Har du barn i Lillestrømskolen, så har de sannsynligvis færre lærere pr elev enn i andre kommuner. Lillestrøm kommunes egen tilstandsrapport for grunnskolene viser at kommunen har lavere lærertetthet enn landsgjennomsnittet. Dette betyr større klasser, og dårligere oppfølging av elever med spesielle behov. Mange av disse elevene er de sårbare barna både politikere, barneombud og andre har snakket mye om under pandemien. Dette er barn som har et ekstra behov for å bli sett, fulgt opp og oppleve mestring, og har vært hovedårsaken til at skolene har holdt åpne selv om resten av samfunnet har vært nedstengt.

Ifølge norm for lærertetthet skal det være 15 elever per lærer på 1.-4.trinn, og 20 elever per lærer på 5.-10 trinn. Normen beregnes for den enkelte skole basert på en del tekniske faktorer, som gjør at de færreste opplever klassestørrelser som følger utgangspunktet over. Den beste måten for å få overblikk på klassestørrelsen for foreldre, er derfor fortsatt å telle hvor mange som står på klasselista. Ved å gjøre dette vil mange foreldre se at antall elever i klassene fortsatt ligger over 15 elever på 1.-4. trinn, og over 20 elever på 5.-7. trinn.  

Minstenorm for lærertetthet har likevel betydning, selv om man ikke nødvendigvis ser dette når man teller over elever i en klasse. Etter at den ble innført, har vi hatt en positiv utvikling i Lillestrøm. Mye takket være at ressursene mellom skolene fordeles etter nettopp denne normen. Normen som skal sikre elevene et minimum av lærerressurser fungerer, vi har fått flere lærere på skolene våre. Lærernormen skal sikre et minimum av lærertetthet. Utfordringen er at kommunen har minimumsnivå som mål, fordi dette er det som er lovpålagt. Enkeltskoler som kunne hatt nytte av ytterlige økning i lærertetthet får like mye, eller lite, som alle andre.

Flere internasjonale studier viser at barn med minoritetsbakgrunn, barn som har foreldre med lav utdanning eller lavere sosioøkonomisk bakgrunn, gutter og svakt presenterende elever har fordel av mindre klasser. Elever i mindre klasser får også økt faglig utholdenhet over tid. Også høyt presterende elever kan ha utbytte av mindre klasser.

Lillestrøm er en kommune med stor variasjon i skoler og bomiljøer. Dette kommer til uttrykk i at noen skoler ligger i områder hvor elevene har lavere sosioøkonomisk bakgrunn enn andre. Et viktig prinsipp i Norge er at skolen skal være sosialt utjevnende. Dersom vi mener alvor med at skolen skal være sosialt utjevnende, må vi derfor ta det forskningen sier om lærertetthet på alvor. Vi kan ikke basere oss på at elevene er avhengige av foreldre med tid og kunnskap for å kompensere for manglende ressurser i skolen. Slik kan vi ikke faktisk ikke ha det.

I Lillestrøm kommune er vi glade for at vi bruker lærenormen som rettesnor for ressursene til skolene, selv om dette er et minimum. Det er nok av eksempler på kommuner som ikke engang gjør det. Det at vi alltid balanserer på et minimumsnivå, gjør likevel at vi ofte kommer i skade for å bryte den slik mange skoler gjorde i forrige skoleår.

Så hvorfor bør lærertettheten økes utover minstenorm i Lillestrøm? Den bør økes slik at flere elever får like sjanser til å lykkes.  Lærertettheten bør økes generelt, fordi det skal ikke være foreldrenes innsats og bakgrunn som skal sørge for at barna deres lykkes i norsk skole. Det å bli sett, lyttet til og å oppleve mestring på faglige og sosiale arenaer, er viktig for alle mennesker, også for barn.  Flere lærere sikrer at man nettopp kan få til dette.

For Utdanningsforbundet Lillestrøm

Kristin Løver (leder)                                                                                            Jon Ola Eggen (nestleder)