Vi har tidligere kommentert behandlingen av budsjettet i formannskapet 30.11 i et eget leserinnlegg i Romerikes blad. 

Du kan også se behandlingen på kommune-TV og lese hva som ble vedtatt i protokollen.  

Budsjett

I det vedtatte budsjettforslaget fra Senterpartiet, Folkets Røst, KrF, Pensjonistpartiet, Rødt og de uavhengige representantene finner vi få tiltak på oppvekstfeltet knyttet direkte til skoler og barnehager. Utdanningsforbundet merker seg spesielt at våre innspill om økt bemanning i barnehager og økt lærertetthet i skoler ikke gjenspeiles i det vedtatte budsjettet. Vi ser imidlertid at det er lagt inn midler til to stillinger for å styrke det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagene, noe vi ser på som et bittelite steg i riktig retning.

Senterpartiet, Folkets Røst, KrF, Pensjonistpartiet, Rødt og de uavhengige representantene vektlegger selv spesielt at de har lagt inn penger til byggestart for nye Vesterskaun skole med tanke på barnehager og skolers plass i budsjettsforslaget.

Budsjettet innebærer ikke kutt for skoler og barnehager av det vi kan se per nå, men å kutte ytterligere i skoler og barnehager skal godt gjøres dersom kommunen skal unngå å bryte lover og avtaler. Kommunedirektøren har kanskje som en følge av dette funnet rom til å oppfylle ny arbeidstidsavtale for lærerne (SFS2213) ved å finansiere økt kontaktlærertid.

Vi håper partiene også fremover vil etterspørre hvordan midlene som ble spart som følge av lærerstreiken i høst har blitt brukt i kommunen vår. Utdanningsforbundet har vært klare på at disse pengene ikke må brukes for å dekke inn kostnader kommunen uansett ville ha, men må komme på toppen av dette til beste for elevene.

Verbalforslag

Rødt fremmet kun et forslag som vi mener er relevant å kommentere og dette lyder:

Kommunedirektøren bes utrede en forsøksordning med leksefri skole i kommunen. Forslaget ble ikke vedtatt.

Utdanningsforbundet peker på at lærerens metodefrihet er forankret gjennom vedtak i Stortinget (Vedtak 9 ifbm fagfornyelsen), samt at profesjonens mulighet til å tilpasse opplæringen er forankret blant annet i overordnet del i læreplanen. Læreplan, opplæringslova og forskrifter legger opp til at elevene skal kunne få tilpasninger og at de skal bli hørt og involvert i undervisningsform.

Utdanningsforbundet mener derfor det er bra at forslaget fra Lillestrøm Rødt ikke ble vedtatt da dette hverken er forankret blant lærerprofesjonen eller tar hensyn til rådende regelverk og respekt for lærerens metodefrihet og profesjonelle skjønn i møte med den enkelte elev og klasse.

Venstre fremmet forslag om at kommunedirektøren skulle legge frem en sak om etablering av foreldreutvalg for skoler og barnehager. Begge forslagene ble nedstemt.

Utdanningsforbundet mener at å gi foreldrene en samlet stemme i kommunen ovenfor blant annet kommunestyret og administrasjon er positivt. Skoler og barnehager blir ofte ikke synlige i den offentlige debatten, selv om dette er stedet hvor alle barn og ungdom i kommunen tilbringer store deler av dagen og året. Å gi foreldre som er valgt av andre foreldre en stemme ville også kunne bidra å gi barn og unge en stemme.  

Vi tror ikke at dette ville ha noe direkte kostnad knyttet til seg da et slikt kommunalt samarbeid kan skje uavhengig av et vedtak i kommunestyret. Det vil kanskje være snakk om å legge til rette for samarbeid og dialog mellom FUG/FUB og aktuelle deler av administrasjon og politikk, samt å tilby dem møtepunkter.

Utdanningsforbundet stiller seg derfor svært undrende til hvorfor dette forslaget ble stemt ned, mens det samtidig ble vedtatt å opprette et friluftsråd for å gi friluftslivet en stemme i det samme møtet.

Miljøpartiet De Grønne fremmet to verbalforslag vi anser som relevante å kommentere på vegne av våre medlemmer.

Det første som ble vedtatt var et forslag som lyder:

Kommunedirektøren bes kartlegge kommunens lekeplasser og barnehager med sikte på å gjennomføre et pilotprosjekt hvor det legges skogbunn som underlag på minst en lekeplass/barnehage.

Utdanningsforbundet er positive til gode prosjekter i barnehager og skoler, men påpeker at det er få ressurser tilgjengelig og at slike prosjekter ikke må settes i gang uten at midler og flere ansatte tilføres, for å ikke ramme lovpålagt drift. Skoler og barnehager drives i Lillestrøm kommune allerede med et minimum av lovpålagt bemanning.

Det andre forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble fremmet sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt og lyder:

Kommunedirektøren bes legge fram en sak som belyser mulighetene og konsekvensene ved at bemanningsnormen i alle barnehager oppfylles i hele åpningstiden

Utdanningsforbundet er svært positive til at forslaget ble vedtatt. Dette kommer vi til å følge nøye videre, og ikke minst hvordan partiene velger å følge dette i fortsettelsen.

