Last ned Budsjettarbeid i møte med demografiske endringer – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene. Ressurshefte 1/2025

Innledning

Kommunene får i hovedsak sine økonomiske ressurser fra staten i form av en rammebevilgning. Fordelingen av disse midlene – som det å bestemme hvor mye penger som skal brukes på skoler og barnehager – blir avgjort av den enkelte kommune. Dette betyr også at tillitsvalgtrollen lokalt er sentral når kommunene skal fordele sine inntekter til de ulike tjenesteområdene sine.

Rikspolitikere og nasjonale myndigheter har ambisiøse mål for utdanningssektoren. Lovverk og finansiering er de sentrale virkemidlene for å nå disse målene. Rammefinansiering av kommunesektoren innebærer at statlige overføringer fritt kan disponeres av kommunene, gitt at de holder seg innenfor gjeldende lov- og regelverk. Det er derfor viktig å se finansiering og lovverk i sammenheng. I både opplæringsloven og barnehageloven, er det bestemmelser som begrenser kommunenes økonomiske handlingsrom, og dermed er å anse som viktige ressurssikringsbestemmelser.

Forholdet mellom finansiering, ressurssituasjonen og regelverksetterlevelse er framhevet i Utdanningsforbundets politikkdokument Vi utdanner Norge, hvor det blant annet blir løftet fram følgende:

Ressursbestemmelser i lov- og regelverk må etterleves for å sikre gode økonomiske rammebetingelser i barnehager og skoler.

Utdanningsforbundet jobber for at nasjonale myndigheter skal regulere kravet til bemanning i barnehage og skole strengt gjennom lov- og regelverk, slik at de statlige midlene i større grad enn i dag bindes til barnehagene og skolene. Desentralisering av ansvar som en følge av rammestyring fra statens side, legger til rette for ulike prioriteringer, økonomiske forskjeller og betydelige kvalitetsforskjeller mellom skoler, barnehager og kommuner.

Utdanningsforbundet mener at dette utfordrer den grunnleggende retten til et likeverdig opplæringstilbud. Økt kunnskap om bestemmelsene i lovverket som regulerer ressursinnsats i skole og barnehage og en større grad av etterlevelse av disse reglene, vil kunne bidra til å øke regelverksetterlevelsen i sektoren og dermed retten til et likeverdig opplæringstilbud.

Tillitsvalgte og lokalt påvirkningsarbeid

De overordnede prinsippene for den statlige finansieringen av barnehagene og skolene, betyr at påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av tilgjengelige økonomiske ressurser, er viktig for deg som er lokaltillitsvalgt. Formålet med dette ressursheftet er derfor å bidra til å styrke tillitsvalgte sine muligheter til å drive aktivt påvirkningsarbeid lokalt, når det gjelder fordeling av økonomiske ressurser.

Ressursheftet skal bidra til dette gjennom å beskrive den kommunale budsjettprosessen og gjeldende lov- og regelverk som har sentral betydning for å sikre økonomiske ressurser til barnehagene og skolene. De vesentligste av disse blir omtalt i kapittel 4, «Ressursbestemmelser i lov- og regelverk», sammen med noen råd til hvordan tillitsvalgte bør gå fram dersom slike regler ikke følges.

Den kommunale budsjettprosessen organiseres ulikt i kommunene. Å utforme en felles mal for hvordan tillitsvalgte skal gå fram i påvirkningsarbeidet, er derfor lite hensiktsmessig. I kapittel 5, «Tillitsvalgte og den kommunale budsjettprosessen» blir et årshjul for budsjettprosessen beskrevet. Dette må bli tilpasset og justert etter hvordan budsjettprosessen blir organisert og gjennomført i din kommune. I kapittel 5 blir det også presentert noen tips til politisk påvirkningsarbeid lokalt.

Det er ingen fasit på hvilke argumenter tillitsvalgte skal bruke i det lokale påvirkningsarbeidet. Innenfor det nasjonale rammeverket som skal legge til rette for likeverdighet i opplæringstilbudet, har barnehagene og skolene i hver enkelt kommune sine forskjellige problemstillinger. Lokal- og fylkeslagene må utforme egne planer og strategier for å jobbe med å sikre økonomiske ressurser til barnehagene og skolene.

Ressursheftet 2025

I denne utgaven av ressursheftet blir det særlig rettet oppmerksomhet mot demografiske endringer som skjer i kommunesektoren og hvilken betydning dette får for kommuneøkonomien på makronivå og konsekvenser for enkeltkommunene og fylkeskommunene. Både når det gjelder økonomien generelt, men også når det kommer til elevtallsutvikling og skolestruktur.
I kapittel 3, «Demografiske endringer: elevtallsutvikling og barnehage- og skolestruktur» blir de betydelige demografiske endringene som Norge vil oppleve i årene framover presentert, og hvordan disse vil påvirke antallet barn og unge i barnehage og skole. Disse endringene vil også ha konsekvenser for kommuneøkonomien og de tilgjengelige ressursene for skole og barnehage.

Det blir videre kort gjort rede for hva finans -og pengepolitikk er og hvordan dette påvirker kommunenes budsjetter og økonomiske situasjon. Gjennom å få en forståelse for begreper, sammenhenger og mekanismer, er det lettere å argumentere og være tidlig ute i diskusjoner om pengebruk både på sentralt, regionalt og lokalt plan. I vedlegget er det en ordliste med sentrale begreper i arbeidet med kommuneøkonomi.