Bedre bemanning i barnehagene

De siste 20 årene har barnehagene gjennomgått betydelige forandringer. De har blitt større, de holder lenger åpent og barna tilbringer flere timer der enn tidligere. I tillegg går langt flere ett- og toåringer i barnehage nå. Resultatet er en svært presset og ofte kritisk lav bemanningssituasjon.

Barnehagen er den første fellesskapsarenaen barn møter utenfor familien. Her gjør barn seg erfaringer for livet, og barnehagens ansatte er svært viktigste for at disse opplevelsene blir gode. Derfor er det alvorlig at ikke lokale og nasjonale politikere har sikret tilstrekkelig bemanning med god kompetanse i landets barnehager.   

Omfattende krav til barnehagen

Bemanningen er helt avgjørende for hvor godt barna har det i barnehagen. Kravene som stilles til barnehagens pedagogiske virksomhet er omfattende: Personalet skal følge opp alle barn, ta utgangspunkt i deres interesser og behov - og skape et innhold som utvider og beriker barnas verden. Det er med andre ord avgjørende at personalet både har tilstrekkelig tid og kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens praksis. 

Dagens bemannings- og barnehagelærernorm sikrer ikke dette. Ikke bare er det for få ansatte til stede i barnehagene gjennom dagen, det er også for få av de ansatte som har den barnehagefaglige kompetansen som er nødvendig. 

Barns beste trues  

I dag mangler det om lag 2700 barnehagelærerårsverk for å oppfylle den gjeldende barnehagelærernormen på ca 43 prosent av de ansatte.. Samtidig er normen for svak, siden den ikke sikrer at flertallet av barnehagens ansatte har den spisskompetansen en barnehagelærerutdanning gir. Våren 2023 vedtok derfor regjeringen en ny målsetting om en barnehagelærerandel på 60 prosent innen 2030 – altså om fem år. Denne krever 13 300 flere barnehagelærerårsverk enn vi har i dag. 
 
Barnehagens grunnbemanning er også for lav. Når åpningstiden i de fleste barnehager nå strekker seg mot ti timer, er hver ansatt ikke til stede mer enn tre fjerdedeler av barnehagedagen. Om lag halvparten av barnehagene i Norge ikke har full bemanning i mer enn 4-5 timer. 

Bemanningssituasjonen i barnehagesektoren er med andre ord kritisk, og må bedres om vi som samfunn mener at barnets beste skal legges til grunn som prinsipp for barnehagens virksomhet. 

Gjør barn sårbare 

Selv om arbeidet med å følge små barns store livsprosjekter er svært givende, er det også krevende. Barnehagen er blant arbeidsplassene i Norge med høyest sykefravær. Med for lav bemanning blir sykefraværet en negativ spiral, som ikke bare går ut over de ansatte. Den rammer også barna, som er avhengige av å ha ansatte rundt seg som kjenner dem godt og kan møte deres behov og utfordringer. 

Når barnehagen er for svakt bemannet risikerer vi at barns ønsker, interesser og behov ikke fanges opp, eller følges opp slik de bør. 

I en hverdag preget av nye inntrykk, relasjoner og utfordringer med å finne sin plass blant jevnaldrende, er særlig de yngste barnehagebarna avhengige av nok og kompetente ansatte. Noen barn har dessverre også et ekstra vanskelig utgangspunkt i livet og er spesielt avhengige av tilstrekkelig og kompetent bemanning for å få den omsorgen de trenger. 

Bare barnehagelærere kan barnehage 

Barnehagen er barnas første møte med utdanningssystemet, og nå går omtrent alle barn i barnehage før de begynner på skolen. Barnehagelæreren er garantisten for en barnehage som forstår barndommens egenverdi og ivaretar alle barns beste.

Det er bare gjennom en barnehagelærerutdanning man kan tilegne seg kunnskapen som kreves for å ha ansvaret for barnehagens pedagogiske praksis, slik dette er nedfelt i barnehagens lov- og planverk. Det dreier seg både om å skape et rikt lekemiljø, legge til rette for en særegen barnekultur og å sikre stimulering av hvert barns helhetlige utvikling.

Barnehagelæreren har også veiledningskompetanse, og er ansvarlig for at de øvrige ansatte jobber i tråd med barnehageloven og rammeplanens føringer. For å sikre det faglige grunnlaget for utviklingen av barnehagens pedagogiske praksis er det derfor avgjørende at en større andel av barnehagens ansatte er barnehagelærere-

Utdanningsforbundet har laget en modell for hvordan vi kan lov- og forskriftsfeste at flertallet av barnehagens ansatte er barnehagelærere, samtidig som grunnbemanningen øker. I tillegg til en styrking av barnehagelærernormen, mener vi det må være minst en ekstra barnehagelærer i hver barnehage.

I 2022 gikk 93,4 prosent av barn i alderen 1-5 år i barnehagen. 
Norske barnehager holder åpent opp mot 10 timer hver dag. Samtidig er halvparten av landets barnehager bare fullt bemannet i 4-5 timer av åpningstiden. 30 prosent av barnehagene er fullt bemannet i mindre enn 4 timer om dagen, og bare 16 prosent er fullt bemannet i 6 timer eller mer. (tall fra 2023)

I dag er den lovfestede normen for pedagogisk bemanning i barnehagen slik at det skal være minst én barnehagelærer pr. 7 barn under tre år, og minst én barnehagelærere pr. 14 barn over tre år. Dette tilsvarer en barnehagelærerandel på om lag 43 prosent av barnehagens ansatte. Det mangler over 2 800 barnehagelærerårsverk for å oppfylle denne barnehagelærernormen (Udir, 2024). Dette tallet inkluderer også stillingene som har fått dispensasjon fra utdanningskravet.

For å oppnå en barnehagelærerandel på 50 prosent, slik det er bred partipolitisk enighet om, må det tilsettes ytterligere 4 400 barnehagelærere i landets barnehager. Og for å innfri regjeringens målsetting om en barnehagelærerandel på 60 prosent innen 2030 kreves det 13 300 flere barnehagelærerårsverk enn i dag.

Ifølge Samordna opptak falt søkningen til barnehagelærerutdanningen med 25,6 prosent fra 2021 til 2022, og med 16,5 prosent fra 2022 til 2023. Altså 41 prosent løpet av to år.

Det legemeldte sykefraværet i barnehagen tilsvarer om lag 1 600 000 tapte dagsverk, eller nesten 7000 årsverk. Dette betyr at det legemeldte fraværet i gjennomsnitt tilsvarer 1,25 årsverk i hver eneste barnehage i landet.

4 av 10 barnehagelærere i yrkesaktiv alder arbeider ikke i barnehage. Tall fra SSB viser at det finnes en reservestyrke på om lag 18 000 barnehagelærere som jobber andre steder enn i barnehagen.

Selv om høyere utdanning generelt lønner seg, gjelder dette ikke for barnehagelærerne. Ifølge SSBs analyser av sammenhengen mellom utdanning og samlede inntekter gjennom yrkeskarrieren, er barnehagelærerne fortsatt blant yrkesgruppene som kommer dårligst ut.

I gjennomsnitt er barnehagelærerens livslønn nesten 13 prosent lavere enn en person som bare har gjennomført videregående opplæring, allmenne fag.