Vold i arbeidslivet – kvinner mest utsatt
Arbeidstakere i relasjonelle yrker – som blant andre læreryrkene – er ofte utsatt for vold og trakassering. Relasjonelle yrker er i stor grad kvinneyrker. Vold, trusler og trakassering mot ansatte er ikke en privatsak, det er et arbeidsmiljøproblem.
Vold i arbeidslivet – kvinner mest utsatt
Arbeidstakere i relasjonelle yrker – som blant andre læreryrkene – er ofte utsatt for vold og trakassering. Relasjonelle yrker er i stor grad kvinneyrker. Vold, trusler og trakassering mot ansatte er ikke en privatsak, det er et arbeidsmiljøproblem.
Last ned Vold i arbeidslivet – kvinner mest utsatt. Faktaark 5:2024
Dette faktaarket handler om arbeidstakere i relasjonelle yrker som blant andre læreryrkene, og at de ofte er utsatt for vold og trakassering. De relasjonelle yrkene er i stor grad kvinneyrker.
Emosjonelt og relasjonelt arbeid
Relasjonelt arbeid innebærer kontakt med eksempelvis pasienter, elever, barn eller klienter. I seg selv er dette en positiv arbeidsmiljøfaktor (STAMI, 2017). Det å jobbe med mennesker og særlig barn og unge oppfattes som givende og meningsfylt. Siden man kommer tett på personenes opp- og nedturer følelsesmessig, kan det også være mentalt utmattende. Likevel er erfaringene man får med å kunne bety noe for andre, f.eks. bidra til at barn og unge utvikler seg og mestrer, faktorer som har bidratt til yrkesvalget for mange (SINTEF, 2023).
Emosjonelt arbeid er arbeid hvor arbeidstaker må kontrollere sine følelser og følelsesuttrykk for å kunne yte den service eller de tjenester som brukeren har behov for. Emosjonelt arbeid innebærer dessuten å måtte ta inn andre menneskers sterke emosjonelle uttrykk (Fafo, 2022).
Innenfor arbeidsmiljøforskningen brukes begrepet emosjonelle jobbkrav om de følelsesmessige kravene som stilles til en arbeidstaker i møte med andre. Emosjonelle eller følelsesmessige krav beskrives som de aspektene ved jobben som krever vedvarende følelsesmessig innsats på grunn av samspill og kontakt med andre mennesker (SINTEF, 2023).
Tabell 1: Kjønnsfordeling, yrkesaktive medlemmer i Utdanningsforbundet
|
Skoleslag |
Kvinner, prosentandel |
Menn, prosentandel |
|
Videregående opplæring |
63 % |
37 % |
|
Grunnskole |
76 % |
24 % |
|
Barnehage |
91 % |
9 % |
|
Kjønnsfordeling totalt |
78 % |
22 % |
Vold i arbeidslivet
Omfanget av vold og trusler (og andre krenkelser/beskyldninger) i arbeidslivet har økt (SINTEF, 2023). Samtidig er det slik at ansatte i de relasjonelle og emosjonelle kvinneyrkene opplever det som vanskelig å anmelde utagering når for eksempel barn utfører handlingen. Det ligger til lærerrollen å forsøke å finne ut hvorfor en elev eller et barn agerer som det gjør. Ansatte i utdanningssektoren stiller strenge profesjonsetiske krav til egen yrkesutøvelse, der hensynet til barna og elevene kommer først (Fafo, 2022). I lærerprofesjonens etiske plattform (2012) er det nedfelt at lærerne først og fremst skal ha sin lojalitet overfor barnehagebarna og elevene og skal fremme deres beste.
Én av fem kvinner utsettes for vold, trakassering eller mobbing på jobb, viser de nyeste tallene fra SSB (2023). Det betyr at dobbelt så mange kvinner som menn blir rammet. Det er særlig omfanget av vold og trusler innen relasjonelle yrker i helse- og omsorgsektoren og utdanningssektoren, som er svært bekymringsfullt. 26 prosent av personer ansatt i læreryrker melder om at de har vært utsatt for vold og trakassering på jobb (SSB, 2023). Brutt ned på de ulike læreryrkene viser tall at blant lærere/lektorer i grunnskolen melder 43 prosent at de har vært utsatt for dette de siste 12 månedene, mens tallene for barnehage er 18 prosent. For undervisningspersonell i universitets- og høyskolesektoren er det 18 prosent, og i videregående skole er det 14 prosent som har erfart dette.
De som står bak de fleste tilfellene av vold (utagering og grenseoverskridende handlinger), trakassering og trusler er ikke kollegene. I SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø (ibid. 2023) svarer 94 prosent av dem som har opplevd vold, at denne volden ikke er utført av ansatte på arbeidsplassen. For dem som har opplevd å bli seksuelt trakassert, svarer 72 prosent det samme, mens av dem som har opplevd å bli utsatt for hets og trusler svarer 80 prosent det samme.
Figur 1. Vold, seksuell trakassering, trusler og mobbing, siste 12 måneder, i alt og etter kjønn. 2022. Prosent. (Kilde: SSB, 2023)
Når det gjelder tilfeller av fysisk vold, oppgis det i 100 prosent av tilfellene at det er de som tjenestene ytes for, som har utført denne (SINTEF, 2023).
Kvinner mer utsatt enn menn i samme yrker
I alt 16 prosent av de spurte i SSBs levekårsundersøkelse fra 2022 svarte at de hadde opplevd (former for) vold, seksuell trakassering, mobbing eller trusler på jobb. Kjønnsforskjellene er tydelige; kvinner er langt mer utsatt enn menn. 22 prosent av de spurte kvinnene svarte at de hadde opplevd ulike former for vold, hets eller trusler, seksuell trakassering eller å bli plaget eller mobbet. Blant menn svarte 10 prosent av de spurte at de hadde opplevd noen former for vold, trusler eller mobbing. Når det gjelder seksuell trakassering, svarte 8 prosent av kvinnene at de hadde opplevd dette, mens 1,5 prosent av mennene hadde opplevd det samme.
