Arbeiderpartiet vil:

• beholde minstenormen for lærertetthet
• arbeide for økt søkning til lærer- og barnehagelærerutdanningene over hele landet
• satse på lærerutdanningene, gjøre dem mer praksisnære og vurdere hvordan utdanningene kan gi lærere mulighet til å komme tidligere i jobb som lærer
• gi rom for forsøk med alternative innretninger, som arbeidsplassbasert lærerutdanning og nye former for PPU-utdanninger
• beholde kravene for opptak til lærerutdanningene, men gi utdanningsinstitusjonene mulighet til alternative opptaksordninger av minst like høy kvalitet
• garantere fortsatt storsatsing på kompetanseutvikling for lærere og ansatte i skole og barnehage
• gjennomføre et kompetanseløft for dem som underviser uten formalkompetanse

Les mer i Arbeidspartiets partiprogram

FrP vil:

• at lærerne skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning
• at opptak til lærerutdanningen kan skje gjennom intervjuprosesser
• åpne for mer differensierte lærerutdanninger med ulik lengde
• arbeide for å styrke handlingsrommet for skoleledere, slik at de kan bruke tiden sin på pedagogisk ledelse og utvikling fremfor unødvendig administrativt arbeid
• sikre alle nyutdannede lærere i grunnskolen og videregående skole rett til kvalifisert veiledning de to første årene av sin første lærerjobb
  gjøre nødvendige endringer i lovteksten i Opplæringslovens §12, slik at lærernes autoritet understrekes
• styrke kompetansen om klasseledelse i lærerutdanningene

NB! Dette står i programkomiteens endelige forslag til partiprogram, som behandles på FrPs landsmøte våren 2025

Høyre vil:

• innføre krav til at lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk, skal ha fordypning i fagene, og vurdere å innføre slike kompetansekrav i flere fag
  • sørge for at lærerens rolle primært omhandler undervisning og klasseledelse
  • sørge for at lærere har virkemidlene som trengs for å opprettholde ro og orden i klasserommet, for å fremme et best mulig læringsmiljø
  • etablere nye karriereveier for lærerne i skolen, for eksempel som lærerspesialister
  • styrke laget rundt elever og lærere gjennom bruk av andre faggrupper i skolen, blant annet sosialfaglig kompetanse
  • øke rekrutteringen av lærere og barnehagelærere til å jobbe på skoler og i barnehager med svake resultater og i levekårsutsatte områder, for eksempel ved å innføre en ordning med økt lønn eller sletting av studiegjeld
  • prøve ut nye ordninger for å skaffe skolen flere kvalifiserte lærere, for eksempel ved at flere av dem som ikke har lærerutdanning, ansettes på vilkår om å fullføre lærerutdanningen mens de står i jobb
  • styrke veiledningen av nyutdannede lærere for å bidra til at flere blir i yrket lenger
  • øke kravene for å få opptak til lærerstudiet og til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), samt begrense muligheten for at studiesteder kan få dispensasjon fra kravene
  • styrke kompetansen innenfor klasseledelse gjennom et nytt
  videreutdanningsprogram i ledelse for lærere.

Les mer i Høyres partiprogram

Kristelig Folkeparti vil:

• Styrke lærerrollen, og gjøre læreryrket mer attraktivt.
• Gi lærere større fleksibilitet i hverdagen gjennom å blant annet redusere bundet tid med minst 25 prosent.
• Gi kontaktlærere bedre tid til å følge opp elevene, blant annet gjennom å redusere undervisningstiden for kontaktlærere.
• Legge til rette for at skoleledere har kompetanse innen både pedagogikk og ledelse, og muligheter for å tilegne seg kompetansen om de mangler en av de formelt.
• At alle nyutdannede barnehagelærere, lærere i grunnskolen og i videregående skole har tilgang på mentorordning og rett til kvalifisert veiledning de første årene av sin jobb.
• Jobbe for at kompetanse om praktisk-estetiske læringsprosesser blir en obligatorisk del av lærerutdanningene.
• Sikre nødvendig kompetanse og lesetid for lærere i praktisk-estetiske fag.

