Last ned Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2024/25. Faktaark 2:2025

I dette faktaarket presenteres et utvalg av Utdanningsdirektoratets publiserte GSI-tall og tilhørende analyse for skoleåret 2024/25. Skolene skal rapportere inn i GSI før 1. oktober 2024 og er dermed basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen og dermed statistikken.

Elevtall og antall skoler

Det er 631 369 elever i grunnskolen skoleåret 2024/25. Dette er en nedgang på om lag 5600 sammenliknet med skoleåret 2023/24. Sammenliknet med elevtallet for ti år siden, er det om lag 16 000 flere elever i grunnskolen inneværende skoleår.

Det har over tid vært en trend der små skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Det er 2692 grunnskoler i Norge, som innebærer en reduksjon på 20 skoler sammenliknet med forrige skoleår. Det er 376 færre enn for 15 år siden. Det er særlig små og mindre sentrale kommuner som berøres av skolenedleggelser.

De siste 15 årene er det årlig lagt ned 47 skoler i gjennomsnitt. Samtidig har det blitt 15 422 flere grunnskoleelever. Det har dermed blitt færre og større skoler. En grunnskole har skoleåret 2024/25 i gjennomsnitt omkring 235 elever. Det er 34 flere elever per skole enn for 15 år siden. Omkring 3 av 4 av grunnskolene som ble lagt ned de siste 15 årene hadde færre enn 100 elever det første driftsåret. Videre hadde halvparten av skolene 38 elever eller færre.

Det er 339 færre rene barneskoler enn for 15 år siden, mens antall rene ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler er omtrent det samme. I løpet av de siste ti årene har antall 1.–4.-skoler blitt redusert med nesten 60 prosent.

Den prosentvise nedgangen i antall skoler har vært høyest i Finnmark, Innlandet og Nordland. Oslo og Akershus er de eneste to fylkene som har flere skoler i år enn for 15 år siden. Dette er også de to fylkene som har hatt størst økning i elevtallene i perioden.

Private skoler

De private skolene utgjør 10 prosent av grunnskolene i Norge, men bare 5 prosent av elevene går på private skoler. Dette betyr at de private skolene i gjennomsnitt er mindre enn de offentlige. Andelen private skoler har de siste to årene holdt seg stabilt, men har økt siden 2010. Da var andelen privatskoler 5,5 prosent. Det har også vært en tilsvarende økning i andelen elever som går i private skoler. Mens 2,6 prosent av grunnskoleelevene gikk på privatskoler i 2010, går nå 5 prosent av elevene på privatskoler.

I 2022 ble det innført et nytt tilskudd på 500 000 kr per kommunale grunnskole. Dette tilskuddet skulle veie opp for de økonomiske ulempene med små skoler. Tilskuddet er videreført og prisjustert til i overkant av 540  000 kr per grunnskole.

Individuelt tilrettelagt opplæring

I ny opplæringslov er det som tidligere var rett til spesialundervisning nå delt inn i flere rettigheter; personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler, opplæring i mobilitet for blinde og sterkt svaksynte og individuelt tilrettelagt opplæring.

Andelen elever som får individuelt tilrettelagt opplæring har vært stabil på litt under 8 prosent de siste årene, når en sammenlikner tall for spesialundervisning fra tidligere år med årets tall for individuelt tilrettelagt opplæring (og videreførte vedtak for spesialundervisning). I skoleåret 2024/25 får 8 prosent individuelt tilrettelagt opplæring. 66 prosent av disse er gutter.

Andelen elever som får individuelt tilrettelagt opplæring, er høyere på privatskoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10 prosent. En større andel elever mottar individuelt tilrettelagt opplæring på høyere enn lavere skoletrinn. Total andel elever med individuelt tilrettelagt opplæring er tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn.

Finnmark har høyest andel elever med individuelt tilrettelagt opplæring med 10 prosent, mens Akershus ligger lavest med 7 prosent. Det er betydelig variasjon mellom kommuner i samme fylke. Det er kun en kommune som ikke har noen elever med individuelt tilrettelagt opplæring, mens i kommunen med flest tilfeller av individuelt tilrettelagt opplæring har 21 prosent av elevene vedtak.

Hovedregelen for individuelt tilrettelagt opplæring er at eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen hvis det er mulig. Siden 2015/16 har andelen elever som hovedsakelig får individuelt tilrettelagt opplæring i den ordinære klassen gått betydelig opp. I 2015/16 fikk 35 prosent av elevene hovedsakelig individuelt tilrettelagt opplæring i den ordinære klassen, mens i 2024/25 har andelen gått opp til 52 prosent.

Dersom det er nødvendig for å gi elevene forsvarlig utbytte av opplæringen kan skolen eller kommunen tilby elever opplæring på alternative opplæringsarenaer utenfor skolen. Dette skal kun gjøres av hensyn til eleven, og ikke av hensyn til skolen eller kommunen. Totalt får 2500 elever undervisning på alternative opplæringsarenaer. Tilbudet er vanligere for gutter enn for jenter. Alternative opplæringsarenaer er mest brukt på ungdomstrinnet.

