Når normalt sindige representanter for lærerprofesjonen tar i bruk denne type karakteristikker, må det forstås som et uttrykk for en ektefølt indignasjon og forbitrelse over det man oppfatter som en uredelig og umulig forhandlingsmotpart.

Bakteppet er at KS gjennom en årrekke har prioritert helt andre grupper enn lærerne i lønnsoppgjørene. Etterdønningene etter lærerstreikene i 2021 og 2022 har vist det mange har hatt mistanke om lenge: KS er en arbeidsgiver som ikke vil sine skolelærere vel. Følgelig bør ikke KS lenger få lov til å være lærernes motpart når det forhandles om lønn og arbeidsforhold. For det finnes alternativer.

Skal kvaliteten i den norske skolen holdes oppe og helst styrkes, og skal rekrutteringen til lærerutdanningene og til læreryrket ta seg opp, er det tvingende nødvendig at Stortinget fratar KS ansvaret for lærernes lønns- og arbeidsforhold, og at dette overlates til staten. KS har prøvd seg. KS har feilet. Ansvaret for den norske skolen er rett og slett for viktig til å overlates til KS.

Les hele kronikken til Atle Oanes som stod på trykk i dagens Fædrelandsvennen:

Kronikk om lærerne og KS - Atle Oanes (002).pdf