Last ned Å tenke som en rektor – en studie av skoleledelse og profesjonsetikk. Faktaark 4:2025

I dette faktaarket presenteres hovedfunnene fra rapporten Å tenke som en rektor – en studie av skoleledelse og profesjonsetikk (OsloMet, 2024).

Bakgrunn

Prosjektet er utført mellom desember 2023 og desember 2024 og baserer seg på intervjuer med 43 rektorer fra grunnskole og videregående skole. Formålet er å få mer kunnskap om hvordan rektorer forstår profesjonsetikk, oppfatter sitt profesjonsetiske handlingsrom og hva som ligger i et profesjonsetisk ansvar. Forskere fra Fakultet for lærerutdanning og Senter for profesjonsforskning ved Oslo Met er ansvarlige for rapporten, som er utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Rapporten baserer seg på kvalitative data fra semistrukturerte forskningsintervjuer av 13 rektorer. Intervjuene er supplert av spørreundersøkelser og reflekterende team med totalt 43 rektorer fra grunnskoler og videregående skoler i ulike regioner i landet. Forskerne har benyttet seg av etikk-caser/vignetter som diskusjonsgrunnlag i intervjuene og gruppeintervjuene. For å få supplerende data gjennomførte forskerne også en spørreundersøkelse blant skoleledere som studieåret 2023–2024 var studenter på to skolelederprogram ved Oslo Met. Det analytiske rammeverket er basert på blant annet skoleforskning, profesjonsteori og etikk.

Å tenke som en rektor

Rektorer står i en kompleks samfunnskontrakt, der autonomi og tillit krever høye faglige og etiske standarder. Rapporten peker på at de både har et forvalteroppdrag, som innebærer et sett med verdier og normer for god forvaltningsskikk, og samtidig også deler etisk plattform med lærere.

Å tenke som en rektor, betyr ifølge forskerne at de i kraft av sin rolle forholder seg til situasjoner på måter som gjenspeiler profesjonens verdier og plikter. Profesjonsetikkens plikter er i stor grad holdningsbaserte og Lærerprofesjonens etiske plattform fremmer måter å være på, framfor konkrete handlinger. Også lovverket består i stor grad av prinsipper som krever en moralsk tolkning. Rektorene benytter ulike tenkemåter, der de framhever visse hensyn som viktige.

Dilemmaene rektorene møter, er i rapporten delt inn kategoriene styringsdilemma, lojalitetsdilemma og verdidilemma. Forskerne finner at de ulike dilemmaene noen ganger kan forsterke hverandre, for eksempel kan en avgjørelse knyttet til et styringsdilemma skape et lojalitetsdilemma. Derfor må rektorene se de ulike kategoriene i sammenheng.

Et styringsdilemma handler om en spenning mellom skolens interne behov og eksterne krav, som for eksempel å balansere økonomiske rammer opp mot elevenes beste. Rektorene møter også på ulike typer av lojalitetsdilemma, som dreier seg om relasjonelle spenninger mellom ulike aktører der rektor må ivareta flere hensyn. Det kan for eksempel være hensynet til de ansattes arbeidsmiljø på den ene siden, og elevenes rettigheter på den andre. Verdidilemmaer er konflikter mellom ulike verdier som alle er innenfor skolens samfunnsmandat. For eksempel kan tilrettelegging for enkeltelever utfordre undervisningskvaliteten for resten av elevgruppen.

Rektorene i studien har et uttalt ønske om å bruke tid og ressurser på pedagogiske formål. Likevel kommer det fram at de i større grad bruker tid på relasjonelle og juridiske dilemma. Det er tydelig at de etiske utfordringene som oppstår må håndteres fortløpende, og at rektorene ikke kan velge seg inn og ut av de problemstillingene som kommer. De møter på faglige og pedagogiske dilemma, der kjernen i utfordringen handler om undervisning og læring. De må håndtere juridiske dilemma, med ulike lovverk som kan stå opp mot hverandre. De møter på relasjonelle dilemma, som handler om relasjonen til ulike aktører. De forteller også om prinsipielle dilemma, der de handler ut fra egen overbevisning. For eksempel kan de ta standpunkt som går på tvers av skoleeiers retningslinjer. I tillegg er økonomiske dilemma et tema, der økonomien er i sentrum for utfordringen rektorene møter på.

