Utdanningsforbundets ambisjon i Vi utdanner Norge er at «alle barn, unge og voksne skal ha rett til kvalifiserte lærere». Vi arbeider derfor for at bruken av ukvalifiserte blir innskjerpet i lov- og regelverk.

Opplæringsloven slår også fast at alle som tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolen og videregående opplæring skal ha pedagogisk bakgrunn, i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse, for å bli ansatt som lærer (forskrift til opplæringsloven § 14-1). Likevel er andelen av årsverkene i skolen utført av ansatte uten lærerutdanning høy, med 17,8 prosent på landsbasis, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Lurer du på hva som kjennetegner en lærer med fullført og bestått lærerutdanning? Les mer på våre valgsider: Lærernes kjernekompetanse

Hvilke kilder bruker Utdanningsforbundet?

Det finnes i hovedsak to offisielle statistikker – Grunnskolens Statistikk og Informasjonssystem (GSI) og «Ansatte i barnehage og skole» fra SSB.

Statistikken fra SSB omfatter både årsverk i grunnskolen og videregående opplæring, hvilket betyr at vi kan adressere lærerkompetansen i hele grunnopplæringen, det vil si det 13-årige opplæringsløpet.

I tillegg viser statistikken hvilken utdanning de ansatte i begge skoleslag har, samt at det brukes en representativ telledato, den tredje uken i november. Tallene får SSB ved å koble informasjon om alle arbeidsforhold i A-registeret til tall fra den nasjonale utdanningsdatabasen på individnivå.

Med utgangspunkt i de åtte rammeplanstyrte lærerutdanningene og den ene uten rammeplan kan vi dermed finne andelen årsverk utført av ansatte uten en fullført og bestått lærerutdanning.

Denne statistikken er den eneste som viser hvilken utdanning de som jobber som lærere i skolen faktisk har. Derfor mener vi SSBs statistikk gir det mest realistiske bildet av situasjonen. Det må likevel understrekes at mange av dem som mangler lærerutdanning har relativt små stillinger og kan antas å være vikarer over lengre eller kortere perioder, men når vi ser på andelen uten lærerutdanning over tid (2015-2021) er denne likevel relativt konstant.

Les mer om statistikkene her:

Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole (ssb.no)

Statistikk om lærerkompetanse i skolen – ulike kilder, ulike tall Faktaark 2022:14 Utdanningsforbundets egen publikasjon på udf.no)

Hvilke kilder bruker KS?

KS benytter imidlertid tall fra GSI som viser at 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller kompetansekravene til opplæringsloven. KS hevder at:

Over halvparten av lærerne Utdanningsforbundet etterlyser i sin kampanje, har relevant universitets- og høyskoleutdanning. I tillegg har de altså like god pedagogisk kompetanse som de med lærerutdanning. Det kan være lærere med pedagogisk utdanning fra utlandet eller med videreutdanning i spesialpedagogikk eller andre pedagogiske fag. (Utdanningsnytt, 9. mars 2022 «96 prosent av lærere har godkjent kompetanse» (utdanningsnytt.no)

Utdanningsforbundet mener dette er en påstand uten rot i virkeligheten.

GSI omfatter kun grunnskolen. Dette gjør at statistikken ikke gir oss mulighet til å si noe om andelen med lærerutdanning i videregående opplæring.

Videre er det slik at skoleledelsen eller kommunen gjør en vurdering ved tiltredelse om en nyansatt har tilstrekkelig kompetanse i henhold til opplæringsloven for å kunne undervise i skolen. Dette betyr at skoleledelsen, etter eget skjønn, vurderer om personene de ansetter har kompetanse til å undervise i grunnopplæringen. Uavhengig av om vedkommende har en fullført og bestått lærerutdanning eller ikke. Hen blir da innrapportert til GSI som godkjent lærer, uavhengig av utdanning.

Dette gjør det vanskelig å etterprøve om de ansatte faktisk har en fullført og bestått lærerutdanning. GSI viser kun planlagte årsverk, og ikke den faktiske situasjonen. 

