Hvordan vi skal klare å øke elevenes gjennomføring i videregående skole har vært et tema mange har vært opptatt av i årevis, og som har fått stor oppmerksomhet både i media og av politikere. Altfor mange unge er uten fullført utdanning. Dette gjør at de risikerer å bli stående utenfor yrkeslivet.

Målsettingen om at alle norske ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring er ambisiøs. For å lykkes kreves det derfor en ambisiøs politikk, og vi har i mange år arbeidet opp mot politikerne for å skape oppmerksomhet om disse utfordringene, og for å bidra med forslag til løsninger og tiltak. Utdanningsforbundet har sterkt søkelys på hele bredden av utfordringer knyttet til frafall.

Følg med på statistikken

Statistisk sentralbyrå (SSB) følger utviklingen nøye, og publiserer nye tall hvert år. Om lag åtte av ti har fullført videregående opplæring etter fem eller seks år.

Her regner SSB fem år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og seks år etter start i Vg1 for elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Frafallet er klart størst innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Om lag tre av ti elever som starter på et yrkesfaglig utdanningsprogram slutter underveis i utdanningsløpet.

Her kan du følge med på utviklingen:

Gjennomføring i videregående opplæring (ssb.no) 

Tidlig innsats

Utdanningsforbundet mener at en betydelig innsats må settes inn tidlig i utdanningsløpet. Lærere spiller en avgjørende rolle for barnas og elevenes framgang på alle nivåer, og mye handler om hvordan lærere får grupper eller klasser til å fungere. Tett oppfølging, gode rammebetingelser for kontaktlærere i både grunnskole og videregående skole, styrket rådgivertjeneste, samt gode rutiner for overgangen mellom grunnskole og videregående skole er særdeles viktig.

De studieforberedende utdanningsprogrammene er hovedveien til å søke opptak til all høyere utdanning. Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. I tillegg er det en stor personlig og økonomisk belastning for den enkelte ikke å ha fullført videregående opplæring.

Samtale med elevene viktig

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er en målrettet og systematisk innsats.

Det er et mangfold av tiltak og kombinasjoner av tiltak som skaper nødvendige nærværsfaktorer. Nesten alle lærerne framhever tett oppfølging og mindre klasser som viktig i kampen mot frafall. Samtale med elever er det tiltaket flest lærere mener de har til rådighet for å følge opp enkeltelever.

Veldig mange lærere gir uttrykk for at de savner mer tid til å følge opp den enkelte elev. Kravet om mer tid kan for eksempel være avsatt tid til elevsamtaler, økt ressurs til kontaktlærer eller færre elever per kontaktlærer.

Åtte tiltak mot frafall i yrkesfag

Det er på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene at frafallet er størst. Derfor har vi forslag til åtte tiltak vi mener bør gjennomføres:

1. Det må bli slutt på store klasser i videregående skole. Så lenge «stykkpris-finansiering» av elevene fortsetter, premieres fylkeskommunene når klassene blir overfylt. Dermed får ikke læreren tid til den enkelte elev – og de mest ressurskrevende elevene slutter.

2. En rekke elever har et større behov for en annen oppfølging enn det som ligger innenfor lærerens ansvar og mulighet i det daglige. Det må derfor være lett tilgjengelig støttepersonell som helsesykepleier, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), samt styrket psykologtjeneste og oppfølgingstjeneste.

3. Det må settes inn ekstra tiltak for gutter med flerkulturell bakgrunn som er i faresonen for å falle ut. Disse tiltakene kan for eksempel være forsterket opplæring, tett oppfølging i basisfagene, særlig søkelys på norsk, engelsk og matematikk. Økt tilskudd til bedrifter eller virksomheter som tar inn gutter på praksisopplæring, økt lærlingtilskudd og forsterket oppfølging av lærer mens disse elevene er i praksis er også nødvendig.

4. Yrkesfaglig fordypning er mange elevers første møte med et arbeidssted i et mulig fremtidig yrke. Det er viktig med gode og trygge rammer for elever som ellers er i faresonen for å falle fra. Det må settes av tid til at lærere skal være med elever som skal ha opplæring i bedrift. Praksisen med inndragning av timer fra lærere i faget er uheldig og må ikke videreføres.

5. Det har utviklet seg en uheldig praksis med å slå sammen yrkesfagklasser i fellesfagene. Dette skaper lite motivasjon og interesse for både fellesfag og yrkesfag hos elevene. Elever må få yrkesrettet undervisning både i programfagene og i fellesfagene.

6. Alle elever med mangelfulle norskkunnskaper må umiddelbart få en reell rett til forsterket norskopplæring.

7. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har krav på opplæring fra lærere med både faglig og pedagogisk utdanning. Alle som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram uten å være kvalifisert, må umiddelbart få tilbud om å fullføre en yrkesfaglærerutdanning som er forpliktende og godt tilrettelagt.

8. Elever som ikke får læreplass må tilbys et fullgodt alternativ. Det kan være et mellomår for elever som har behov for å forbedre karakterer i fag, eller det kan være et alternativt 2-årig praksisbasert løp, slik at elevene er bedre rustet til å gå opp til fag eller svenneprøven. Ingen elever bør stå med halvgått løp og vente på en plass som kanskje ikke kommer.

Frafall på øret

I vår podkast Lærerrommet har vi tidligere tatt opp temaet frafall i videregående skole. Hør episoden her: 

Interessert i å lese mer om videregående skole? Les mer:

Videregående opplæring