Last ned Framtidsrettet lærerutdanning. Utdanningsforbundets politikk

Framtidsrettet lærerutdanning

Lærerutdanningene må ha barnehagen og skolens formål i sentrum. Utdanningene skal kjennetegnes av høy faglighet, solid profesjonskompetanse og nærhet til praksisfeltet. Samarbeid mellom praksisfeltet og institusjonene i høyere utdanning om praksis, forskning og utviklingsarbeid skal bidra til å styrke lærerutdanningene, barnehagene og skolene. I lærerutdanningene skal universitetene og høyskolene være en likestilt læringsarena med barnehage, skole og lærebedrift.

Lærerens profesjonsutøvelse og forståelse av sitt oppdrag er avgjørende for den utdanning barn, unge og voksne får. Gjennom lek, læring, danning og omsorg skal lærere bidra til at alle utvikler seg og lærer til det beste for seg selv og for det samfunnet de er en del av. Å være lærer innebærer et stort ansvar. Lærernes kunnskapsgrunnlag er derfor sammensatt og komplekst, og fag, didaktikk og pedagogikk er nært bundet sammen.

Lærerutdanningene er med andre ord krevende. Lærerutdanningene skal gi framtidens lærere en grunnleggende forståelse for yrket og en solid verdiforankring bygget på demokratiske verdier, og en trygghet i faglige, pedagogiske og didaktiske valg. Utviklingskompetanse skal bidra til personlig utvikling gjennom hele yrkeskarrieren og utvikling av profesjonsfellesskapet læreren er del av.

Pedagogikk, undervisningsfag/kunnskapsområder og praksis skal være tydelige deler av utdanningen, og danningsperspektivet og profesjonsetikken må stå sentralt. Lærerutdanningene skal utvikle studentenes profesjonelle dømmekraft som grunnlag for en sikker profesjonalitet i læreryrket.

Lærerutdanningene må følge opp FNs barnekonvensjon og FNs bærekraftsmål, politikk og strategi.

Lærerutdanninger for ulike trinn i utdanningssystemet

De ulike utdanningsløpene gir oss lærere med kompetanse rettet mot de ulike nivåene i utdanningssystemet:

• Barnehagelærerutdanning / Samisk barnehagelærerutdanning
• Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 / Samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7
• Grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 / Samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10
• Lærerutdanning for tospråklige lærere for trinn 1–10
• Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13
• Lektorutdanning for trinn 8–13
• Yrkesfaglærerutdanningen for trinn 8–13
• Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8–13
• Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8–13

Utdanningsforbundet støtter at det er mange veier til læreryrket. Vi erfarer at det kan være vanskelig å ansette lærere i full stilling som kun har ett eller to fag i sin utdanning. Utdanningsforbundet arbeider for at lærere i ungdomsskolen og videregående opplæring minst skal ha tre fag i utdanningen. Lærere i barneskolen bør ha undervisningskompetanse i mange fag og de fleste bør ha kompetanse i norsk, engelsk eller matematikk.

Utdanningsforbundet mener at lengden på lærerutdanningen ikke skal være avhengig av hvilke alderstrinn utdanningen kvalifiserer for. Alle lærerutdanninger må over tid bli mastergradsstudier. Det må stilles høye, men ulike krav til studentene uavhengig av om de senere blir lærere i barnehagen, grunnskolen eller i videregående opplæring.

Alle lærerutdanninger som fører fram til bachelorgrad må være innrettet slik at utdanningen kvalifiserer for opptak til mastergrad. Det må etableres et bredt tilbud av masterstudier for lærere med bachelorgrad.

Solide nasjonale rammer

Lærerutdanningene er avhengig av et tydelig regelverk for å kunne gi en enhetlig utdanning av høy kvalitet. Utdanningsforbundet er opptatt av at de nasjonale rammeplanene skal gi en forutsigbarhet om sluttkompetansen til nyutdannede lærere. Forskriftene til rammeplanene må derfor videreføres.

De nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene skal bidra til å utvikle felles standarder for hva som er god lærerutdanning. Retningslinjene skal samtidig være dynamiske dokumenter som utvikles og endres ved behov. Retningslinjene utarbeides i et tett og likeverdig samarbeid mellom fagmiljøene i lærerutdanningene og lærerprofesjonen.

Lærerutdanningene er nasjonale utdanninger og undervisningsspråkene må være norsk og samisk. Det må utvikles fagspråk på begge språkene.

Finansiering

Utdanningsforbundet mener langsiktig og solid basisfinansiering er nødvendig for å sikre kvalitet og utvikling i høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid (FoU). For å dekke behovet for kvalifiserte lærere i hele landet må basisfinansieringen øke og studieplassene fullfinansieres.

Lærerutdanningene i Norge er plassert i ulike finansieringskategorier. Faktiske totale kostnader må være grunnlag for institusjonenes tildelinger fra departementet og interne budsjettfordelingsmodeller. Utdanningsforbundet mener at samtlige lærerutdanninger minst må være innplassert i kategori C i finansieringsmodellen, som gjenspeiler lærerutdanningenes reelle kostnader. Barnehagelærerutdanningen prioriteres i arbeidet med kategoriheving.

Et felles kunnskapsgrunnlag

Lærerprofesjonen er en enhetlig profesjon med et felles kunnskapsgrunnlag. Det innebærer at alle lærerutdanningene skal ha en felles gjenkjennelig kjerne som tydeliggjør de kunnskaper, ferdigheter og holdninger alle nyutdannede lærere skal ha – uansett hvor i utdanningssystemet en arbeider. Kunnskapsgrunnlaget videreutvikles gjennom FoU-arbeid i samspill med anerkjent erfaringskunnskap og systematisk utviklingsarbeid i praksisfeltet. Ansvaret for å vedlikeholde og oppdatere kunnskapsgrunnlaget er kollektivt, og må ivaretas gjennom et likeverdig samarbeid mellom lærere, lærerutdannere og andre forskere.

Lærerutdanningene må ha høy relevans, og forholde seg aktivt til utviklingen i barnehage, skole og aktuelt arbeidsliv slik at utdanningene videreutvikles. De samiske lærerutdanningene skal i tillegg til å utdanne lærere til samisk opplæring, ivareta allsamiske og urfolksperspektivet.

1. Innhold og organisering av lærerutdanningene

Utdanning til profesjonelt ansvar

Lærerutdanningene skal være godt forankret i de grunnleggende verdiene som vi finner i barnehageloven, opplæringsloven og menneskerettighetene. Lærerutdannerne må ha dyptgående kunnskap om barnehagen og skolens mandat, og kunne formidle dette til studentene.

Pedagogikkfaget

Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning, oppdragelse, lek, læring og utvikling. Pedagogikkfaget skal gi kunnskap og praktiske handlingsalternativer, og bidra til en bedre og mer reflektert praksis. Pedagogikkfaget skal støtte studentenes personlige vekst og utvikling. Spesialpedagogikk må inngå i faget slik at lærere lett kan kjenne igjen barn og unge som har særlige utfordringer og behov. Pedagogikkfaget må styrkes som profesjonsfag, og utgjøre minst 60 studiepoeng i alle integrerte lærerutdanninger. Det må sikres at faget er gjennomgående i alle studieårene. Pedagogikkfaget skal ikke inkludere elementer fra andre fag eller kunnskapsområder.

Profesjonsetisk kompetanse og refleksjon må stå sentralt i alle lærerutdanninger. Lærerprofesjonens etiske plattform er sentral. Profesjonsetikken skal være gjennomgående i alle studieårene.

