Last ned Vold og trusler i lærerhverdagen – rapporter om lærernes arbeidsmiljø. Faktaark 7:2024

Dette faktaarket sammenfatter resultater fra to undersøkelser gjennomført i 2023 og 2024 som omhandler vold og trusler og lærernes arbeidsmiljø.

Undersøkelsene det henvises til er:

• Lærernes arbeidsmiljø (Respons analyse, 2024)
• Vold og trusler mot lærere og ledere i grunnskole og videregående skole (Respons analyse, 2023)

Om undersøkelsene og utvalget

Undersøkelsen «Lærernes arbeidsmiljø» ble utført av Respons analyse for Utdanningsforbundet i perioden 15. mars til 5. april 2024 (Respons, 2024). Undersøkelsen er basert på svar fra 1043 medlemmer av Utdanningsforbundet som er grunnskolelærere. Den er en gjentakelse av en undersøkelse fra 2018. Sammenlikningene gjelder grunnskolelærere i begge undersøkelsene.

Rapporten «Vold og trusler mot lærere og ledere i grunnskole og videregående skole» (Respons, 2023) er gjennomført blant 835 av Utdanningsforbundets medlemmer som er rektorer eller skoleledere i grunnskoler og videregående skoler.

Trygghet i arbeidsmiljøet

Lærerne ble spurt om hvor trygt eller utrygt de opplever arbeidsmiljøet sitt. Andelen som mener at arbeidsmiljøet er svært eller ganske trygt faller fra 80 prosent i 2018 til 60 prosent i 2024 (Respons, 2024). 7 prosent svarte at de opplevde det generelle arbeidsmiljøet som svært eller ganske utrygt i 2018. I 2024 er denne andelen 18 prosent, en økning på 11 prosentpoeng.

Figur 1: Hvor trygt eller utrygt mener du arbeidsmiljøet generelt er for deg selv og dine kolleger? (Respons, 2024)

Trusler og trakassering

Til sammen 33 prosent av lærerne i 2018 oppga at de hadde opplevd trusler og/eller trakassering en eller flere ganger de siste 12 månedene. Denne andelen har økt til 72 prosent i 2024. Mens 14 prosent oppga å ha opplevd dette 2–4 ganger i 2018, er andelen 28 prosent i 2024. Tilsvarende svarte 8 prosent at de hadde opplevd trusler og/eller trakassering fem eller flere ganger i 2018, mens andelen er 33 prosent i 2024 (Respons, 2024).

Andelen lærere som oppgir å ha opplevd dette en eller flere ganger synker med stigende klassetrinn; 75 prosent mot 61 prosent på henholdsvis 1.–7. og 8.–10. trinn, og med lærernes alder; 81 prosent mot 64 prosent blant lærere som er henholdsvis yngre enn 35 år og eldre enn 50 år (Respons, 2024).

Blant lærerne som oppga å ha blitt utsatt for trusler og/eller trakassering i 2024, var det 95 prosent som oppga at det var enkeltelever som sto bak disse handlingene. På dette spørsmålet var flere svar mulig, så 19 prosent oppga også grupper av elever. Dette er en økning fra 2018 da kun 8 prosent av lærerne oppga «grupper av elever» på det samme spørsmålet (Respons, 2024).

Lærerne fikk vurdere alvorlighetsgraden i truslene og trakasseringen. I 2024 oppga 53 prosent av lærerne at truslene og trakasseringen var svært eller ganske alvorlige, mens 45 prosent svarte mindre eller ikke alvorlig på det samme spørsmålet. Det er omtrent samme tall som i 2018 (Respons, 2024).

Håndtering av truende situasjoner/voldsepisoder

90 prosent av skolelederne rapporterer at det ved skolen de jobber på arbeides aktivt for å forebygge vold eller trusler om vold (Respons, 2023).

Blant lærerne er det et økende behov for opplæring i å håndtere truende situasjoner eller voldsepisoder. Andelen som svarer at de i stor grad har behov for dette øker fra 18 prosent i 2018 til 32 prosent i 2024. Til sammen svarer 72 prosent av lærerne at de i stor eller noen grad har behov for slik opplæring, mens det var 61 prosent som svarte det samme i 2018 (Respons, 2024).

Andelen som opplevde å få tilstrekkelig hjelp når de var involvert i en trussel eller voldssituasjon, altså hjelp der og da, synker fra 53 prosent i 2018 til 41 prosent i 2024. Andelen som svarer at de i mindre grad har fått tilstrekkelig hjelp der og da øker fra 38 prosent i 2018 til 54 prosent i 2024. Det er lærerne i barneskolen som i størst grad opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp (Respons, 2024).

45 prosent av lederne svarer at det eksisterende støtteapparatet for å håndtere situasjoner med vold eller trusler om vold mot lærere fra elever, enten ikke er tilstrekkelig eller at de ikke har støtteapparat overhodet. 17 prosent svarer at de ikke vet om støtteapparatet finnes eller ikke (Respons, 2023).

Fysisk skade/vold

Lærerne ble spurt om de i løpet av de siste 12 månedene hadde blitt utsatt for fysisk skade/vold, herunder slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på sin person.

