En ordning for spesialiserte roller og funksjoner kan etter vårt syn styrke profesjonsutviklingen i barnehager og skoler gjennom å bygge læreres kompetanse og profesjonsfellesskap - og støtte opp under samarbeid og deltakelse i et kollektivt utviklingsarbeid.  Men ordningen må møte utfordringene som er dokumentert i evalueringen av lærerspesialistordningen og av Etter- og videreutdanningsutvalget (NOU 2022:13). Det er avgjørende at den tar utgangspunkt i behovene i barnehager og skoler, er basert på medbestemmelse og partssamarbeid og har forankring og støtte i profesjonsfellesskapet. 

Hvorfor spesialiserte funksjoner?

Karrieremulighetene for lærere i barnehager og skoler i Norge har historisk begrenset seg til ledelse og administrasjon. Det finnes få faglige eller pedagogiske utviklingsmuligheter. Samtidig har det vært en økende grad av ansvars- og oppgavedifferensiering knyttet til fag, trinn, ulike mellomlederstillinger - og funksjoner som ressurslærer, fagleder/fagkoordinator og lærerspesialist, samt veiledere for nyutdannede.

Det er imidlertid ikke skapt ordninger som ivaretar lønns- og arbeidsvilkår for alle disse rollene, slik det er for kontaktlærer og rådgivere.

Flere ekspertgrupper har vist til at spesialistordninger eller spesialkompetanse på den enkelte skolen eller mellom skoler, og skolebasert kompetanseutvikling, vil kunne bidra positivt til profesjons-­ og skoleutvikling.[1] Forskningslitteraturen viser også at det kan være en viktig motivasjon for lærere å kunne bevege seg horisontalt eller vertikalt gjennom yrkeslivet - knyttet til nytt faglig, administrativt, tverrfaglig, pedagogisk eller didaktisk ansvar.

Etter- og videreutdanningsutvalget (NOU 2022:13) argumenterer også for at et varig, forutsigbart og nasjonalt system for karriereveier kan være nødvendig for å rekruttere, utvikle og beholde fremtidige lærerkrefter. Utdanningsforbundet mener at årsakene til at lærere søker seg bort fra yrket er sammensatte og blant annet skyldes rammevilkår som tid, bemanning og lønn. Vi mener likevel at gode utviklingsmuligheter og videreutdanning som støtter opp under oppdraget på sikt kan bidra til å beholde og rekruttere lærere, forutsatt at det etableres gode lønnssystemer for ordningen - og selvsagt også at lønnsutvikling generelt er god.

Viktig med nok tid

Et tydelig signal fra evalueringen av lærerspesialistpiloten har vært at lærerne har hatt for dårlig tid til å gjennomføre oppgavene som hører med rollen.[2] Utdanningsforbundet mener spørsmålet om omfang av nedsatt tid må diskuteres mellom partene. Det er også sentralt for oss at en ny ordning ikke må føre til enda dårligere lærertetthet rundt barn og elever, og at det utarbeides gode løsninger for dette. Vi mener det er viktig at tilegnet kunnskap og kompetanse gjennom videreutdanningen ikke skal forbli hos den enkelte, men komme til nytte i profesjonsfellesskapet.

Utdanningsforbundet mener at de som får en spesialisert rolle eller funksjon som hovedregel skal gjennomføre en videreutdanning med mindre de allerede har tatt en tilsvarende videreutdanning. Det må etableres en tydelig sammenheng mellom utdanning, rolle og lønn. Det må dessuten utvikles nasjonale videreutdanningstilbud på 60 studiepoeng på masternivå, som bør bygge videre på erfaringene fra lærerspesialistutdanningen.

Økonomiske konsekvenser

En ny ordning for spesialiserte roller vil øke behovet for flere lærere i barnehagen og skolen. Den vil også kreve økte lønnsmidler til lærere som tar videreutdanning. For Utdanningsforbundet er det avgjørende at finansieringen organiseres slik at kostnadene ved økt lønn og redusert undervisningstid ikke veltes over på barn, elever og øvrige lærere. For å unngå dette er det det nødvendig med økt statlig finansiering slik at ordningen blir fullfinansiert.