Helhet og integrasjon

Helhet og integrasjon mellom fagene, pedagogikken og praksisopplæringen er en forutsetning for en god lærerutdanning, og skal bidra til at studentene utvikler faglig progresjon og profesjonsidentitet. Lærerutdanningene skal på en positiv måte bidra til at studentene kan gi barn, unge og voksne inspirerende møter med fagene. Lærerutdanningene må formidle kompleksiteten i oppdraget til studentene. Studentenes samlede kompetanse skal være bredere enn kompetansen hvert enkelt fag gir. Oppmerksomheten må rettes mot innholdet i utdanningene.

Sammenhengen mellom undervisningen, eksamen og vurdering må være tydelig. Eksamens- og vurderingsmetoder skal bidra til at studentene videreutvikler egen læring og være egnet til å vurdere innhold og arbeidsmåter i studiet. De valgte eksamens- eller vurderingsformene må være varierte og støtte opp under sluttkompetansen. Kriterier for vurdering av profesjonsrettede masteroppgaver må utvikles. For å sikre pålitelig vurdering av skriftlig og praktisk eksamen, må det alltid benyttes to sensorer. Sensorene må få tilstrekkelig opplæring i hvordan de faglig og rettferdig vurderer studentenes prestasjoner. Gode sensorveiledninger avklarer hvilken kunnskap som er viktig og hva som skal vurderes.

Praksisopplæring

God praksisopplæring etableres i et forpliktende og forutsigbart samarbeid mellom lærerutdanning i praksisfeltet og på studiestedet. Praksisopplæringen gjennomføres i fagmiljø av kvalifiserte praksislærere som samarbeider tett med lærerutdannere i universitet og høyskoler. Det må være samsvar mellom hva studentene lærer i praksis og i institusjonene. Utdanningsforbundet mener at praksisopplæringen må styrkes og videreutvikles i samsvar med det nyeste innen forskning og utviklingsarbeid. Nasjonale minstekrav for innhold i praksisavtaler må fastsettes. Det må settes av tid i arbeidsplanen til alle lærerutdannere i praksis til praksislæreroppgaver og samarbeide med lærerutdannere på universiteter og høyskoler.

God praksisopplæring har høy relevans for framtidig profesjonsutøvelse og studentene skal ha praksis i skoleslagene de utdannes til. Det må legges til rette for at studentene får prøve ut ulike arbeidsmåter og opplegg, og se disse i lys av teori. Hele landet må tas i bruk slik at studentene får praksiserfaringer fra barnehager og skoler av ulik størrelse og organisasjonsform.

I de nasjonale retningslinjene for lærerutdanning må det nedfelles forpliktende rammer og innholdselementer for praksisopplæringen lik beskrivelser i andre deler av lærerutdanningene. Praksisopplæringen må koordineres for å sikre at alle lærerstudenter oppnår forventet sluttkompetanse.

Utdanningsforbundet mener at antallet dager praksisopplæring må øke. Dette forutsetter høyere og jevnere kvalitet i praksisopplæringen og praksislærere med formell veiledningskompetanse. Praksisopplæringen må være gjennomgående i hele lærerutdanningen, med tyngden mot slutten av utdanningene. All praksisopplæring skal være veiledet og vurdert.

Alle lærerstudenter ansatt i barnehage eller skole bør ha mer enn 80 prosent av praksisopplæringen utenfor egen arbeidsplass. Det må etableres gode veiledningsordninger og studentene må få veiledning gjennomgående i alle praksisperioder.

Partnerskap

Partnerskap er et formalisert virkemiddel for endring, slik at man i større grad klarer å ta i bruk arenaer der aktørenes ulike perspektiver bidrar til en bedre, mer relevant og mer sammenhengende utdanning. Partnerskap inngås mellom lærerutdanninger og utvalgte praksisbarnehager eller -skoler – kalt lærerutdanningsbarnehager og -skoler – og innebærer at samarbeid og planlegging må skje i fellesskap. Premisset for å inngå i et partnerskap er at institusjonen og praksisfeltet vurderer hverandre som viktige bidragsytere i utviklingen av lærerutdanning, barnehage og skole, ved at de representerer likeverdige, men komplementær kunnskap.

