Last ned Forskningspolitikk for praksis og profesjon – internasjonalt og nasjonalt. Faktaark 3:2025

I 2024 diskuterte og vedtok Education International (EI), European Trade Union Committee for Education (ETUCE) og Utdanningsforbundet hver sine forskningspolitiske dokumenter. Dette faktaarket oppsummerer de tre dokumentene.

Education International (EI)

Education International er den globale hovedsammenslutningen for lærerfagforeninger, der også Utdanningsforbundet er medlem. Kongressen er EIs øverste organ. På EIs 10. verdenskongress i 2024 ble det vedtatt en resolusjon som framhever forskningens betydning for å styrke fagforeningene og støtte lærernes arbeid.

Hovedpunkter fra resolusjonen «Forskning»

Kongressen understreker at fagforeningsarbeid er på sitt beste når det blir understøttet av forskningsbasert kunnskap. Behovet for å styrke kunnskapsbasen til lærere og lærerutdannere i møte med nye utfordringer blir framhevet, sammen med behovet for solid utdanningsforskning i møte med myndigheter og andre. Det er store globale forskjeller i tilgangen på forskning, og kongressen er opptatt av at man skal ivareta marginaliserte gruppers perspektiver. Målet er å redusere disse forskjellene og inkludere et mangfold av synspunkter i utdanningsforskning.

Oppfølging

EI-styret leder arbeidet i EI mellom kongressene, og har det formelle ansvaret for å følge opp resolusjonene. For å gi råd til styret i denne saken, vil det bli etablert en rådgivende gruppe for forskningspolitikk i EI. I tillegg skal både EIRI Board – styret i EI Research Institute (EIRI) og EI Research Network (ResNet) gi råd, forme og bidra til utvikling av EI sin oppfølging av resolusjonen. Kongressen oppfordret medlemsorganisasjonene til å dele og samarbeide om relevant forskning innenfor nasjonale og regionale strukturer. Oppfølgingen av resolusjonen skal bygge på de vedtatte forskningsprinsippene og den tilhørende sjekklisten.

Prinsipper for forskning – hovedpunktene i resolusjonen

Forskning skal være relevant, av høy kvalitet og bidra til å bygge bro mellom forskning og praksis. Lærere og lærernes fagforeninger skal kunne delta i forskningsprosesser på alle nivåer – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskning skal være balansert og ha et globalt perspektiv. Forskningsprosjekter bør fremme partnerskap mellom lærere og forskere.

Forskning som gjennomføres av EI skal være lett tilgjengelig for medlemsorganisasjonene. Likestilling, mangfold og regional balanse skal stå i sentrum for all EIs forskning. EI skal også støtte lærere og fagforeninger i å delta i, og bruke, forskning i yrkesutøvelsen. Forskning gjennomført av EI skal følge etiske retningslinjer, være transparent og vurderes ut fra relevans, risiko og ressursbruk. Den skal også bidra til å styrke medlemsorganisasjonene.

Sjekkliste for initiering, deltakelse og oppfølging av forskning

Sjekklisten er en konkretisering av forskningsprinsippene. EI skal bruke denne når de skal igangsette forskningsprosjekter, gjennomføre eller delta i forskning med andre. Sjekklisten kan også brukes av medlemsorganisasjonene.

Listen over prinsipper er ikke uttømmende, men er ment å være en ramme for god praksis.

1. Samsvarer forskningen med EIs mål, verdier og forskningsprinsipper
2. Styrker forskningsprosjektet EI som en forskningspolitisk aktør og fremmer EI medlemsorganisasjoner, læreres og utdanningspersonells interesser?
3. Er forskningsprosjektet egnet for videreutvikling av EI, medlemsorganisasjoner eller lærerprofesjonen?
4. Har EI, lærerorganisasjonene eller medlemmene en rolle i utformingen og gjennomføringen av forskningsprosjektet?
5. Er lærerorganisasjonene / læreres / utdanningspersonells perspektiver integrert i utformingen og innholdet i forskningsprosjektet?
6. Er det foretatt etiske vurderinger på alle nivåer/stadier av forskningsprosessen?
7. Er likestilling og likeverd vurdert i forskningsprosjektet?
8. Inkluderer forskningen perspektiver fra ulike regioner?
9. Vurderer forskningen et bredt spekter av sektorer?
10. Hva er de økonomiske, etiske og profesjonelle risikoene ved å delta i forskningsprosjektet?
11. Er data tilstrekkelig beskyttet? (Personvern.)
12. Er eventuelle risikoer redusert og kommer fordelene alle involverte til gode?
13. Er det noen kommersielle interesser i forskningsprosjektet?
14. Er forskningsformidling en del av forskningsprosjektet og er resultatene gjort enkelt tilgjengelige for medlemsorganisasjoner, lærere og annet utdanningspersonell?
15. Er forskningen tilgjengelig for profesjonell bruk?
16. Er det mulige økonomiske eller ikke-økonomiske interessekonflikter med EI og eventuelle deltakende organisasjoner, samarbeidspartnere, konsulenter, forskere eller andre involvert i prosjektet?

European Trade Union Committee for Education (ETUCE)

ETUCE er europaavdelingen av EI. Det høyeste organet i ETUCE er kongressen. På ETUCE-kongressen i 2024 ble resolusjonen “Defending higher education and research in an age of crises”, vedtatt. Denne bygger videre på tilsvarende resolusjoner fra EI-kongressen i 2024, og tidligere ETUCE-kongresser.