Figur 2: Hvis du tenker tilbake på de siste 12 månedene. Har du som lærer blitt utsatt for fysisk skade/vold? (Respons, 2024)

Totalt oppgir 47 prosent av lærerne i 2024 at de har blitt utsatt for fysisk skade/vold (figur 2). Blant lærerne som underviser på 1.–4. klassetrinn oppgir 65 prosent at de har opplevd skade/vold siste år. Denne andelen synker til 53 prosent blant lærerne på 5.–7. klassetrinn, og til 23 prosent blant de som underviser i 8.–10. klasse. 15 prosent av lærerne i 2024 oppgir å ha opplevd fysisk skade/vold som de vurderer som svært eller ganske alvorlig. I 2018 var det denne andelen 5 prosent (Respons, 2024).

Hjelp, bistand og oppfølging av lærere og ledere

Andelen lærere som oppgir at de fikk hjelp til å håndtere og bearbeide episodene i etterkant, synker fra 41 prosent i 2018 til 33 prosent i 2024. Andelen som svarer at de i mindre eller ingen grad opplevde å få tilstrekkelig hjelp, øker fra 48 prosent i 2018 til 61 prosent i 2024 (Respons, 2024).

80 prosent av lederne oppgir at det finnes bedriftshelsetjeneste eller annet hjelpeapparat i kommunen/fylkeskommunen som kan følge opp lærere og ledere som utsettes for vold eller trusler om vold (Respons, 2023).

På spørsmål om hvem de eventuelt får hjelp av til å håndtere eller bearbeide episoden, svarer flertallet av lærerne skoleledelsen (49 prosent) og/eller kolleger (86 prosent). Dette tallet har ikke endret seg nevneverdig siden 2018 (Respons, 2024). 81 prosent av lederne sier seg helt eller delvis enig i påstanden om at det er skolens ledelse som oftest blir sittende alene med ansvaret for å håndtere vold mot lærere ved skolen de jobber (Respons, 2023). Lærerne tok stilling til en påstand om at det er lærerne som oftest blir sittende igjen alene med ansvaret for å håndtere situasjoner der elever utøver vold. Til sammen 68 prosent er enige eller delvis enige i denne påstanden. Dette gjelder særlig lærerne på 1.–4. trinn (Respons, 2024).

Kartleggingen av hvorvidt det eksisterer en kultur på den enkelte skole for å snakke om det å bli utsatt for trakassering/trusler eller fysisk skade / vold er uendret fra 2018 til 2024. 68 prosent av lærerne i 2024 svarer at det i stor eller noen grad eksisterer en slik kultur, mens 30 prosent svarer at det i mindre eller ingen grad gjør det. Andelen som oppgir at de har kultur for å snakke om disse problemene er litt høyere blant lærerne på ungdomstrinnet (8.–10. klassetrinn) enn de andre trinnene (Respons, 2024).

Voldsepisoder mellom elever

77 prosent av lærerne oppgir at de har måttet gripe inn fysisk i episoder mellom elever de siste 12 månedene. 36 prosent oppgir å ha måttet gripe inn 2–4 ganger, mens 24 prosent oppgir å ha måttet gripe inn fem ganger eller mer. Andelen lærere som oppgir å ha måttet gripe inn synker med økende klassetrinn. For lærerne på 1.–4. trinn og 5.–7. trinn er tallene henholdsvis 84 prosent og 82 prosent, mens de for lærere på 8.–10. trinn faller til 64 prosent (Respons, 2024).

Hjelp, bistand og oppfølging av elever

45 prosent av lærerne oppgir at det er et faglig støtteapparat som kan følge opp og hjelpe elever med voldelig, truende og utagerende atferd på skolen. Omtrent halvparten av dem som oppgir at de har et slikt faglig støtteapparat mener at det ikke fungerer som det burde. 41 prosent vet at de ikke har et slikt apparat, mens 14 prosent er usikker eller vet ikke om skolen har tilgang til et slikt støtteapparat. (Respons, 2024). 38 prosent av lederne oppgir at de har støtteapparat som fungerer godt eller greit. 19 prosent mener at det ikke fungerer, mens henholdsvis 26 prosent og 17 prosent oppgir at de ikke har noe slikt støtteapparat eller at de ikke vet (Respons, 2023).

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet ber myndigheter og aktører i utdanningssektoren anerkjenne at vold og trusler er et arbeidsmiljøproblem og krever at man tar grep for å trygge ansatte.

Det må sikres et system for at alle skoler, barnehager og andre utdanningsinstitusjoner har faste og gode rutiner for ivaretakelse av ansatte som opplever vold, trusler eller trakassering på arbeidsplassen. God ivaretakelse innebærer rask støtte når noe skjer, og systematisk oppfølging over tid.

Vold- og trusselhendelser som anmeldes, skal anmeldes av arbeidsgiver, ikke av den enkelte ansatte. Vold, trusler og trakassering i utdanningssektoren må i større grad enn i dag behandles som et arbeidsmiljøproblem. Innsatsen for å forebygge, avdekke og håndtere vold, trusler og trakassering mot ansatte må systematiseres og styrkes. Alle ansatte må få opplæring og øvelse i å forebygge og håndtere vold og trusler (Utdanningsforbundet, 2023).

Kilder

• Respons analyse (2024): Lærernes arbeidsmiljø
• Respons analyse (2023): Vold og trusler mot lærere og ledere i grunnskole og videregående skole
• Utdanningsforbundet (2023): Vold, trusler og trakassering mot ansatte er ikke en privatsak, det er et arbeidsmiljøproblem. LM-sak 8/23