Ulike tenkemåter i møte med dilemma

Forskerne finner at rektorene benytter seg av flere ulike tenkemåter i møte med et dilemma. Vurderingen av etiske spørsmål kan blant annet innebære en teknisk tenkemåte, der de vektlegger formelle paragrafer og prosedyrer. De kan også nærme seg dilemmaet med en mer intuitiv tenkemåte, der de legger vekt på betydningen av en erfaringsbasert magefølelse. En pragmatisk tenkemåte, kan handle om en eksplisitt artikulering av ulike typer kostnader der målet er å finne en løsning som innebærer en rask slutt på en konflikt. Mange bruker også en prinsipiell tenkemåte, som handler om å koble utfordringene til verdier og samfunnsmandatet.

Strategier for å belyse dilemma

Under intervjuene identifiserer forskerne fire ulike aspekter som rektorene trekker fram i møte med etiske utfordringer. Ofte benytter de flere strategier for å belyse det samme dilemmaet. Det administrative aspektet, handler om forpliktelsen rektorene har overfor forvaltningsoppdraget. Da er de opptatt av hvordan etiske utfordringer henger sammen med lover, regler og prosedyrer. Det relasjonelle aspektet vektlegger god kommunikasjon, relasjonsbygging, dialog, samarbeid og gjensidig respekt for alle aktører i møte med etiske utfordringer. Det sammensatte aspektet henger sammen med at de etiske utfordringene er komplekse. Rektorene bruker tid på å forstå hva et dilemma handler om. Den etiske resonneringen kan bære preg av å definere delproblemene i utfordringen og håndtere dem på en måte som kan skape positive synergieffekter. Det prinsipielle aspektet dreier seg om at hensynet til rektorrollens profesjonelle integritet setter noen etiske grenser for hvilke forventninger de mener de kan innfri og hvilke prioriteringer som kan gjøres. Rektorene kan legge vekt på prinsipielle hensyn som ikke bare henviser til regelverk og rutiner. Det kan være refleksjon rundt lojalitet, samfunnsmandatet, pedagogiske hensyn eller betydningen av barnets beste.

Analyse og anbefalinger

Nedenfor blir hovedfunnene i kapittel 4, 5 og 6 oppsummeret med vekt på implikasjoner og anbefalinger.

Skvis, spagat og entrepenørskap

Rektorer har ifølge forskerne en «tohattet rolle» og ser profesjonsetikken som relatert til ansvaret for å ivareta lokale behov, samtidig som de skal imøtekomme overordnede forventninger og krav. De opplever et konstant krysspress mellom ulike forventninger fra elever, foreldre, lærere og skoleeiere. En del rektorer synes det er vanskelig å vite hvor lojaliteten skal ligge, og betegner det som å stå i en «skvis» eller «spagat».

Mange av rektorene i studien opplever handlingsrommet sitt som trangt eller uavklart på grunn av høye og motstridende forventninger. Ulike lover skaper rettigheter som står i konflikt og budsjettrammene strekker ikke til. De må balansere juridiske krav, økonomiske begrensninger og pedagogiske mål, noe som ofte fører til vanskelige avveininger. De driver en type entreprenørskap, hvor de søker å finne muligheter framfor å la seg fange av begrensninger. Det kan handle om «å finne handlingsrommet» når økonomiske og pedagogiske hensyn står mot hverandre.

Implikasjoner og anbefalinger:

• Ansvarliggjørende institusjoner som skoleeiere, bør være bevisste på hvordan kontrollmekanismer kan utvikles og avstemmes med profesjonsetikken. For eksempel å ha krav til rapportering som er justert mot behovet for etisk skjønn.
• Rektors arbeidsgiver kan gi arbeidsvilkår og tilrettelegge for kollektive arenaer som gjør at de bedre kan håndtere det komplekse rektorarbeidet.
  Emosjonelt dobbeltarbeid og laget rundt rektor

Studien viser at når profesjonsetikkens verdier trues, vekkes følelser som kan gjøre arbeidet krevende. Det blir pekt på at rektorene har et emosjonelt dobbeltarbeid, der de skal håndtere andres emosjonelle reaksjoner og regulere sine egne. De har ifølge forskerne forskjellige metoder for å håndtere de emosjonelt krevende sidene ved jobben. Det kan være ulike fritidsaktiviteter, støtte fra kolleger, eller å ventilere med uformelle støttespillere som venner eller partnere.

