Videregående opplæring skal gi elevene solid kompetanse for å møte et stadig mer sammensatt samfunn og et krevende og spesialisert arbeidsliv. I tillegg skal skolen være en trygg arena for trivsel og mestring der elevene opplever en meningsfull hverdag. Den skal ruste elevene for livet etterpå, men samtidig ta høyde for at denne fasen av livet har stor verdi i seg selv.

Opplæringen skal gi elevene ballast til å håndtere framtidige utfordringer, men også til å mestre livet her og nå. Om vi ikke lykkes med å skape trygghet, trivsel og mestring, vil vi heller ikke lykkes med å forberede dem på fremtiden.

Et godt forhold mellom lærer og elev er grunnleggende for at elevene skal bli sett og kunne få et best mulig utbytte av skoletiden. Når lærerdekningen er god, har lærerne større muligheter til å se og følge opp hver enkelt elev.

Mangler tall på gruppestørrelser

Alle som har jobbet i videregående vet at klassestørrelsen er viktig for elevenes læringsutbytte. Tidligere var det satt en maksgrense på klassestørrelsen; ikke mer enn 30 elever i klassen i det som før het allmenne fag (studiespesialiserende) og maks 15 elever på yrkesfag. I dag er eneste krav at gruppestørrelsen skal være «pedagogisk forsvarlig» - noe som et svært uklart og tøyelig begrep.

En viktig begrunnelse for å fjerne maksgrensen var å legge til rette for en mer fleksibel bruk av lærerpersonalet på skolene. Det var en forutsetning fra Stortinget at fjerning av klassedelingstallene ikke skulle brukes som et sparetiltak i fylkeskommunene.

Mange utfordringer for lærerne

En gjennomgående tilbakemelding fra lærerne i videregående er at det er utfordrende å gi elevene den oppmerksomheten de trenger og fortjener. Utfordringene er mange: I de studieforberedende fagene erfarer vi at klassene ofte kan bli over 35 elever.  Med så store klasser, så sier det seg selv at lærere ikke klarer å se den enkelte elev og gi dem oppfølgingen og de trenger.

 I yrkesfaglige har lærerne ansvar for å følge opp elever som er fordeltes på flere bedrifter.. For yrkesfaglærere er det også utfordrende å undervise i fellesfag i sammenslåtte grupper: Ikke bare blir gruppene for store, det er også vanskelig å gjøre undervisningen relevant for hver elev i en klasse med elever fra flere forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram.

Yrkesfaglærerne peker også på at HMS-regelverket for bruk av maskiner ofte ikke etterleves fordi elevgruppene er for store.

Sammensatte elevgrupper

Alle elever har rett til videregående opplæring. I dag begynner 98 prosent av elevene i hvert årskull i videregående skole. Et gjennomsnittlig klasserom i videregående har med andre ord en minst like sammensatt elevgruppe som en tilsvarende grunnskoleklasse. Men mange videregående skoler er ikke rigget for å ta vare på en så variert og sammensatt elevgruppe på en god nok måte..

Andelen elever som mottar spesialundervisning på ungdomstrinnet faller drastisk når elevene begynner i videregående – selv om de neppe er kvitt utfordringene

De elevene som får spesialundervisning i videregående, får ikke nødvendigvis den hjelpen de trenger heller. I en betydelig andel av undervisningen i videregående opplæring er det elever med vedtak om spesialundervisning – uten at det er satt inn ekstra undervisningspersonell. Og de gangene det settes inn flere i undervisningen, er dette ofte ansatte uten pedagogisk utdannelse.

I enkelte klasser har halvparten av elevene det vi kaller individuell opplæringsplan (IOP). Noen av dem kommer fra grunnskolen uten å kunne lese ordentlig. Andre har vært kort tid i Norge og begynner rett på videregående. Som lærer er det krevende å få ansvaret for at disse elevene skal nå målene i norskfaget og samtidig ta vare elevene som ligger på et høyt faglig nivå.

Lærerne i videregående opplæring trekker nettopp fram det store spennet i elevenes forutsetninger som særlig utfordrende. De forteller også at kombinasjonen av et høyt antall elever og enkeltelevers utfordringer gjør det vanskelig å motivere elevene og gi dem et godt opplæringstilbud.