence, retire early – altså at du skal jobbe knallhardt mens du er ung, spare mye penger og så gjøre hva du vil i mange år mens du lever på finansintektene og har tid til å leve. Arbeid framstilles som noe som kommer i veien for å leve, heller enn som en del av livet.

«8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile,» var arbeiderbevegelsens første krav. Det vi trenger nå, er et arbeidsliv som lar lønnsarbeidet være et positivt tilskudd i folks liv. Det er ikke nok at arbeidet skal være til å holde ut i åtte timer, det skal være bra for deg. Du skal kunne reise på jobb og trives. Det betyr at vi trenger et opprør mot stoppeklokka, innsparingene og effektiviseringene. Vi trenger modige ledere som tør å protestere når det eierne, foretakene og politikerne krever er uforenlig med å skape en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Kanskje er det også på tide med kortere arbeidsdager.

Vi skal ha det bra på arbeidsplassen – og vi skal få lønn for den jobben vi gjør! I morges kom nyheten om at LO, Unio og YS kom til enighet med KS. Det sentrale tillegget blir på 5,2 prosent, og er forventa å gi reallønnsvekst for alle grupper i kommunesektoren. Slik må det fortsette!

For å sikre nok hender i opplæring og omsorg, må vi både rekruttere og beholde. Du betaler ikke regninger med godt arbeidsmiljø eller applaus, verken nå eller som pensjonist. Vi trenger solide tariffoppgjør, der lønnsveksten sikrer at ansatte i offentlig sektor kan senke skuldrene og vite at vi kan betale strømregninga og reise på ferie, selv om vi ikke kan vente oss store bonuser hvis foretaket vårt går bra. I tillegg trenger vi at de som forhandler ser at tariffoppgjør handler om mer enn lønn. De som skal velge yrkene våre i framtida må se yrker som har gode arbeidsvilkår og givende oppgaver, og der kompetansen vi bringer inn til arbeidsplassene blir verdsatt av arbeidsgiverne.

For at hverdagene skal gå rundt, må arbeidet gjøres. I et liv er det utallige små og store arbeidsoppgaver som skal gjøres. Når du går fra den jobben du får lønn for, skal du fremdeles ha overskudd til den jobben som gjøres hjemme. Jeg drømmer om ei anna tid, ei tid der arbeidet som legges ned i omsorg og opplæring får den høye statusen det fortjener.

Første mai er en dag for feiring av arbeidet som er gjort, og for markering av kampen som fortsetter. Alle andre dager i året fortsetter kampen og arbeidet. Vi må fortsette å legge stein på stein.