- Startside
- Fylkes- og lokallag
- Agder
- Utdanningsforbundet Grimstad
- Nyheter
- Høringsuttalelse budsjett 2022 og handlingsplan 2022-2025
Høringsuttalelse budsjett 2022 og økonomiplan 2022-2025
Lokallagsstyret har sendt høringsuttalelse til budsjett 2022.

Høringsuttalelse budsjett 2022 og økonomiplan 2022-2025
Tekst: AKLG
Publisert: 29.11.2021
Lokallagsstyret har sendt høringsuttalelse til budsjett 2022.
Budsjett 2022 var en av sakene som ble tatt opp i Administrasjonsutvalget 25. november. Vi vil takke alle som har skrevet gode og tydelige høringsuttalelser til budsjettet. Det var en god støtte for oss som representerer de ansatte i utvalget. Vi er svært tydelige overfor politikerne at situasjonen nå er alvorlig i oppvekst.
Les høringsuttalelser til budsjett i saken til Administrasjonsutvalget her
For spesielt interesserte - se opptak av møtet her
Les høringsuttalelsen til lokallagsstyret:
I kommunedirektørens fremlegg av budsjettet for politikerne så ba han dem om å senke skuldrene ved årets budsjett. Utdanningsforbundet Grimstad har vært tydelige på at vi ikke senker skuldrene våre – på vegne av oppvekstsektoren i Grimstad.
Utdanningsforbundet Grimstad vil takke kommunedirektør for en av de mer tydelige og ærlige beskrivelsene av situasjonen i oppvekstsektoren på lenge. Mange av beskrivelsene har Utdanningsforbundet over lang tid tatt opp i ulike fora. I Administrasjonsutvalget har vi på vegne av sektoren i lang tid vært svært tydelige på at de trange rammene går utover tilbudet til barn og unge i Grimstad.
Vi vil også takke enhetslederne for deres tydelighet i tertialrapportene over lang tid, hvor mange beskriver den utfordrende situasjonen de står i. Vi vil også understreke at det gjøres en formidabel innsats av ansatte og ledere ute i barnehagene og skolene, alle forsøker så godt de kan, men vi mener at budsjettene er altfor trange.
I budsjettdokumentet skriver kommunedirektøren at det ikke er rom for uforutsette ting, og at det går utover tidlig innsats. I vår høringsuttalelse i fjor skrev Utdanningsforbundet at det forventede overforbruket som skulle ned i 2021 så vi som en umulig oppgave. Dette vil medføre at man ikke klarer å drive forsvarlig og i henhold til lovverket. Dette ser vi dessverre allerede har skjedd.
Oppvekstsektoren har vært gjennom en stor omstilling. Utdanningsforbundet har vært tydelige både i forkant, i prosessen og i etterkant av prosessen om at det må følge med midler når man legger opp til så store og krevende omstillinger. Selv om man har fått lovnader om en styrkning og opprustning, ser vi at mye ennå ikke er gjennomført og at det heller har ført til en større utfordring og mer arbeidspress for ansatte og ledelse ved berørte enheter. Besparelsene som var forventet, mener vi ikke har latt seg realisere. Det kan se ut som om budsjettet til oppvekst har økt, men vi må huske at mange av enhetene i helse skal overføres til Nye oppvekst, og vi mener at det ikke er en økning. Vi mener det er liten satsning innen oppvekst.
Vi viser til budsjettdokumentet s 44/45: Kort oppsummering budsjettreduserende tiltak
- Ikke dekning for kjente faktiske kostnader knyttet til vedtak for førskolebarn
- Reduksjon av årsverk - voksentetthet i skolene
- TPO (tilpasset opplæring) uteblir eller utsettes
- Minimal bruk av vikarer
- Kutt i innkjøp av læremidler
- Kutt i kompetansehevende utviklingstiltak
- Kutt i tjenester rettet mot minoritetsspråklige og flyktninger
- Bortfall av velkomstklasse for minoritetsspråklige elever
Dette er saker som tillitsvalgte i barnehage, skole og PPT også tar opp med oss i Utdanningsforbundet på våre kurs. I alle våre møter er mange tillitsvalgte svært bekymret på vegne av barna, ansatte og ledere på sine enheter. Dette har vi i Utdanningsforbundet tydelig formidlet videre i alle møter med både arbeidsgiver og politikere.
