Derfor er master i grunnskolelærerutdanning viktig

En femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå handler om å sikre framtidens lærere et best mulig utgangspunkt for et stadig mer komplekst yrke.

I en tid preget av økende uro, ulikhet og raske samfunnsendringer, trenger vi lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse. Lærere som både ser den enkelte elev og som bygger inkluderende lek- og læringsfellesskap. En femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå er avgjørende for å sikre nettopp det.

Utdanningsforbundet mener det vil være en alvorlig feil å svekke lærerutdanningen. Det er ikke et alternativ å gå tilbake til et løp som minner om 80-tallets lærerutdanning. Skal vi møte dagens og framtidens behov i skolen, må vi videreutvikle – ikke reversere – mastermodellen. 

Samtidig(*): Lærere utdannet før masterkravet har vært – og er – bærebjelken i norsk skole. Mange har gjennom erfaring, etter- og videreutdanning utviklet høy kompetanse.

Når vi forsvarer master som krav i dagens lærerutdanning, handler det ikke om å vurdere kvaliteten på lærere som allerede er i skolen. Det handler om å sikre framtidens lærere et best mulig utgangspunkt for et stadig mer komplekst yrke. Vi utdanner for det som kommer – ikke fordi det som har vært var dårlig, men fordi kravene endrer seg.

Her er sju grunner til at vi står fast på kravet om master i grunnskolelærerutdanningen: 

1. Trygghet og kvalitet i møte med et mangfold av elever 

Vi ønsker en skole for alle – og lærere må kunne møte store variasjoner i elevenes forutsetninger, erfaringer og behov. Lærere med masterutdanning har solid faglig fordypning, bred pedagogisk innsikt og forskningsbasert forståelse av hvordan elever lærer. De kan tilpasse undervisningen og bidra til læring og utvikling for hver enkelt elev. Samtidig vet de hvordan de skal bygge trygge og inkluderende læringsfellesskap – selve bærebjelken i fellesskolen. 

2. En motvekt til desinformasjon og polarisering 

Barn og unge lever i et medielandskap der desinformasjon og ideologisk påvirkning er lett tilgjengelig. I et slikt samfunn trenger vi lærere som kan arbeide for å styrke elevenes kritiske tenkning og dømmekraft. En lærer med masterutdanning kan veilede elevene i en jungel av informasjon, og innvie elevene i en vitenskapelig tenkemåte.   

3. Kunnskap og dannelse henger sammen 

Lærere er ikke bare kunnskapsformidlere – de bidrar også til elevenes identitetsutvikling, sosiale forståelse og livsmestring. Masterutdannede lærere har etiske bevissthet og behersker det pedagogiske håndverket som trengs for å knytte kunnskapsformidling til verdier, fellesskap og demokrati. De vet at hvordan vi underviser, er like viktig som hva vi underviser i. 

4. Lærere utvikler skolen 

Skolen trenger lærere som ikke bare gjennomfører undervisning, men som også deltar i utviklingen av skolen som organisasjon. Masterutdanningen gir lærere forskningsbasert utviklingskompetanse og didaktisk dybdekunnskap. De er rustet til å analysere og videreutvikle praksis – alene og i lærerfellesskapet.  

5. Økt status og bedre rekruttering 

Å svekke lærerutdanningen vil ikke løse rekrutteringsutfordringen – det kan forverre den. En lærerutdanning uten mastergrad vil ikke være attraktiv for unge med ambisjoner og engasjement. Å beholde og styrke masterkravet er avgjørende for å sikre at lærere får den kompetansen som trengs i et krevende og viktig yrke.  

6. Ingen behov for nye reformer – utvikling tar tid 

Lærerutdanningen er i utvikling. Gode krefter i fagmiljøene og i profesjonen har allerede gjort mye for å gjøre lærerutdanningen mer relevant, praksisnær og profesjonsrettet. Det som trengs nå, er tid og ro til å videreutvikle dette arbeidet. Å innføre nye strukturelle endringer nå, vil kaste utdanningen ut i ny usikkerhet og svekke tilliten til hele reformarbeidet. 

7. En nødvendighet i fremtiden 

En femårig lærerutdanning med mastergrad er ikke en luksus. Det er en helt nødvendig investering i barn og unges framtid – og i samfunnets evne til å skape kunnskapsrike, trygge og demokratiske borgere. Den offentlige fellesskolen er et av våre viktigste fellesprosjekter. Den fortjener lærere med høy kompetanse og sterk profesjonsidentitet.

Samtidig er Utdanningsforbundet åpne for utvikling og forbedring av nåværende masterutdanning. Dette må skje i et samspill mellom praksisfeltet og lærerutdanningene. 

Masterkravet i grunnskolelærerutdanningen må ligge fast. Vi trenger ikke en kortere lærerutdanning - vi trenger en sterk profesjon! 

(*) Denne presiseringen ble lagt til i saken klokken 17.27 den 10. april.