Minstenorm for lærertetthet, på folkemunne bedre kjent som «minstenormen» eller «lærernormen», er en garanti for et minimumsnivå av lærertetthet i norske skoler. Normen fastsetter hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer, med mål om å sikre god oppfølging og tilpasset opplæring for alle elever. Selv om normen ikke sikrer at alle elever får like god ressurstilgang over hele landet, garanterer den et minimumsnivå av kvalitet og ressurser i alle landets klasserom. 

Maksantall på hovedtrinn, ikke enkeltklasser eller enkelttrinn

Minstenormen er en nasjonal garanti som skal sikre at det på 1.–4. trinn i gjennomsnitt ikke er mer enn 15 elever per lærer, og på 5.–10. trinn i gjennomsnitt ikke mer enn 20 elever per lærer. Regelen er mer fleksibel enn de gamle klassedelingstallene, da gjennomsnittstallene gjelder for hele hovedtrinnet, og ikke for hvert enkelt trinn eller hver enkel klasse.Dette er et grunnleggende tiltak som gir alle elever bedre forutsetninger for å lykkes, uavhengig av hvilken skole de går på. Når normen er på plass, forhindrer den at ressursene blir (for) ujevnt fordelt, og sikrer at skolene får det minimumet av lærerkrefter de trenger for å gi elevene et trygt og utviklende læringsmiljø. 

Normen ble innført fra og med skoleåret 2018/19 i offentlige grunnskoler, med en ytterligere innstramming året etter. Stortingets begrunnelse var at de ønsket å sikre elevene likere tilgang på kvalifiserte lærere slik at alle elever i hele Norge skulle få et forsvarlig opplæringstilbud. Politikerne hadde sett store kvalitetsforskjeller mellom kommuner som følge av de betydelige ulikhetene i ressurstilgang. 

Normen har gitt elevene langt flere lærere

Normen har medført en stadig bedring i lærerdekningen i grunnskolen. Mens 25 prosent av grunnskolene i Norge ikke oppfylte minstenormen i skoleåret 2018/19, falt andelen til 17 prosent i løpet av to år. I skoleåret 2023/24 oppfylte 89 prosent av offentlige grunnskoler lærernormen på 1.–4. trinn, mens det for 5.–7. trinn var hele 95 prosent av skolene som oppfylte kravet. På 8.–10. trinn var det i foregående skoleår 89 prosent som oppfylte kravet. 

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) gjennomførte i 2022 en evaluering av normen. Den viste at det ble over 2 500 flere lærerårsverk i offentlige grunnskoler etter at normen ble innført. 

Støtte blant lærere, ledere og i kommunene

Både blant skoleledere og lærere har normen fått stor støtte, og også kommunene har vært positive. I 2022 meldte åtte av ti skoleledere at lærernormen fungerte, og at normen gjorde at lærerne fikk mer tid til den enkelte elev, samtidig som den la til rette for bedre tverrfaglig samhandling og profesjonsutvikling blant lærerne.

I NIFU-rapporten forteller lærerne at høyere lærertetthet har gitt dem mer tid til hver elev og mer rom for tilpasset opplæring. I evalueringen kom det også frem at kommunene er positive til normen for lærertetthet, siden den har tilført flere lærere til skolen. I tillegg opplever de at normen er med på å sikre et minstetilfang av ressurser til skolene, og at disse ressursene i stor grad blir brukt i klasserommene og ikke inn mot administrative ledd. Dette kommer først og fremst elevene til gode.

En fleksibel norm

Normen gir også stor grad av fleksibilitet, faktisk større enn den gamle ordningen med maks elevtall for klasser. Lærernormen er delt inn i et krav for 1.–4. trinn, og et annet krav for 5.–10. trinn, og disse kravene skal innfris i form av et gjennomsnitt. Dermed kan rektor velge å ha høyere lærertetthet på førsttrinn om hen ønsker det, eventuelt kan skolen prioritere høyere lærertetthet i en klasse eller på et trinn som har særlige utfordringer.  

Selv om flere studier og rapporter har konkludert med at økt lærertetthet har hatt positive effekter av lærernormen, særlig for elever på lavere trinn og for sårbare grupper, er det svært krevende å isolere effekten av lærernormen fra andre faktorer. Likevel pekte for eksempel NIFUs evaluering av lærernormen fra 2022 spesielt på at normen hadde en positiv effekt for elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. At nok kvalifiserte pedagoger også vil kunne øke kreativiteten og gjøre det enklere å variere undervisningsformene, noe som vil kunne motivere og engasjere elevene ytterligere i timene, er en nærliggende antakelse. Likevel er det viktig å understreke at det er svært vanskelig å måle effekten av enkelttiltak som lærernormen, spesielt når det gjelder trivsel og læringseffekt, fordi skolen er så sammensatt og så mange ulike variabler spiller inn. 

Tidligere erfaring: Forsvinner kravene, øker klassestørrelsene

Det vi derimot kan være sikre på vil skje dersom lærernormen fjernes, er at det vil presses langt flere elever inn i klasserommene. Da maks elevtall for klassestørrelse forsvant i 2003, medførte det umiddelbart at elevtallet ble større en rekke steder. Dette var også mye av grunnen til at minstenormen ble innført 15 år senere. Derfor er det ferske vedtaket KS’ landsstyre nylig gjorde, så farlig. 

DFØ: Normen er «et sikkerhetsnett»

I vedtaket heter det at «Normene i skole og barnehage er særlig utfordrende og bør lempes på eller avvikles.» Dette vil gå direkte utover elevene. Blir det færre lærere, blir det mindre tid til hver elev, og de sårbare elevene vil bli spesielt skadelidende. Da er det lett å henvise til det Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skriver i sin rapport i 2023, «Hvordan styrer staten kommunene? En vurdering av normer og krav som binder personellressurser i kommunene»: 

«Vår gjennomgang viser at normene på oppvekstsektoren har fungert som et sikkerhetsnett for å sikre ressurstilgangen i sektoren. Flere frykter at uten normene vil det forsvinne ressurser ut av sektoren. Samtidig sier flere at minstenormen i praksis er en maksimumsnorm, og at det er vanskelig å få gjennomslag for ressurser utover oppfyllelse av normkravet. Selv om normene oppleves som lite fleksible, peker mange informanter på at bemanning og kompetanse er en forutsetning for kvalitet. I skolen pekes det på at lærerressurser er en forutsetning for å kunne gi et tilpasset undervisningsopplegg, og å dele klassen i smågrupper.» 

Med andre ord: Lærernormen sikrer et minimumsnivå av kvalitet og ressurser i klasserommene – til sikkerhet for elevene!