NB! Dette står i utkastet til KrFs stortingsprogram, som behandles på partiets landsmøte våren 2025. 

MDG vil:

• Gi ansatte i skole, barnehage og oppvekstsektoren gode vilkår for etter- og videreutdanning og nettverkssamarbeid, i Norge og internasjonalt.
• Styrke tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere der både
  nyutdannet og mentor sikres avsatt tid til veiledning.
• Gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene sine, og støtte opp under lærerens autoritet og pedagogiske handlingsrom i klasserommet.

NB! Dette står i det endelige utkastet til nytt partiprogram, som blir behandlet på MDGs landsmøte våren 2025.

Senterpartiet vil:

• styrke den desentraliserte lærerutdanningen som er viktig for å redusere antallet ufaglærte i norsk skole, og øke lærerrekrutteringen i hele landet.
• gjøre lærerutdanninga mer praksisnær og relevant, og gi kommende lærere mulighet for kompetanse i flere fag og emner tilpasset behovene til små skoler.
• at lærerutdanningene må stå friere til å organisere praksis og bedre praksisveiledning, som sikrer et best mulig grunnlag for å bli lærer.
• sikre høy kvalitet og relevans på etter- og videreutdanningstilbudene for lærere.
• sørge for at praktisk-estetiske fag skal være en del av grunnskolelærer-utdanningene.
• rekruttere flere yrkesfaglærere ved å bruke fagbrev som opptakskrav og godkjenningsgrunnlag for å ta praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY).
• at pensjonerte lærere og andre pensjonerte skoleansatte med restarbeidsevne i større grad bør kunne sysselsettes i skolen for å redusere bruk av ufaglærte og sikre god ressursbruk i skoleverket
• styrke faglærerutdanningene, og gi rom for delte stillinger ved lærerutdanningsinstitusjonene, slik at lærerne står i praksisfeltet samtidig som de underviser.

NB! Dette står i programkomiteens endelige forslag til nytt stortingsprogram, som ble behandlet på Sps landsmøte i vår.

SV vil:

• styrke lærernormen i skolen og ha flere ansatte i skole og SFO.
• reversere deler av timetallsutvidelsene og heller prioritere økt lærertetthet og oppfølging, framfor stadig mer teoretisering av skolen.
• sørge for at unødvendige arbeidsoppgaver og administrative oppgaver, og
  rapporteringskrav, fjernes fra grunnskolelæreren.

Les mer i SVs arbeidsprogram for perioden 2025-2029

Venstre vil:

• Sertifisere læreryrket og beskytte titlene barnehagelærer, lærer, adjunkt og lektor.
• Styrke etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne, og sørge for at tilbudet som gis er relevant for fagene det undervises i.
• Innføre kompetansekrav for lærere i flere fag i grunnskolen.
• Øke kompetansekravene til lærerne i videregående opplæring.
• Gi lærere bedre tid til å være kontaktlærere, og anerkjenne den viktige rollen kontaktlæreren har for å sikre gode og trygge rammer for læringen.
• Bygge opp laget rundt læreren med andre yrkesgrupper slik at man frigjør mer tid til pedagogiske oppgaver.
• Tilby mer praksis i utdanningsløpet til lærerne, gjennom løpende praksis i hele skoleåret allerede fra første studieår.
• Utvide PPU-ordningen med flere plasser for å bøte på lærermangelen og for å ha en «rask» vei inn i yrket for de med allerede opparbeidet fagkompetanse.
• Supplere masterkravet til PPU med et alternativt krav om to års praksis.

Les mer i Venstres stortingsvalgprogram for 2025-2029

Rødt vil:

• At ansatte skal ha rett til etter- og videreutdanning i alle fag, men endringer av lover og forskrifter når det gjelder lærernes kompetanse, skal ikke ha tilbakevirkende kraft.
• Sørge for en differensiert lærerutdanning med flere veier inn i yrket.
• Fjerne absolutte karakterkrav og krav om master i lærerutdanningene for å sikre mer variert kompetanse og økt rekruttering.
• At alle skoler skal ha en egen rektor med pedagogisk utdanning.

Les mer i forslaget til Rødts arbeidsprogram 2025-2029