Last ned Sikker kunnskap i en usikker verden –stortingsmelding 14 (2024–2025). Faktaark 8:2025

I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032), lagt fram 23. september 2022, ble det varslet tre relevante stortingsmeldinger i perioden 2022–2025.

Den første omhandler arbeidslivets kompetansebehov, den såkalte Utsynsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget 1. juni 2023. Den andre, Profesjonsmeldingen, omhandler de rammeplanstyrte profesjonsutdanningene. Denne ble behandlet av Stortinget 4. juni 2024. Den tredje og siste i rekken, Systemmeldingen, omhandler forskningssystemet. Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden ble lagt fram for Stortinget 21. mars 2025. Dette faktaarket gir en kort presentasjon av hovedtrekkene i denne meldingen, med vekt på relevans for utdanningssystemet.

Målet med Systemmeldingen

Regjeringen er opptatt av å styrke det norske forskningssystemet for å sikre pålitelig og trygg kunnskap i møte med en stadig mer uforutsigbar verden. Etterprøvbar kunnskap og forskning er grunnleggende for et åpent og demokratisk samfunn med gode beslutningsprosesser. Det skal gjøres ved å ruste forskningen for digitalisering, øke forskningssikkerheten, styrke internasjonalt samarbeid, fremme samarbeid mellom forskning og næringsliv, og gjøre doktorgradsutdanninger mer relevante for samfunnets behov.

Hvem omfattes av forskningssystemet?

Det norske forskningssystemet omfatter forskere, institusjoner og virksomheter, myndigheter og brukere av forskning. I meldingen framheves de fire forskningsutførende sektorene: universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, næringslivet og helseforetakene. Systemet er en integrert del av det internasjonale kunnskapssystemet (Kunnskapsdepartementet [KD], 2025). I meldingen blir det understreket at kommuner og fylkeskommuner i økende grad er involvert i forskning som skal bidra til å møte samfunnsutfordringene, og at de har en sentral rolle som samarbeidspartnere for øvrige aktører. Andre aktører som omtales er direktorat, kompetansesenter, bibliotek og museer. Disse har et særlig ansvar for å ivareta forskning på eget kildemateriale og kulturarvens betydning i samfunnsutviklingen.

Regjeringens mål og prioriteringer

I langtidsplanen for forsking og høyere utdanning (2023–2032) løfter regjeringen fram tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer. Samlet dekker målene og prioriteringene de områdene hvor regjeringen mener det er viktigst med kunnskapsutvikling i årene fremframover. God måloppnåelse for langtidsplanens prioriteringer forutsetter at Norge har et velfungerende forskningssystem (Kunnskapsdepartementet KD, 2025).

Betydningen av et velfungerende forskningssystem

Et velfungerende forskningssystem er avgjørende for et åpent og demokratisk samfunn, samt for gode og velinformerte beslutningsprosesser. Det norske forskningssystemet må løpende tilpasses en verden i rask endring, hvor teknologiske framskritt og global sikkerhetspolitikk påvirker hverdagen i stadig større grad. I denne sammenheng er det avgjørende at forskningen er etterprøvbar, transparent og tilgjengelig for å bevare tilliten og legitimiteten til kunnskapen som blir produsert. Befolkningens tillit er en grunnstein og en forutsetning for at samfunnet skal fortsette å investere i og basere samfunnsutviklingen på forskningsbasert kunnskap. Et velfungerende forskningssystem krever egnet infrastruktur for kommunikasjon, forvaltningsoppgaver, kunnskapsutvikling, deling av data mv. (KD, 2025).

Forskningsrådet

Regjeringen mener at Forskningsrådet er godt rigget for å ivareta sine primæroppgaver, og det videreføres som ett sterkt og faglig uavhengig råd. Forskningsrådet skal fortsatt ha en sentral rolle som finansierings- og samordningsaktør i det norske forskningssystemet. Forskningsrådet skal koordinere og utvikle forskning på tvers av både åpen, skjermet og gradert FoU, for å gjøre forskningssystemet bedre i stand til å understøtte nasjonal sikkerhet. Dette vil kreve et tettere samarbeid med forsvarssektoren. Regjeringen ønsker å videreutvikle Forskningsrådet som forskningspolitisk rådgiver, blant annet ved å innhente og systematisere data om både sivil og militær forskningsinnsats. Videre skal rådet styrkes som finansiør, og det skal utredes hvordan rådets finansieringsordninger kan inkludere skjermet og gradert FoU. Regjeringen vil tilrettelegge bedre for at sivile forskningsmiljøer kan delta i slik forskning, inkludert utvikling av nødvendig infrastruktur og rådgivingsmekanismer.

Det digitale skiftet

Det digitale skiftet stiller større krav til forskningssystemet. Den raske utviklingen av kunstig intelligens (KI) akselererer det digitale skiftet. KI er et kraftfullt forskningsverktøy som norske forskere på stadig flere fagfelt må kunne bruke. Hele samfunnet må forstå teknologiens potensielle negative konsekvenser, ikke bare mulighetene. Regjeringen satser på KI-forskning for å fremme samfunnsnytten av kunstig intelligens og sikre etisk bruk. Arbeidet med å utvikle norske og samiske språkmodeller er i gang. Regjeringen vil også oppdatere oversikten over tiltak med relevans for forskningen innenfor KI og framtidens databehandling i de årlige statsbudsjettene fra Kunnskapsdepartementet. I den sammenheng vil man vurdere helheten i innsatsen.