ETUCE-kongressen uttrykker bekymring for at krisen i levekostnader og presset som følger av digitalisering og det grønne skiftet fører til at høyere utdanning og forskning må prioritere arbeidsmarkedets behov og samarbeid med privat sektor.

Det er en økende tendens til at langsiktig og forutsigbar offentlig finansiering blir erstattet av kortsiktig, konkurransepreget og uforutsigbar finansiering. Samtidig blir fagfellevurderinger fortrengt til fordel for kvantitative målinger og at man blir stilt til ansvar. Denne utviklingen kan føre til flere midlertidige ansettelser, noe som utgjør en trussel mot både akademisk frihet og kvaliteten på høyere utdanning og forskning.

Økte studieutgifter og levekostnader begrenser lik tilgang til høyere utdanning og øker andelen som faller fra, noe som skaper større sosiale ulikheter. Politiske og ideologiske angrep på akademikere begrenser grunnleggende friheter til å undervise og forske, og det undergraver den akademisk friheten, institusjonell autonomi og undervisningspersonellets uavhengighet.

Økende nasjonalisme gjør det vanskeligere for internasjonale studenter og ansatte å studere og arbeide i Europa. Digitalisering, automatisering og kunstig intelligens utvikler seg raskt i universitets- og høyskolesektoren, med betydelige konsekvenser for akademiske stillinger og immaterielle rettigheter.

Svekkelsen av kollektive forhandlinger og partssamarbeidet har bidratt til ytterligere lønnsreduksjon, større arbeidsbelastninger, ulikhet i lønn, usikkerhet og vanskeligere arbeidsforhold i sektoren.

Oppfordringer fra kongressen til ETUCE og medlemsorganisasjonene

• Kreve økt offentlig finansiering for å styrke kvalitet og inkludering i høyere utdanning og forskning, og motarbeide budsjettkutt.
• Gjøre noe med kjønnsforskjeller i lønn og pensjon innen høyere utdanning og forskning.
• Ta avstand fra midlertidig ansettelsesforhold i universitets- og høyskolesektoren.
• Utfordre finansiering av fag og prosjekter basert på arbeidsmarkedets behov, og fremme en mer balansert relasjon mellom universitets- og høyskolesektoren og arbeidsmarkedet.
• Beskytte og fremme akademisk frihet, institusjonell autonomi og deltakelse i styring.
• Framheve høyere utdannings rolle i å styrke demokrati, bekjempe hat og bidra til fred og bærekraft.
• Sikre økonomisk støtte og velferdstjenester for studenter, inkludert bolig, mat og finansiering.
• Fremme kollektive forhandlinger og partssamarbeid, også på områder som digital og grønn omstilling.
• Sikre fagforeningens sterke stemme i europeisk politikk for høyere utdanning og forskning.
• Oppfordre europeiske myndigheter til å følge UNESCOs anbefalinger om undervisningspersonell og forskere (fra 1997) og om vitenskap og vitenskapelige forskere (fra 2017).
• Fortsette å bruke ETUCEs komité for høyere utdanning og forskning (HERSC) til å utvikle fagforeningsstrategier for europeisk politikk og styrke solidaritet gjennom deling av informasjon, strategier og erfaringer.

Forskning for praksis og profesjon – Utdanningsforbundets forskningspolitikk

Utdanningsforbundets sentralstyre vedtok høsten 2024 forbundets forskingspolitiske dokument «Forskning for praksis og profesjon». Utdanningsforbundet arbeider for at alle barn, unge og voksne skal få oppfylt retten til en god, likeverdig og inkluderende utdanning, basert på et bredt og helhetlig læringssyn som inkluderer lek, omsorg, læring, utvikling og danning.

Forskning og høyere utdanning er under press. En fri og uavhengig forskning er en forutsetning for et demokratisk samfunn og for å kunne videreutvikle utdanningssystemet slik at det brede samfunnsmandatet kan realiseres.

Utdanningsforbundets forskningspolitiske dokument er inndelt i fire hovedområder:

1. Kunnskapsbasert profesjonsutøvelse omhandler utdanningsforskning og profesjonsutvikling, samarbeid i sektoren, forskningsetikk og forholdet mellom forskning, politikk og praksis.
2. Formidling og bruk av forskning, hvor Utdanningsforbundets forventninger til kunnskapssentre i utdanningssektoren omtales, og også hvordan Utdanningsforbundet bidrar i formidling av utdanningsforskning.
3. Sentrale forskningsområder for landsmøteperioden, hvor behovet for forskning tydeliggjøres. Områdene som er løftet fram er temaer som Utdanningsforbundet mener det er særskilt viktig å forske på for å skaffe et bredere kunnskapsgrunnlag for sektoren.
4. Rammevilkår for forskning, som omhandler krav til gode vilkår for forskning og behovet for en styrket finansiering.

Landsmøtet i 2023 understreket at Utdanningsforbundet skal jobbe for å styrke den praksisnære forskningen, og at nær sammenheng mellom praksisfeltet og utdanningsforskning er viktig for at forskning oppleves som relevant.

Kilder

• Education International (2024) Resolution on research
• European Trade Union Committee for Education (2024) Defending higher education and research in an ages of crises
• UNESCO (2024) Programme on the Freedom and Safety of Scientists
• Utdanningsforbundet (2024) Forskning for praksis og profesjon. Utdanningsforbundets forskningspolitikk
• Utdanningsforbundet (2023) Vi utdanner Norge 2024–2027