For å øke kunnskapsgrunnlaget og utvikle et større erfaringsgrunnlag, bør det etableres flere lærerutdanningsbarnehager og -skoler. Innholdet i partnerskapene må stadig evalueres og retningen justeres og tilpasses nye krav, forventninger og ny kunnskap.

For å videreutvikle praksisopplæringen må erfaring fra lærerutdanningsbarnehager og -skoler deles med barnehager og skoler som driver vanlig praksisopplæring. En nasjonal portal for deling av FoU og systematiserte erfaringer vil bidra til enklere tilgang for lærere og andre interesserte.

Forskning- og utviklingsarbeid

Lærerutdanningene må gi studentene kunnskap om og erfaring med bruk av vitenskapelig metode, kritisk tenkning og relevant FoU. Studentene må inviteres inn i kritisk refleksjon over praksis og FoU-arbeidets kvalitet og relevans for arbeidet som lærer. FoU-kompetansen gjør at lærere har bedre forutsetninger for å utføre utviklingsarbeid i barnehage og skole, og delta i FoU-arbeid sammen med etablerte forskere.

Forskningsvilkår og rammebetingelser som muliggjør samarbeid mellom praksisfeltet og universiteter og høyskoler, er nødvendig for å tilby utdanninger som gir godt kvalifiserte lærere i hele utdanningsløpet.

Framtidsrettede lærerutdanninger

Lærerutdanninger og etter- og videreutdanninger for lærere spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle et bærekraftig samfunn. Utdanningene skal legge til rette for at nyutdannede og etablerte lærere kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling, omstilling til bærekraftige levekår, tankemåter og livsførsel, samt å styrke barn og unges kapasitet til å få til forandringer.

Lærerutdanningene må følge opp FNs barnekonvensjon og bidra til å sikre barns rett til omsorg, lek og en trygg oppvekst, og følge opp målene i FNs bærekraftsagenda ved å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og livslang læring for alle.

Internasjonalisering

Internasjonalisering i lærerutdanningene er prosessen med å innlemme internasjonale, interkulturelle og globale dimensjoner i studentenes læring. Lærerstudentene bør delta på mobilitetsopphold i løpet av sin utdanning, enten på en utdanningsinstitusjon eller som del av et kvalitetssikret praksisopphold.

Digital kompetanse og digitale verktøy

En framtidsrettet lærerutdanning må legge vekt på å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse. Dette er en forutsetning for at lærere skal kunne lykkes med å gi elevene både grunnleggende digitale ferdigheter, fagkunnskap og digital dannelse. For å oppnå ønsket kompetanse må studentene få opplæring i teknologi som fremmer læring, og ha tilgang til et læringsmiljø som legger til rette for individuelle og kollektive læringsopplegg, samhandling og fleksibilitet.

2. Rekruttering til utdanning og yrke

Barn i barnehagen og elever i skolen skal møte godt kvalifiserte, faglig dyktige, trygge og omsorgsfulle lærere. De som rekrutteres til lærerutdanningene og læreryrket må være motiverte, godt kvalifiserte og kunnskapssøkende. Studentmassen bør gjenspeile befolkningssammensetningen når det gjelder kjønn, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Utdanningsforbundet vil jobbe spesielt for å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige til læreryrket.

Lærerutdanningene skal være krevende og studentene må være godt kvalifiserte for å få opptak til studiene. Utdanningsforbundet mener at det skal være spesielle opptakskrav til alle lærerutdanninger som må tilpasses den enkelte utdannings mål og innhold. Firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningene, lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag og lektorutdanningen, må reverseres. Tett oppfølging, trivsel og studentvelferd er viktig for å øke gjennomstrømningen i utdanningene.