Elever som får forsterket opplæring i norsk

7,8 prosent av elevene får forsterket opplæring i norsk. Andelen har gått opp de siste to skoleårene, noe som må ses i sammenheng med at det har kommet mange fordrevne fra Ukraina i perioden. 84 prosent av de fordrevne fra Ukraina, har vedtak om forsterket opplæring i norsk. Bare 31 prosent har vedtak om annen særskilt språkopplæring, som tospråklig opplæring i fag og/eller morsmålsopplæring.

7500 elever får opplæring i egne innføringsgrupper i 2024. Antall elever i innføringsgrupper er høyere de siste tre årene, noe som også må ses i sammenheng med fordrevne fra Ukraina. Det har imidlertid vært en liten nedgang siden forrige skoleår. Elevene kan gå i innføringsgrupper i til sammen opp til to år.

Lærertetthet og lærerkompetanse

Siden 2014 har det blitt 6000 flere årsverk til undervisning. Sammenliknet med forrige skoleår er det 256 færre årsverk til undervisning i grunnskolen. Samtidig har det vært en svak oppgang i grunnskolen som oppfyller minstenormen for lærertetthet.

Minstenormen for lærertetthet gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på gruppestørrelse 2. Timer til individuelt tilrettelagt opplæring og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor, fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen regulerer.

Skoleåret 2024/25 er det 89 prosent av offentlige grunnskoler som oppfyller minstenormen for lærertetthet på 1.–4. trinn. På 5.–7. trinn oppfyller 95 prosent av skolene kravet, mens 91 prosent oppfyller på 8.–10. trinn. Tallene er om lag de samme som forrige skoleår. Det er ingen markant endring på 1.–4. trinn og 5.–7. trinn, mens antall skoler som oppfyller kravene har økt 2 prosentpoeng på 8.–10. trinn.

Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting er på 6 prosent i 2024. 5 prosent av undervisningstimene blir i dette skoleåret gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Andelen var den samme forrige skoleår. Andre statistikkilder viser en høyere andel lærere uten lærerutdanning. Årsakene til dette er omtalt på SSBs nettsider: Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole. Se også Utdanningsforbundets faktaark Statistikk om lærerkompetanse i skolen – ulike kilder, ulike tall (14/2022).

I 2015 ble daværende forskrift til opplæringslova § 10-2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i, i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet. Tidligere hadde disse kravene tilbakevirkende kraft. Dette ble endret i den nye opplæringsloven som ble vedtatt i 2023 og trådte i kraft i august 2024.

De siste årene har det vært en tydelig nedgang i andelen lærere som mangler fordypning i norsk, matematikk og engelsk. 12 prosent av engelsklærerne, 16 prosent av matematikklærerne og 28 prosent av engelsklærerne oppfyller ikke kompetansekravet for fagene de underviser i dette skoleåret.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunn- og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler kan ha felles rektor.

Inneværende skoleår er det registrert rett i underkant av 3000 årsverk til rektorer / assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07, men vi ser en svak økning de siste ti årene.

Tabell 1: Administrative og pedagogiske lederoppgaver

Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/ avdelingsledere de siste årene. Inneværende skoleår er det registrert i underkant av 3000 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 41 prosent sammenliknet med skoleåret 2013/14, da det var registrert 2097 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere.

I henhold til opplæringslova § 8-2, har alle elever rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert i overkant av 40 000 kontaktlærere i grunnskolen. Det er en stigning på seks prosent fra skoleåret 2013/14. Sett i forhold til elevtallet, har antall elever per kontaktlærer vært stabilt siden 2013/14.

Valgfag på 8.–10. trinn

Norsk skole tilbyr 16 ulike valgfag for elever på 8.–10. trinn. Ikke alle ungdomsskoler gir opplæring i alle valgfagene. Gjennomsnittlig gir skolene opplæring i fem ulike valgfag, men 9 prosent av skolene gir opplæring i kun ett valgfag. 31 prosent gir opplæring i syv eller flere valgfag. Det er spesielt de store skolene som gir opplæring i flere valgfag. Skolene med 300 ungdomsskoleelever eller flere, gir i snitt opplæring i åtte valgfag. Skolene med 100 ungdomsskoleelever eller færre, gir i gjennomsnitt opplæring i tre valgfag. Over halvparten av elevene tar ett av de tre største valgfagene: fysisk aktivitet og helse, friluftsliv og innsats for andre.

Kilder

• Utdanningsdirektoratet: Grunnskolens informasjonssystem
• Statistisk sentralbyrå (2020): Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole (nettside)
• Utdanningsforbundet (2022): Statistikk om lærerkompetanse i skolen – ulike kilder, ulike tall. Faktaark 14:2022