Høringsuttalelse vedrørende budsjett 2023

Utdanningsforbundet Grimstad synes det er synd at medvirkningen i årets budsjett har vært mangelfull på alle nivåer. Vi mener dette må evalueres, slik at vi får gode prosesser videre.   

Utdanningsforbundet Grimstad registrerer at man sier at skole og barnehage skjermes i kommunedirektørens budsjettforslag, men vi har på vegne av sektoren i lang tid vært svært tydelige på at de trange rammene går utover tilbudet til barn og unge i Grimstad. 

Enhetsledere i sektoren har vært tydelige i tertialrapportene over lang tid, hvor mange beskriver den utfordrende situasjonen de står i. Disse rapportene må leses nøye av våre folkevalgte.

Det gjøres en formidabel innsats av ansatte og ledere ute i barnehagene og skolene, men vi opplever at budsjettene er altfor trange. I budsjettdokumentet skriver kommunedirektøren at den totale budsjettrammen for oppvekstsektoren er stram, at det er stor risiko for å ikke klare å gjennomføre nødvendige tiltak, det er i liten eller ingen grad tatt høyde for uforutsette hendelser, og at vi nå ikke har noen buffer. Dette er momenter som tillitsvalgte i barnehage, skole, Kvalifiseringstjenesten og PPT tar opp med oss i Utdanningsforbundet. Sammen er vi svært bekymret på vegne av barna, ansatte og ledere. Dette har vi i Utdanningsforbundet tydelig formidlet i alle møter med både arbeidsgiver og politikere.    

I våre tidligere høringsuttalelser har Utdanningsforbundet vært tydelige på at dette medfører at man ikke klarer å drive forsvarlig og i henhold til lovverket.  

Rapporter fra de siste årene viser at flere og flere skoler ikke oppfyller minstenorm for lærertetthet.  Grimstad kommune bryter altså loven og har gjort det i flere år.  Når man ikke oppfyller minstenormen og i tillegg har hatt nedbemanning og færre miljøarbeidere så får dette store konsekvenser for kvaliteten. Et annet spørsmål en kan stille seg er om minstenorm er det vi unner barna og om det står i samsvar med kommunens visjon for oppvekstsektoren? 

Rammebetingelsene gjør at elevene får et dårligere faglig tilbud, undervisning blir holdt av ukvalifiserte, elever får ikke tilpasset opplæring, som igjen fører til økt behov for spesialundervisning. Flere elever får ikke den støtten og hjelpen de trenger for å klare grunnskoleutdanningen og kan stå i fare for å falle fra i videregående utdanning og yrkesliv. Konsekvensen av trange rammer, redusert bemanning og økt arbeidspress fører til at dyktige ansatte søker seg vekk fra jobb i Grimstadskolen. Utdanningsforbundet registrerer at flere enhetsledere ber om hjelp fra administrasjonen om hvilke lovpålagte oppgaver de ikke skal gjennomføre for å gå i balanse.    

Vi ser at kommunedirektøren ikke har funnet rom for midler til læreverk. Dette er svært bekymringsfullt. Ledere, lærere, elever og foresatte roper høyt om at dette må prioriteres. Grimstad kommune klarer ikke å følge opp målene i Fagfornyelsen, slik situasjonen er nå. Dette er kritisk!   

Sektoren har startet et arbeid med å få til bedre tverrfaglig samhandling. Prosjekt dreining spesialundervisning og Nye oppvekst er viktige og gode tiltak, men dette krever en god grunnbemanning og midler til nødvendig kompetanseheving. Det tar også tid å få til en omstilling/dreining, og man må satse over flere år for å få gode resultater. Det er et paradoks når  man ikke har nok midler til dette. Hensikten med arbeidet er forebygging, tidlig innsats og et mer helhetlig tjenestetilbud. Antall henvisninger til PPT øker selvsagt. Dette er en enhet som i lang tid har hatt lange ventelister, og som følge av dette har brudd på lovverket i årevis.    