Rektorene benytter seg også aktivt av sitt formelle støtteapparat, som lærere og ledergruppe. I tillegg er de opptatt av å få innspill fra aktører som har spesialkunnskap. Det kan være i profesjonsfellesskapet på skolen, eller fra offentlige aktører som politi, barnevern og fylkesadministrasjon. Mange henter støtte fra rektorkolleger og rektornettverk.

Rektorene i studien kan også finne støtte hos tillitsvalgte. De fleste opplever samarbeidet som godt og er opptatt av å involvere dem i beslutningsprosessene. Forskerne omtaler de tillitsvalgte som kritiske lagspillere; selv om de står opp for visse rettigheter, jobber de også konstruktivt med ledelsen. Mange av rektorene bruker bevisst involvering av tillitsvalgte som en måte å forankre og skape felles forståelse for arbeidet på skolen. Noen opplever imidlertid at de tillitsvalgte kan fungere som en brems på utviklingsarbeidet. De ønsker seg derfor at tillitsvalgte får økt kompetanse om kompleksiteten i dilemmaene rektorer kan stå i.

Implikasjoner og anbefalinger:

• Arbeidsgiver og fagforbund kan sette relevante etiske spørsmål på dagsordenen i aktuelle fora der skoleledere kommer sammen.
• Styrke støttestrukturer som kollegiale drøftinger i skoleledernettverk og gi opplæring til tillitsvalgte med tanke på profesjonsetikk.
• Styrke refleksivitet i profesjonsfellesskapet på den enkelte skole.

Taus kunnskap

Ifølge rapporten bygger skolens kunnskapsområder blant annet på juss, etikk og pedagogikk, men i tillegg er den profesjonsetiske kunnskapen basert på en syntese av blant annet erfaring, dialog og refleksjon. Kompetanse og emosjonell kunnskap framheves som viktige kunnskapsbegreper i studien.

Rapporten viser til at erfaring spiller en avgjørende rolle i rektorenes håndtering av etiske utfordringer. En viktig del av den erfaringsbaserte kunnskapen handler om å vite hvilke utfordringer de skal gå inn i og hvilke de skal la ligge. Forskerne peker på at rektorene har en bred og sammensatt forståelse av hva profesjonsetikk dreier seg om, men det er ikke nødvendigvis noe de har et artikulert forhold til. Profesjonsetikken er integrert i måten de tenker på; «det er noe jeg i står i hver eneste dag». Rektorene i studien vektlegger behovet for gode begreper, utdanning og erfaring.

Implikasjoner og anbefalinger:

• Det er behov for mer kunnskap om profesjonsetiske spørsmål og utvikling av et profesjonsspråk. Kollektiv læring og kunnskapsutvikling kan bidra til å gjøre profesjonsetisk kunnskap i skolen mindre taus.
• Arbeide med konkrete problemstillinger og caser der skoleledere kommer «i skvis» og må ta avgjørelser i etisk krevende dilemmasituasjoner.
• Skolelederprogram bør i større grad tematisere profesjonsetikk, og skoleledere bør få muligheten til å prøve ut hvordan de kan møte ulike etiske dilemma i læringslaboratorier som coaching-grupper og arbeid med caser.
• Det er behov for overordnede diskusjoner om hva som kjennetegner arbeidet med profesjonsetikk for skoleledere og utvikling av profesjonsetikk gjennom etter- og videreutdanning.
• Profesjonsetiske spørsmål kan settes på dagsordenen i formelle og uformelle nettverk for rektorer, og i samarbeid med tillitsvalgte og arbeidsgivere.

Kilder

• Lærerprofesjonens etiske plattform
• OsloMet, 2024: Å tenke som en rektor – en studie av skoleledelse og profesjonsetikk