Utdanningsforbundet er tydelige på at vi må oppfylle lovkrav, men vi ser at for eksempel lærernormen ikke blir oppfylt ved flere skoler. Det samme gjelder vedtak om spesialundervisning. Vi registrerer at administrasjonen har sendt ut et svar til politikerne angående lærernorm at det kan se ut som om enhetsledere ikke følger rekkefølgen på prioriteringene, og at dette går på bekostning av minstenorm for lærertetthet. Slik Utdanningsforbundet ser saken så ber flere enhetsledere om hjelp fra administrasjonen om hvilke lovpålagte oppgaver de ikke skal gjennomføre for å gå i balanse. Både minstenorm for lærertetthet og vedtak er lovpålagt. Skolene velger ikke bort minstenorm for lærertetthet, men de må velge mellom lovpålagte oppgaver. Utdanningsforbundet stiller spørsmål om det er lov til å skrive om vedtak for å oppfylle minstenorm for lærertetthet og komme i budsjettbalanse. Er det virkelig lov til å bruke økonomi som argument?
Det har vært store kutt som har ført til nedbemanning i både pedagoger og miljøarbeidere, og har ført til at man ikke klarer å følge opp den enkeltes behov på en god nok måte. Antall henvisninger til PPT øker selvsagt. Dette er en enhet som i lang tid har hatt lange ventelister, og som følge av dette brutt lovverket. Prosjekt dreining spesialundervisning og Nye oppvekst er viktige og gode tiltak, men dette koster penger og krever en god grunnbemanning. Det tar også tid å få til en omstilling/dreining, og det krever en god kompetanseheving ute på enhetene. I dokumentet er kommunedirektøren tydelig på at det er paradoks når man ikke har nok midler til dette.
Barnehagen er de første som møter barna våre, og er de første til å se eventuelle utfordringer/vansker det enkelte barn måtte ha. Ofte kan man allerede i barnehagen oppdage hvilke barn som har behov for ekstra tilrettelegging videre i utdanningsløpet. I dokumentet er kommunedirektøren tydelig på at man må bruke minst mulig midler i de kommunale barnehagene for å holde kostnadene nede fordi vi har mange private barnehager i Grimstad. Utdanningsforbundet mener at dette selvsagt fører til dårligere kvalitet både for de kommunale og private barnehagene – og er det dette vi vil tilby de aller minste? De økonomiske forutsetningene til barnehagene har ikke økt i takt med nye forventninger og krav.
Hva mener vi med tidlig innsats og forebygging i Grimstad kommune? Utdanningsforbundet har flere ganger utfordret både administrasjon og politikere på å sette av tid til å diskutere dette sammen. Vi mener at det vil være konstruktivt å legge til rette for temamøter med administrasjon, enhetsledere, tillitsvalgte og politikere.
Et av målene i dokumentet er å styrke omdømmet, levere gode tjenester og synliggjøre dette i forhold til forutsetninger (rammer). Fornøyde brukere og positive oppslag i medier og lokalsamfunnet. Utdanningsforbundet er selvsagt enige i dette, og at det er viktig å få frem alt det gode arbeidet som gjøres i barnehager og skoler i Grimstad til tross for trange rammer. Utdanningsforbundet mener allikevel at omdømmebygging også handler om å ta tak i de utfordrende situasjonene vi står i og å vise at vi ønsker å gjøre noe med dette.
Utdanningsforbundet har over lengre tid signalisert tydelig både til administrasjon og politikere at vi er bekymret for våre ledere, både i skole og barnehage. Vi ønsker at ledere får mulighet til å drive med pedagogisk ledelse og har mer tilstedeværelse på arbeidsplassen. Utdanningsforbundet har i flere år signalisert at ledere i skoler og barnehager for hvert år som går står i en tøffere og tøffere spagat mellom hva som er økonomisk forsvarlig og hva som er lovpålagt og pedagogisk forsvarlig. Vi er stolte av og samtidig bekymret for våre ledere som står i dette krysspresset. Slik vi ser det er overskridelser i budsjettene ikke dårlig økonomisk styring, men for trange rammer.
Med forslagene som foreligger i budsjettdokumentet er Utdanningsforbundet bekymret for at dette vil føre til ytterligere press og krevende arbeidsforhold for både ledere og ansatte. Vi tror at alle parter er innforståtte med den alvorlige økonomiske situasjonen vi er i, men Utdanningsforbundet vil understreke at ledere og pedagoger i barnehager og skoler må ha gode og tilstrekkelige rammevilkår for å kunne jobbe målrettet med kvalitet og tidlig innsats.
Det er viktig at kommunen prioriterer de lovpålagte oppgavene, og følger opp de gode vedtakene i delplanene for barnehage og skole. Barnehage og skole må prioriteres høyere!Utdanningsforbundet Grimstad forventer at våre folkevalgte i budsjettprosessen har fokus på tidlig innsats og lovpålagte oppgaver til det beste for barn og elever i Grimstad. Tidlig innsats og forebygging skjer først i barnehagen og skolen.
Lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Grimstad