I kommunedirektørens forslag vil man redusere Grimstads antall elevplasser ved Langemyr skole. Dette har blitt diskutert tidligere, men hver gang konkluderes det med at de ordinære skolene hverken har kompetanse eller fysiske forhold som gjør dette mulig. Vi er overrasket over at dette nå i det hele tatt kommer som et forslag. 

Utdanningsforbundet synes det er skuffende at man i kommunedirektørens budsjettdokument kun har fokus på å drive de kommunale barnehagene så billig som mulig. Vi har hatt inntrykk at det er satt i gang et godt arbeid med å synliggjøre kvaliteten i de kommunale barnehagene, og vi mener at kommunen som barnehageeier bør ha tydelige ambisjoner for viktigheten av barnehagen som en del av utdanningsløpet. Barnehagen er de første som møter barna våre, og er de første til å se eventuelle  utfordringer/vansker det enkelte barn måtte ha. Ofte kan man allerede i barnehagen oppdage hvilke barn som har behov for ekstra tilrettelegging videre i utdanningsløpet. Slik vi tolker det som står i dokumentet ønsker kommunedirektøren å bruke minst mulig midler i de kommunale barnehagene for å holde kostnadene nede i utbetaling av tilskudd til de private barnehagene i Grimstad. Dette forringer kvaliteten. De økonomiske forutsetningene til barnehagene har ikke økt i takt med nye forventninger og krav. Enhetslederne i barnehage er tydelige på at budsjettene er så trange at handlingsrommet er helt borte. Vikarbudsjettene er satt til 2 %, mens sykefraværet er langt høyere. Enhetslederne har gjentatte ganger oppfordret arbeidsgiver til å satse på økt grunnbemanning. Vi ser også at det spesialpedagogiske behovet er langt større enn det man har ressurser og ansatte nok til å ivareta når det gjelder barn med særskilte behov i barnehagen.    

Hva mener vi med tidlig innsats og forebygging i Grimstad kommune? Utdanningsforbundet har flere ganger utfordret både administrasjon og politikere til å sette av tid til å diskutere dette sammen. Vi mener at det vil være konstruktivt å legge til rette for temamøter med administrasjon, enhetsledere, tillitsvalgte og politikere. 

Utdanningsforbundet har over lengre tid signalisert tydelig både til administrasjon og politikere at vi er bekymret for våre ledere, både i skole og barnehage. Vi ønsker at ledere får mulighet til å drive med pedagogisk ledelse og ha mer tilstedeværelse på arbeidsplassen. Utdanningsforbundet har i flere år signalisert at ledere i skoler og barnehager for hvert år utfordres på hva som er økonomisk forsvarlig, og hva som er lovpålagt og pedagogisk forsvarlig. Vi er stolte av og samtidig bekymret for våre ledere som står i dette krysspresset. Slik vi ser det er overskridelser i budsjettene ikke dårlig økonomisk styring, men for trange rammer. Vi ser at kommunedirektøren i sin risikoanalyse skriver at det kan være en utfordring å rekruttere og beholde nødvendig og god kompetanse. Utdanningsforbundet Grimstad har over flere år signalisert at vi bekymret for nettopp dette, da lønnsnivået i våre nabokommuner ligger mellom 50 000– 100 000 kroner over.    

Med forslagene som foreligger i budsjettdokumentet er Utdanningsforbundet bekymret for at dette vil føre til ytterligere press og krevende arbeidsforhold for både ledere og ansatte. Vi tror at alle parter er innforståtte med den alvorlige økonomiske situasjonen vi er i, men Utdanningsforbundet vil understreke at ledere og pedagoger i barnehager og skoler må ha gode og tilstrekkelige rammevilkår for å kunne jobbe målrettet med kvalitet og tidlig innsats. Det er viktig at kommunen prioriterer de lovpålagte oppgavene, og følger opp de gode vedtakene i delplanene for barnehage og skole. Barnehage og skole må prioriteres høyere!   

Utdanningsforbundet Grimstad forventer at våre folkevalgte i budsjettprosessen har fokus på tidlig innsats og lovpålagte oppgaver til det beste for barn og elever i Grimstad. Tidlig innsats og forebygging skjer først i barnehagen og skolen.      

Lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Grimstad 

Her kan dere finne dokumentene som omhandler budsjett 2023.