Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nærmere 1 av 5 lærerårsverk som underviser i skolen, både grunnskole og videregående skole, mangler lærerutdanning.

Grunnskole:

• Skoleåret 2022-2023 var 12074 lærerårsverk i offentlige og private grunnskoler besatt av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer 18 prosent av alle utførte årsverk i grunnskolene.

• Sagt – eller utregnet på en annen måte: I grunnskolen tilsvarer årsverkene nesten 8,6 millioner undervisningstimer utført av ansatte uten lærerutdanning. Tar vi ut lærere i permisjoner/sykemeldinger osv. tilsvarer årsverkene om lag 7,3 millioner undervisningstimer. 

• I den offentlige grunnskolen sto «lærere» uten lærerutdanning for 16,9 prosent av alle lærerårsverkene – altså omtrent hvert sjette lærerårsverk.

Videregående opplæring:

• I offentlige og private videregående skoler ble 5 113 årsverk utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer en andel på 21,3 prosent av alle årsverkene.
• I den offentlig videregående opplæringen var andelen på 21 prosent.

Offentlig skole

Grafen under viser at andelen årsverk utført av ansatte uten lærerutdanning har vært relativt stabil i perioden 2015 – 2022 i den offentlige grunn- og videregående skolen. I grunnskolen var det en liten økning i forbindelse med høy vikarbruk under koronapandemien. Ifølge de landsdekkende tallene er dette likevel ikke av stor betydning. I små enkeltkommuner, derimot, kan det ha større betydning.

Ikke bare vikarer:

• Skolene engasjerer en særlig høy andel personer uten lærerutdanning som timevikarer og i kortere vikariater. Ifølge tall fra SSB (2021) manglet hele 67,6 prosent av lærerne i 20–39 prosents stilling og 83,4 prosent av lærerne i under 20 prosent stilling en lærerutdanning. Tallene for 2020 var hhv. 64 prosent og 78,9 prosent. 
  
  
• Likevel er andelen «lærere» uten lærerutdanning også høy blant de heltidsansatte. Hele 14,6 prosent av fulltidsansatte lærere mangler lærerutdanning. Dette er omtrent på nivå med 2020. 

Mangel på kompetanse i VGO:

I tillegg til lærerutdanning er det krav om kompetanse i de fagene VGO-lærerne underviser i. Også her svikter fylkeskommunene i å gi elevene opplæring med kvalifisert lærer. De nyeste tallene vi har tilgang til (SSB 2018), viser at:

• I de fleste fellesfagene mangler hver femte lærer den påkrevde undervisningskompetansen på 60 studiepoeng.
• De som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram har lavere formell fagkompetanse enn de som underviser på studieforberedende.
• Hver fjerde matematikklærer på fellesfag i videregående skole mangler undervisningskompetanse (60 studiepoeng).
• Bare 53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag har både formell fagkompetanse og lærerutdanning.
• Yrkesfaglærere må ha dokumentert yrkesfaglig kompetanse utover videregående opplæring for å undervise i programfag. Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene og geografisk spredning, men på enkelte utdanningsprogram er bare rundt halvparten kvalifiserte.

Kilde: Kompetanseprofil for lærere i videregående skole

De mest sårbare sviktes aller mest:

• Tre av fire timer med spesialundervisning i grunnskolen utføres av assistenter og ikke av lærerutdannede lærere, ifølge tall fra GSI.
  
  
• En ny rapport fra Nordlandsforskning om bemanning i PP-tjenesten (2022) viser at bemanningen i dagens PP-tjeneste er ikke tilstrekkelig til få utført lovpålagte oppgaver. Ifølge rapporten er ikke bemanningen tilstrekkelig til å være "tett på", utføre sakkyndighetsvurderinger, ivareta barnehagers og skolers veiledningsbehov, eller å godt nok ivareta barn og elevers og foresattes medvirkning. 

Færre vil bli lærere:

Søkertallene til lærerutdanningene har over tid vært temmelig dramatiske. Tallene fra Samordna opptak som ble offentliggjort i april 2022 viser at antall søkere til lærerutdanningene samlet sett synker for tredje år på rad.

• Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7:  Økning på 6,5 prosent
• Grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10: Nedgang på 3,7 prosent
• Lektorutdanningen for trinn 8-13: Nedgang på 7,2 prosent
• Yrkesfaglærerutdanningen: Ingen endring

Det er godt kjent at mange av lærerstudentene hopper av underveis.

• Tall fra SSB viser at bare imellom 67 prosent og 82 prosent av de som starter på de ulike lærerutdanningene fullfører.
  
  
• I tillegg er det mange som fullfører utdanningen som aldri begynner å jobbe som lærer, samt at en økende andel av nyutdannede slutter som lærere før det har gått fem år.

Mange lærere vil slutte:

Det er viktig å rekruttere nye studenter til lærerutdanningene og læreryrket. Men det er like viktig å sørge for at de som allerede jobber i skolen blir der.

Derfor er Utdanningsforbundets undersøkelse blant lærerne i grunnskolen og videregående like før jul 2020 urovekkende lesing. Den ble foretatt av Respons Analyse, riktignok under koronapandemien, men da lærerne ble spurt om de hadde søkt eller vurderte å søke jobb andre steder enn i skolen de siste to årene, svarte de følgende:

• 11 prosent hadde søkt jobb et annet sted enn skolen.
• 42 prosent hadde vurdert å søke jobb andre steder enn skolen.

I Oslo hadde en enda større andel faktisk søkt seg bort.

Ikke lærermangel i Norge, men i skolen:

Det er ikke lærermangel i Norge. Det er lærermangel i skolen. Faktum er at Norge har mer enn nok lærere. Problemet er bare at altfor mange av dem ikke jobber i skolen.

• Ifølge Statistisk Sentralbyrå har rundt 40.000 lærerutdannede kvinner og menn valgt seg arbeid utenfor skoleverket. Disse kalles ofte "reservestyrken".

Sammenheng med lønn:

Skal vi klare å rekruttere de beste folkene inn i læreryrket, er man nødt til å heve statusen. Det gjør man i stor grad gjennom lønn. Når man kan tjene langt mer penger ved å velge bort læreryrket, har vi som samfunn et stort problem.

• I en ny analyse (2023) undersøker SSB sammenhengen mellom utdanning og samlede inntekter gjennom yrkeskarrieren, kalt livsløpsinntekt. En lektor som har tatt fem år høyere utdanning har en livsløpsinntekt på 22 millioner kroner. Det er bare noe høyere enn de 20,7 millionene man kan forvente å tjene etter kun videregående.
  
  
• Lektorer er blant de med laveste inntekt innad i gruppen som har femårig høyere utdanning. Med andre ord: Det vil lønne seg mer å velge de fleste andre femårige utdanningene, enn en lærerutdanning. For eksempel innen rettsvitenskap (29,3 millioner), økonomi og administrasjon (30,7 millioner), sivilingeniør (34,5 millioner), og medisin (38,4 millioner). 
  
  
• De som har tatt en fireårig adjunktutdannelse, vil ifølge SSB tjene 18,8 millioner gjennom sin yrkeskarriere. Det er nesten to millioner kroner mindre enn de som kun har fullført videregående.