Utdanningsforbundet mener at blant annet disse forholdene ved GSI gjør at tallene overestimerer andelen ansatte i lærerstilling i skolen som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Hva viser SSB-tallene om utdanningsnivået til ansatte i skolen?

Tallene fra SSB viser årsverkene i skolen fordelt på utdanningsnivå, både på kommunalt nivå og fylkesnivå. Tallene viser også andelen av årsverkene som utføres av personer uten gjennomført og bestått lærerutdanning.

For grunnskolen og videregående opplæring samlet er andelen på 17,8 prosent. Dette tilsvarer 15 175 årsverk.

Ser vi nærmere på grunnskolen er andelen årsverk utført av en ansatt uten fullført og bestått lærerutdanning på landsbasis 16,7 prosent. I videregående opplæring er andelen høyere med 21,1 prosent. Denne forskjellen fanges ikke opp i GSI, siden den bare henter informasjon om grunnskolen.

5 383 årsverk er utført av ansatte som har påbegynt, men ikke fullført, en lærerutdanning. Dette utgjør omtrent en tredel. Vi har ikke tall på hvor langt i utdanningen den enkelte har kommet. Den ansatte teller med i gruppen for påbegynte lærerutdanninger uavhengig om vedkommende kun har gjennomført et semester for flere år siden eller er vikar ved siden av studiene og er nesten ferdig utdannet.

Dermed gjenstår det i underkant av 10 000 årsverk som utføres av ansatte uten lærerutdanning. SSBs statistikk viser at av disse er 1 356 kvalifisert for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette er personer som enten har mastergradsutdanning i en disiplinutdanning som matematikk, engelsk eller biologi eller en bachelorgrad i utøvende kunstfag, for eksempel dans eller musikk. SSBs tallmateriale gir oss ikke informasjon om de er i prosess med å skaffe seg PPU.
De med universitets- og høyskoleutdanning på lavere nivå kvalifiserer ikke for opptak til PPU fordi opptakskravet er mastergrad.

Gruppen ansatte med kun videregående opplæring eller lavere er den nest største gruppen. Når vi ser nærmere på skoleslag, er andelen for denne gruppen tilnærmet lik i grunnskolen og videregående opplæring.

Basert på tallene lagt frem ovenfor, viser figuren en stor andel av årsverkene i skolen utføres av ansatte som ikke har en fullført og bestått lærerutdanning. Videre er det noen nyanser i tallene, ved at andelen uten lærerutdanning totalt sett er noe høyere for videregående opplæring enn for grunnskolen, samt at andelen årsverk i de forskjellige gruppene varierer med skoleslaget. I figur 1 nedenfor ser vi at det er gruppen med påbegynt, ikke fullført lærerutdanning, samt universitets- og høyskoleutdanning høyere nivå som har de største forskjellene mellom skoleslagene.

Jo, det er faktisk mangel på lærere i skolen

Figur 1 viser at bildet som tegnes i 2021 ikke er et engangstilfelle av lærerkompetanse i et bestemt år. Snarere er det en del av et bilde som viser en vedvarende utvikling over år. Nedenfor er utviklingen i andel uten fullført og bestått lærerutdanning fra 2015 til 2021 beskrevet i figur 2.

KS sin påstand om at undervisningsansatte i skolen uten lærerutdanning har like god pedagogisk kompetanse som de med lærerutdanning kan i beste fall forstås som et forsøk på å avdramatisere situasjonen. Det er riktig at noen har universitets og høyskoleutdanning, men dette er en liten gruppe. I tillegg er det mange uten noen form for høyere utdanning. Blant dem som jobber i skolen uten lærerutdanning finnes også en relativt stor gruppe med personer som har en påbegynt, men ikke fullført lærerutdanning.

Med så mange lærere i skolen uten lærerutdanning, kan vi ikke forvente at elevene får det utbyttet som forventes av norsk skole, og det blir feil å påstå at det ikke er mangel på lærere i skolen i dag.