Mange studenter uteksamineres med for like fagkombinasjoner, og lærerutdanningene må derfor samarbeide om et bredt tilbud av undervisningsfag. Informasjonen til lærerstudenter om hvilke fag og kompetanse det er behov for i barnehagen og skolen i framtiden må forbedres.

3. Godt kvalifiserte lærerutdannere

Lærerutdannere er alle som utdanner studenter til å bli lærere. Lærerutdannere jobber på universiteter, høyskoler, i barnehager og skoler. Lærerutdanneres kompetanse omfatter fag, didaktikk, pedagogikk, veiledning, praksis og vitenskapelig kompetanse. En lærerutdanner må ha evne til å koble praksis og teori og gjøre FoU-arbeid aktuelt og relevant for studentene. Gode lærerutdannere har stor respekt for profesjonen de utdanner for, har erfaring fra praksisfeltet, høy faglig og FoU-kompetanse, og ser seg selv som lærerutdanner.

Lærerutdannere i universiteter og høyskoler

For å sikre at lærerutdanningsinstitusjonen har høy og bred profesjonskompetanse bør minst halvparten av alle lærerutdannere ved universiteter og høyskoler ha erfaring fra relevant arbeid i barnehage eller skole. Profesjonskompetansen oppdateres ved regelmessig å gjøre egne erfaringer i praksisfeltet gjennom veiledning, ordinært lærerarbeid, FoU-arbeid eller andre relevante oppgaver. Studenter i grunnutdanningene og etter- og videreutdanninger må ha de beste lærerkreftene for å forbli motiverte og få god forståelse for yrkesutøvelsen. Universiteter og høyskoler må etablere jevnlige og lett tilgjengelige møtepunkter for alle lærerutdannere for å styrke innholdet og sammenhengen i utdanningene, samarbeid og erfaringsutveksling.

Lærerutdannere i alle stillingskategorier i universiteter og høyskoler har rett og plikt både til å undervise og drive FoU-arbeid. Disse må sikres gode vilkår for FoU som danner grunnlag for karriereutvikling og opprykk, og for å gi en oppdatert undervisning. Utdanningsforbundet jobber for mer samarbeid mellom institusjoner og fagmiljø, og ikke konkurranse mellom miljøer som tilbyr samme lærerutdanning.

Behovet for førstestillingskompetente med profesjonskompetanse er stort, både ansatte i undervisnings- og forskerstillinger med ønske om en forskerkarriere, og ansatte som bygger karriere på nærhet til praksisfeltet. Professor- og dosentstigen må derfor videreføres i framtidig stillingsstruktur. Universitets- og høgskolelektorer må sikres mulighet til faglig kvalifisering ved at minst 30 prosent av arbeidstiden avsettes til FoU-arbeid.

Pedagogisk kompetanse, utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring som grunnlag for opprykk i et meritteringssystem, vil føre til mer oppmerksomhet rundt god undervisning. Utdanningsforbundet jobber for at det etableres tydelige og omforente nasjonale rammer for ansettelse og opprykk.

Faste stillinger gir den enkelte trygghet og forutsigbarhet. Slike stillinger er derfor mer attraktive og tiltrekker seg flere søkere. Utdanningsforbundet jobber for at andelen midlertidige stillinger i universiteter og høgskoler blir redusert.

Lærerutdannere i praksisfeltet

Lærerutdannere i praksisfeltet må i et likeverdig fellesskap samarbeide med lærerutdannere fra studiestedene om studentenes praksisopplæring og videreutvikling av lærerutdanningene. Lærerutdannere i praksisfeltet har et spesielt ansvar for de profesjonsnære delene av utdanningene, og kan i tillegg samarbeide om andre oppgaver. De må kjenne til rammeplan og retningslinjer, hvilke tema studentene har jobbet med på studiestedene, og ha tilgang til aktuell litteratur. Utdanningsforbundet mener at det bør etableres flere stillinger der lærere har deler av arbeidsoppgavene i lærerutdanningen og deler i barnehage eller skole. Stillingene kan føre til mer relevante, profesjonsrettede og praksisorienterte lærerutdanninger. Det må bli mer attraktivt å bli lærerutdanner i praksisfeltet.

