Blant annet uttrykker avisa bekymring for de mest sårbare, nemlig elevene. Denne streiken handler blant annet om vår bekymring for elevene som ikke får kvalifiserte lærere til å avdekke og sette inn tiltak der det er sårbare barn. Når det mangler over 15 000 lærere i norsk skole, og 53% av de som i dag jobber i skolen vurderer å slutte – og i tillegg har vi 40 000 lærere som allerede har «rømt» fra skolen – da synes vi uttrykket «lærerkrise» beskriver situasjonen realistisk. I tillegg går søkertallene til lærerutdanningene ned.

Videre påstår Østlendingen at grunnen til nedgangen er lærerlønna. Nei, lønna er en del av problemet. Skal man rekruttere er lønn ett av flere virkemidler. «Et lønnshopp på mellom 12.000 og 16.800 var ikke nok,» skriver Østlendingen videre. Det betyr også at de med lengst utdanning fikk tilbud om lønnsøkning på 2,3%, mens ramma var på 3,84%. Slik har det vært noen år, og nettopp derfor har vi sakket akterut i lønnsutviklingen. Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å satse på skole, og det reflekteres ikke i det tilbudet som ble framlagt fra KS i dette oppgjøret og tidligere oppgjør. Her er KS på kollisjonskurs med egne politikere.

I siste avsnitt i lederen hoster Østlendingen opp KS-argumentet om at «det bare er lærerne som ikke kom til enighet.» Det kan være greit å se litt på hva det egentlig betyr, for lærerne utgjør over 20% av de ansatte i kommunal sektor, og over 60% av de ansatte i fylkeskommunen. Dessuten forhandles det ikke om yrkesgrupper sin lønn, men om utdanningsgrupper hvor lengden på utdanninga, og på hvilket nivå i utdanningssystemet den er tatt avgjør. Det er riktig, som Østlendingen skriver, at de andre fagforeningene har reforhandlingsrett, men det er virkelig ikke relevant i denne konflikten.

«En lærerstreik, etter år med pandemi, gir åpenbart større risiko for psykisk uhelse blant våre yngste,» skriver Østlendingen. Som nevnt innledningsvis er det også risiko når man ikke ansetter og rekrutterer folk med kompetanse for å fange opp og legge til rette for disse barna. Utdanningsforbundet har i flere år ropt om at vi trenger flere yrkesgrupper inn i skolen, for vi er tross alt «bare lærere» og det er andre som kan psykiatri bedre enn oss. De sårbare barna har en tendens til å bli glemt når det ikke er pandemi eller streik, og vi hører lite om hvem som skal ta seg av dem etter at de er ferdige med videregående skole. Da er ikke en gang lærerne tilstede for å sette i gang tiltak eller kontakte de rette instansene. Det er verdt å minne på at «de yngste» ikke blir rammet av denne streiken – så langt er det lærere på ungdomstrinn og videregående som tas ut. Dessuten vernes det om de elevene som har fått tildelt spesialundervisning.

I overskriften spør avisa: Når blir det fare for helsa? Jo, i det helse blir dyttet over i skolen hvor det «bare er lærere» - en situasjon som var et problem allerede før pandemien. Østlendingen spør også avslutningsvis om hvor stor risiko vi er villige til å ta. Svaret er null! Derfor sier vi ifra at det er nok nå! Dette er en streik for framtidas skole.