Akademisk frihet, etikk og sikkerhet

Regjeringen vil verne om den akademiske friheten og forskningens uavhengighet og integritet. Åpenhet, etterprøvbarhet og forskningsetikk er bærebjelker i det norske forskningssystemet. Forskning og kunnskap er også viktige bolverk mot falske nyheter og desinformasjon. Forskningsetikk er en forutsetning for at forskningen skal kjennetegnes av høy kvalitet, åpenhet og tillit. Forskningsetiske normer og retningslinjer blir fastsatt av faglig uavhengige komiteer, og forskningsetikkloven fastsetter hvem som har ansvaret for forskningsetikken.

Samtidig setter den økende internasjonale spenningen nye krav til forskningssikkerhet og etikk. Dette innebærer at utdannings- og forskningsinstitusjonene må finne en god balanse mellom nødvendig åpenhet og beskyttelse av sensitiv kunnskap og data. Forskningen skal være så åpen som mulig, og så sikker som nødvendig. Dette blir framhevet som et førende prinsipp både for datadeling og forskningssamarbeid. Denne balansen er avgjørende for å sikre kvaliteten og tryggheten i norsk forskning og utdanning.

Relevante doktorgrader

En annen viktig utfordring for forskningssystemet, er å sikre at doktorgradsutdanningen er relevant for arbeidslivet og tilstrekkelig tilpasset samfunnets behov for forskerkompetanse. Dette krever styrket samarbeid mellom universiteter, høyskoler, næringslivet og offentlig sektor. Samtidig må innsatsen økes for å rekruttere internasjonale forskertalenter til norske utdannings- og forskningsmiljøer. Regjeringen varsler en rekke tiltak, herunder vil man iverksette en gjennomgang av hvordan rammetilskudd til universitetets- og høyskolesektoren disponeres til doktorgradsutdanning ved institusjonene. Gjennomgangen skal inkludere en analyse av effekten av dagens arbeidslivsrettede doktorgradsutdanninger. I tillegg vil regjeringen sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere dimensjonering av doktorgradsutdanningen. Vurderingen skal ta hensyn til samfunnets behov for kompetanse i lys av omstillingsbehov og en framtidig reduksjon i arbeidsstokken.

Bruk av forskning

Med dagens store omstillingsbehov og en stadig raskere omstillingstakt, har oppmerksomheten rundt bruk av forskning økt både i omfang og intensitet. Selv om samfunnet har behov for ny kunnskap raskt, understreker regjeringen at forskningen som brukes må være av høy kvalitet. Forskningssystemet inkluderer både produksjon av, involvering i og bruk av forskning. I samspillet mellom disse elementene legges forholdene til rette for en kunnskapsbasert praksis- og politikkutvikling.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid er en sentral del av denne strategien, og Norge er aktivt involvert i europeiske forskningsprogrammer som Horisont Europa. Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid og av tilgangen til den kunnskapen som blir utviklet globalt. Dette samarbeidet styrker også internasjonal mobilitet og kompetanseutveksling mellom norske og utenlandske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. De fleste spørsmål som angår forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid vil følgelig ikke bare berøre forskning og forskere, men også høyere utdanning og dermed også studentene. Regjeringen varsler at de vil gjennomføre en midtveisevaluering av Panoramastrategien og etablere et eget forskningskontor på Svalbard.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet har levert innspill til arbeidet med meldingen (Utdanningsforbundet 2025). Utdanningsforbundet uttrykker bekymring for at utdanning og utdanningsforskning får stadig mindre oppmerksomhet, til tross for de store utfordringene samfunnet står overfor. Det etterlyses en økt satsing på utdanning, utdanningsforskning og lærerutdanningene.

Utdanningsforbundet påpeker at digitaliseringen, kunstig intelligens inkludert, skaper nye kunnskapsbehov. Det er nødvendig med forskning på hvordan teknologi påvirker læring og undervisning, samt hvordan erfaringer fra digitalisering kan brukes ved videre implementering. I innspillet blir viktigheten av forskningsmiljøer som kombinerer teknologisk kompetanse med pedagogisk innsikt understreket.

Utdanningsforbundet understreker utdanningens sentrale rolle i å forstå demokratiske prinsipper, fremme økonomisk vekst og utvikling, samt styrke nasjonens konkurranseevne. Utdanningsforbundet oppfordrer til at regjeringen anerkjenner og prioriterer utdanningens betydning i forskningssystemet.

Les mer:

• Kunnskapsdepartementet (2025): Meld. St. 14 (2024 –2025) Sikker kunnskap i en usikker verden.
• Kunnskapsdepartementet (2023): Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet.
• Kunnskapsdepartementet (2022): Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032.
• Utdanningsforbundet (2025): Innspill til arbeidet med melding til Stortinget om forskningssystemet
• Utdanningsforbundet (2024): Profesjonsnære utdanninger over hele landet - stortingsmelding 19 (2023–2024) Faktaark 2024:9.
• Utdanningsforbundet (2022a). Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 Meld St. nr. 5. (2022–2023. Faktaark 2022:13.
• Utdanningsforbundet (2022b) Forskningsetikk og nye forskningsetiske retningslinjer. Faktaark 2022:1.