Tilbakemeldingen fra høstens medlemsundersøkelser er at å innføre en bedre bemanningsnorm i Lillestrøm vil føre til at flere barnehagelærere vil velge Lillestrøm kommune som arbeidsplass. Lillestrøm kommune har i dag svært mange pedagoger uten godkjent utdanning, og det er utrolig viktig at det settes inn tiltak for å kunne tiltrekke seg barnehagelærere for å kunne gi barna et godt pedagogisk tilbud. Å øke bemanningen vil være et slikt tiltak.

100% av våre medlemmer i barnehager som svarte på høstens medlemsundersøkelse svarer at barnas barnehagetilbud vil bli påvirket positivt i stor eller svært stor grad dersom bemanningen økes i barnehagen. Dette er klare og tydelige tall, og halvparten av våre medlemmer mener at dagens bemanning ikke er forsvarlig. Spesielt peker våre medlemmer på at økt bemanning vil kunne øke deres mulighet for å følge opp sårbare barn.

Våre medlemmer er også svært tydelige på at økt bemanning vil medføre en mer positiv og pedagogisk barnehagehverdag for barna. På den måten kan man arbeide mer forebyggende og legge grunnlaget for en god oppvekst. Vi ønsker derfor det videre arbeidet med dette forslaget velkommen og ser frem til å samarbeide med administrasjonen og politikerne i tiden fremover for å få til økt bemanning i barnehagene i Lillestrøm kommune.

Høyre fremmet forslag om egen kvalitetsnorm for skoler og SFO og ba kommunedirektøren legge frem en sak om dette i to forslag. Begge forslagene ble nedstemt.

Utdanningsforbundet mener at politikerne må kunne stille krav til kvalitet lokalt, men at krav må følges opp med midler til å kunne nå kravene. Vi kan ikke se at forslaget innebærer økte ressurser til skoler og barnehager, men heller at vi risikerer at det brukes tid på rapportering og vurdering som man i dag ikke har. Skoler og barnehager må opp fra et minimumsnivå før man kan stille nye krav.

I vår medlemsundersøkelse blant 355 medlemmer ansatt i barnehager og skoler i Lillestrøm kommune i høst svarer 87% av læreren at de i liten eller svært liten grad opplever at mål, forventninger og ambisjoner til hva de skal få til står i samsvar med bevilgningene skolene får og 77% av barnehagelærerne svarer det samme om barnehagene.

Ambisjonsnivået fra politikk og administrasjon må stå i stil til de faktiske bevilgningene skolene og barnehagene har i Lillestrøm kommune. Våre medlemmer opplever alt i dag at det er et stort sprik mellom dette.

Høyre fremmet også et forslag som ble vedtatt som lyder:

Kommunedirektøren bes gjennomgå den samlede ressurssituasjonen for språkpedagoger i barnehager og vurdere tiltak som sikrer at kommunen har tilbud om språkpedagoger i alle barnehager. Det legges frem en orienteringssak til kommunestyret innen juni 2023

Utdanningsforbundet påpeker at etter kommunesammenslåingen har det vært gjort kutt i oppvekstsektoren, noe som også har rammet språkpedagogene i barnehagene. Det er derfor bra at politikerne nå har vedtatt at de ønsker å få oversikt over konsekvensene av disse kuttene.

Språkpedagoger i barnehagene er en viktig ressurs for tidlig innsats og forebyggende pedagogisk arbeid og vi anser det derfor som positivt at det kommer politiske signaler om at språkpedagogene er en viktig ressurs.

Sosialistisk Venstreparti har sammen med Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmet følgende forslag som ble vedtatt:

Kommunedirektøren skal undersøke mulighetene for å redusere bruken av private vikarbyråer i skoler og barnehager til fordel for kommunale vikarpooler og heltidsstillinger. Arbeidet skal sees i sammenheng med arbeidet med heltidskultur

Utdanningsforbundet har vært og er tydelige på at lav bemanning i barnehagen er en utfordring som skaper økt sykefravær og vikarbruk. Ved å øke bemanningen i barnehagene kan man også unngå store utgifter til private vikarbyråer og skape en tryggere barnehagehverdag for barna, foreldrene og et bedre arbeidsmiljø for de ansatte.

Vår undersøkelse fra i høst viser at kun 10% setter inn vikarer tidlig ved korttidsfravær. 63% setter enten inn vikar tidlig eller omdisponerer hovedsakelig innad i personalet. 27% setter ikke inn vikar og omdisponerer blant personalet.

Utdanningsforbundet ser derfor positivt på dette hvis en reduksjon i bruk av private vikarbyråer kan sees i sammenheng med økt bemanning.

Senterpartiet fremmet også et forslag om bemanning i barnehager som lyder:

Kommunedirektøren bes fremme til politisk behandling hvordan kommunen kan gjennomføre et prøveprosjekt med økt bemanning i barnehager for å redusere bruk av vikarer

I de kommunene som har gjennomført tilsvarende prosjekter ser man allerede positive virkninger av å øke bemanningen. Vi har tidligere omtalt at et slikt forsøk har vært gjennomført blant annet i Tønsberg kommune.

Forslaget ble ikke vedtatt, men Utdanningsforbundet håper at Senterpartiet vil søke sammen med andre partier som viser at de er opptatt av økt bemanning i barnehagene slik at vi sammen kan jobbe mot bedre bemanning i barnehagene våre.