I SINTEFs undersøkelse om relasjonelt og emosjonelt arbeid (2023) ble dette spørsmålet stilt: «Har du blitt utsatt for fysisk vold på arbeidsplassen din de siste 12 månedene?»
En av tre av grunnskolelærerne som ble spurt, svarte bekreftende på at de hadde blitt eksponert for fysisk vold i løpet av de siste 12 månedene. En av fem av barnehagelærerne svarte det samme.
Om yrkesskade
Arbeidstakere som blir utsatt for vold og trakassering kan søke om å få godkjent eventuelle påførte skader som yrkesskade. I tall bekreftet av NAVs statistikk fra desember 2019 kommer det fram at sju av ti av dem som er uføretrygdet på grunn av yrkesskade, er menn. Likevel er det slik at det er flere kvinner som blir arbeidsuføre, ca. 60 prosent. I henhold til folketrygdlovens §13-3 om ykesskade regnes normalt ikke belastningslidelser i muskel-/skjelettsystemet som har utviklet seg over tid for yrkesskade. Slik er det også for lidelser som er utviklet over tid som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger.
Håndtering av vold og trusler på arbeidsplassene
20 prosent av de spurte svarte at arbeidsplassen i liten eller svært liten grad har en god håndtering av hendelser med vold og trusler (SINTEF, 2023). Blant grunnskolelærerne svarte 30 prosent det samme.
Selv om det gjennom lovverk stilles nasjonale krav til at dette må håndteres på en systematisk måte, er det likevel opp til den enkelte kommune å følge opp. Oppfølgingen og forebyggingen varierer.
I arbeidsmiljølovens forskrift om utførelsen av arbeidet står det i kapittel 23A om arbeid som kan medføre fare for at man blir utsatt for vold og trussel om vold, og hvordan arbeidsgiver skal forebygge og følge opp disse farene.
§ 23A-1. Risikovurdering av fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold
§ 23A-2. Opplæring ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold
§ 23A-3. Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold
§ 23A-4. Tiltak mot volds- eller trusselsituasjoner
§ 23A-5. Arbeidsgivers oppfølging av arbeidstakere utsatt for vold og trussel om vold
Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiver hovedansvaret for å følge opp lovkravene. Alle ansatte har etter loven et ansvar for å medvirke aktivt i utforming av tiltak og igangsette tiltak. Vernetjenesten er de ansattes representanter i arbeidsmiljøspørsmål og derfor en viktig aktør i dette arbeidet.
Utdanningsforbundet mener
Undersøkelser blant Utdanningsforbundets medlemmer viser at både ansatte og ledere kjenner seg alene i arbeidet med å forebygge og håndtere vold, trusler og trakassering (Respons, 2023). Vold, trusler og trakassering mot ansatte er ikke en privatsak, det er et arbeidsmiljøproblem.
Landsmøtet i Utdanningsforbundet vedtok i november 2023 en uttalelse hvor denne bekymringsfulle situasjonen for lærere ble tatt opp. Landsmøtet etterlyste et system for ivaretakelse av ansatte, som forutsetter rask støtte når noe skjer og systematisk oppfølging over tid. Oppmerksomhet må rettes mot risikovurdering og i samsvar med denne må ansatte sikres relevant informasjon og opplæring. Systemer for avvikshåndtering må være brukervennlige og transparente. Alle HMS-avvik skal dokumenteres og følges opp i samarbeid med vernetjenesten. Lovverket knyttet til vold, trusler og trakassering må anvendes for å sikre ansattes rettsvern. Det særskilte vernet i straffeloven må utvides til å gjelde alle ansatte i utdanningssektoren. Vold- og trusselhendelser som anmeldes, skal anmeldes av arbeidsgiver, ikke av den enkelte ansatte. Vold, trusler og trakassering i utdanningssektoren må behandles som et arbeidsmiljøproblem. Ansatte må få opplæring og øvelse i å forebygge og håndtere vold og trusler. Denne opplæringen må gis av kvalifiserte aktører.
Utdanningsforbundet har foreslått en nasjonal satsing på forebygging av utagering, vold og trusler i skolen. For å få gjort noe med denne utfordringen trengs det lærere med godkjent lærerutdanning, tilstrekkelig med ressurser og en gruppestørrelse som gjør det mulig å følge opp alle elevene.
Kilder
Fafo (2022). Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor Innspill til en debatt. Fafo-rapport 2022:06
Lærerprofesjonens etiske plattform (2012)
Respons (2023). Vold og trusler mot lærere og ledere i grunnskole og videregående skole
SINTEF (2023). Relasjonelle og emosjonell krav og belastninger i arbeidet En studie av omfang, håndtering og konsekvenser av relasjonelle og emosjonelle krav i arbeidet blant fem yrkesgrupper. Rapport 2023:01366
SSB (2023. Nettside). Én av fem kvinner utsatt for vold, trusler, trakassering eller mobbing på jobb. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022
Stami-Noa (nettside). Arbeidsmiljøkartlegging. Næring: Undervisning
Utdanningsforbundet (2024. Nettartikkel). Vil ha nasjonal satsing på forebygging av vold og trusler i skolen
Utdanningsforbundet (2023). Vold, trusler og trakassering mot ansatte er ikke en privatsak, det er et arbeidsmiljøproblem. LM-sak 8/2023