Norge er eit av dei landa som deltek i flest internasjonale undersøkingar, og som også har valt å inkludere desse studiane i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Undersøkingane er meint å bli brukt til nasjonal skuleutvikling. Dette er også data som blir brukt av forskarar til å studere overordna utdannings vitskapelege problemstillingar.

Utdanningsforbundet har ulike meiningar om dei ulike undersøkingane, men har lenge uttrykt uro for det aukande omfanget av internasjonale testar. Vi stiller spørsmål om kvifor Noreg deltek i fleire undersøkingar som måler dei same ferdigheitene, og om kvifor det blir brukt så store økonomiske ressursar på dette.

Utdanningsforbundet har også erfaring over tid med at media og politikarar tolkar og bruker resultata på ein måte som ikkje gagnar norsk skule eller offentleg opplysning – og at internasjonale undersøkingar blir oppfatta som ein edeleg fasit på tilstanden i skulen. Vi ser til eksempel at PISA (Programme for International Student Assessment), som ikkje bygger på nasjonale læreplanar, ofte blir brukt som grunnlag for rangering mellom land og som ein objektiv indikator for kvalitet i skuleverket, noko som gjev ei uheldig innsnevring av kva god utdanning handlar om.

Nasjonalt og internasjonalt har lærarorganisasjonar og fleire forskarar peika på at undersøkingane berre måler delar av ein kompleks heilskap, og at desse ofte aleine legg hovudpremissane for skuledebatten, medan resultata blir brukt som legitimering for innføring av omfattande reformer i utdanningssystemet.

Utdanningsforbundet er opptatt av at vi først og fremst må bruke ressursane i eit nasjonalt kvalitetsutviklingssystem på det nivået som har størst betyding for elevane si læring og trivsel. Dette er noko av bakgrunnen for at Utdanningsforbundet meiner det bør gjerast ei kost-nytte analyse av dei undersøkingane Norge deltek i per i dag.

Korleis kan vi bruke undersøkingane på ein god måte?

Utdanningsforbundet anerkjenner behovet for kunnskap om trendar og langsiktige tendensar i utvikling av elevane sine grunnleggande ferdigheiter, demokratiforståing, og om lærarar og leiarar sine synspunkt på eigen yrkeskvardag. Samstundes er vi kritiske til å legge for mykje vekt på enkeltundersøkingar. Utdanning er komplekse aktivitetar, og kva som er god utdanning må først og fremst bli sett i samanheng med heilskapen i det nasjonale læreplanverket og andre nasjonale rammer for utdanninga.

Utdanning er komplekse aktivitetar, og kva som er god utdanning må først og fremst bli sett i samanheng med heilskapen i det nasjonale læreplanverket og andre nasjonale rammer for utdanninga.

Det er sentralt at vi ser ulike datakjelder og undersøkingar som inneheld både kvantitativ og kvalitativ informasjon, i samanheng og har dialog med dei som står i praksisfeltet. Utdanningsforbundet er opptatt av at lærarprofesjonen må bli involvert i arbeidet med og utvikling av undersøkingar i sektoren.

Så lenge internasjonale undersøkingar har eit formål om å gje nasjonal styringsinformasjon, må dei gje påliteleg informasjon. Fleire studiar viser til at elevane sin motivasjon og uthald ved gjennomføringa av prøvene er svekka frå midten av 2010-talet, og at det kan vere med på å påverke resultata på internasjonale studiar. Utdanningsforbundet får også tilbakemeldingar frå medlemmar om at det er krevjande å få elevane til å ta undersøkingane og gjennomføringa av dei på alvor. Her trengs det meir kunnskap og forsking.

Utdanningsforbundet meiner at internasjonale undersøkingar kan bidra til å gje oss kunnskap om den langsiktige utviklinga. PIAAC undersøkinga, som ser på ferdigheitene til vaksne i eit livslangt perspektiv, kan også bidra til dette. Det er sentralt å sjå på trendar og tendensar i eit langtidsperspektiv og i lys av nasjonalt kontekst. Resultatsamanlikningar mellom land har som oftast liten verdi og bør uansett vere avgrensa til land med samanliknbare utdanningssystem.

Lærar- og leiar/styrarundersøkinga TALIS

Undersøkinga «Teaching and Learning International Survey» (TALIS) skil seg frå dei andre samanliknande undersøkingane fordi den ikkje testar elevane sine ferdigheiter eller kompetanse, men har som formål å få meir kunnskap om lærarar og leiarar sine haldningar til og opplevingar av undervisninga og læringsmiljøet på skulane. Samt å gje kunnskap om fagleg og profesjonell utvikling.

Undersøkinga er i motsetnad til dei andre internasjonale undersøkingane frivillig å svare på. Sjølv om temaområda og spørsmåla som OECD har enda opp med i undersøkinga ikkje er dei same som lærarorganisasjonane ønskja å prioritere, har arbeidet likevel ført til at undersøkinga også inkluderer spørsmål som det er viktig for lærarorganisasjonar å få fram i lyset.

Det har vore eit sentralt poeng for Utdanningsforbundet at skulane sine resultat i PISA ikkje skal bli kopla til TALIS. Mellom anna for å unngå eindimensjonale forklaringar om samanhengen mellom klasseromspraksis (TALIS) og elevane sitt læringsutbytte (PISA).

Norge deltek også i TALIS Starting Strong Survey, som er ei tilsvarande undersøking for barnehagetilsette og styrarar. Utdanningsforbundet har vore skeptisk til denne undersøkinga fordi barnehagesektoren i enda større grad enn skulen er forskjellig i ulike land. Det gjeld både organisering, finansiering og styring, men også i høy grad innhald kultur- og verdisyn. Og spørsmåla i undersøkinga er i for liten grad tilpassa den norske rammeplanen.