En lærerutdanner i praksisfeltet er en erfaren lærer med minst tre års relevant erfaring fra praksisfeltet og minst 30 studiepoeng formell veilederutdanning. Arbeidet som lærerutdanner i praksisfeltet må godtgjøres.

Doktorgrader, forskerskoler og andre kvalifiserende løp

Lærerutdanninger som fører til graden master må kvalifisere for doktorgradsstudier. Utdanningsforbundet mener at det er behov for flere lærere med doktorgrad i alle deler av utdanningssystemet. Utdanningsforbundet jobber for at det etableres nasjonale ordninger slik at lærere rekrutteres direkte inn i kompetansehevende løp som danner grunnlag for opprykk til høyere stilling.

Forskerskoler i lærerutdanning skal bidra til målrettede, robuste og langsiktige satsinger på organisert forskerutdanning i et nasjonalt nettverk av samarbeidende institusjoner.

4. Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet

Gode utviklingsmuligheter er viktig for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i utdanningssystemet. Sterke profesjonsfellesskap bidrar, og forutsetter handlingsrom, tid til å dele kunnskap og erfaringer i kollegiet. Slik kan lærere i fellesskap ta ansvar for å utvikle barnehage og skole.

Oppfølging av nyutdannede nytilsatte

I overgangen fra utdanning til yrke er det viktig å knytte sammen kunnskaper og erfaringer fra lærerutdanningen og praksisen man opplever ute i arbeidslivet. Alle nyutdannede nytilsatte må derfor få tilbud om jevnlig, systematisk veiledning av kvalifiserte veiledere.

Utdanningsforbundet mener at de nasjonale rammene for veiledning ikke er forpliktende nok. Det må forskriftsfestes en plikt for lokale myndigheter og private eiere til å tilby veiledning av kvalifiserte veiledere. Tilstrekkelig tid til å gjennomføre veiledningen må sikres.

Etter- og videreutdanning

Universiteter og høyskoler har ansvar for å utvikle tilbud om videreutdanning som bygger på FoU-arbeid og dekker bredden av fag som er relevante for praksisfeltet. Lokale myndigheter må ta ansvar for å kartlegge kompetansebehov og legge til rette for at alle lærere får nødvendig etter- og videreutdanning.

Etterutdanning skal være en rett og plikt for alle, og skal ivareta nødvendig faglig oppdatering, både for den enkelte lærer og for kollegiet. Lærerprofesjonen skal ha en aktiv rolle i å definere behov og vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner.

Kvalifisering av lærere for nye nivåer i utdanningssystemet

Å være kvalifisert for å undervise på alle trinn i grunnskolen er av betydning for den enkelte lærer og en ressurs for skolen. Det må legges til rette for at lærere gjennom videreutdanning kan kvalifisere seg for andre trinn i utdanningssystemet enn det grunnutdanningen de har avlagt kvalifiserer for.

Kvalifisering av studenter med påbegynt, men ikke gjennomført lærerutdanning
For mange lærerstudenter slutter underveis i utdanningen. Flere av disse jobber i barnehagen eller skolen. Utdanningsforbundet jobber for at det etableres tilrettelagte ordninger for å kvalifisere personer med påbegynt, men ikke fullført lærerutdanning.

Kompletterende lærerutdanning

Lærere som har sin utdanning fra et land utenfor EU-/EØS-området og mangler godkjenning for å arbeide som lærer i norsk grunnskole, kan søke kompletterende lærerutdanning. Utdanningsforbundet mener at det må etableres kvalifiseringsstudier for alle nivåene i utdanningssystemet, slik at det er mulig å kvalifisere for lærerjobb i barnehage og videregående opplæring.

Last ned Framtidsrettet lærerutdanning. Utdanningsforbundets politikk