Last ned Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2023/24. Faktaark 2:2024

Utdanningsdirektoratet publiserte 15. desember 2023 GSI-tallene for skoleåret 2023/24. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2023. Innrapporteringen i GSI er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen og dermed statistikken. I tabellen under presenteres et utvalg nøkkeltall for perioden 2013/14 til 2023/24.

Tabell 1: Nøkkeltall fra GSI

Økning i elevtallet

Det er over 637 000 elever i grunnskolen skoleåret 2023/24. Siden 2013 har det vært en økning i antall elever på knapt 22 000 elever.

Elevtallet i de offentlige grunnskolene har økt noe siden 2013/14, mens elevtallet ved de private grunnskolene stiger kraftig, relativt sett. Om lag 31 000 elever går på private grunnskoler inneværende skoleår, noe som utgjør 4,9 prosent av alle elever i grunnskolen. I løpet av ti år er det blitt nesten 12 000 flere elever i private grunnskoler, en økning på 60 prosent. Går man lenger tilbake er økningen enda større.

I alt 312 elever får hjemmeundervisning i Norge, en økning på 21 prosent fra foregående skoleår. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart, som har udokumentert fravær og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Samlet sett er det registrert 270 barn som ikke har møtt på skolen. Dette er samme antall som i 2022/23, men en økning i forhold til skoleåret 2021/22. Da var tallet 228.

Stadig færre små skoler

Det har over tid vært en trend der små skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2023/24, og gjelder særlig skoler med 100 elever eller færre. Per 1. oktober 2023 er det 2712 grunnskoler i Norge, hvilket er 29 færre enn i 2023. Antallet offentlige grunnskoler er redusert med 274 siden 2013. I samme periode er det etablert 83 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og Steinerskoler er mest utbredt.

Bruken av spesialundervisning er svakt økende

Andelen elever med spesialundervisning i 2023/2024 er på det høyeste siden 2013. Fra å ha falt svakt for så å stabilisere seg på litt under 8 prosent i årene 2014 til 2022/2023, ser vi i skoleåret 2023/24 en liten økning i andelen elever opp 0,3 prosentpoeng til 8,1 prosent.

Total andel elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. Tendensen er som tidligere år, at antall elever med vedtak om spesialundervisning øker for hvert alderstrinn. Unntaket er for overgangen fra 7. til 8. trinn, hvor det er en nedgang, før andelen igjen stiger. Omtrent 66 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.

Halvparten av elevene får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent.

Kraftig økning i antallet elever som får særskilt språkopplæring

Ifølge opplæringslova § 2-8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Etter å ha falt de siste årene, viser tallene for 2023/24 en økning i antall elever som får særskilt norskopplæring. Det er naturlig å se denne økningen i sammenheng med det store antallet flyktninger som ankommer fra Ukraina, etter krigsutbruddet i 2022. I skoleåret 2023/24 får 48 046 elever særskilt språkopplæring. Dette er en økning på over 8000, eller 21 prosent, fra skoleåret 2021/22.

7920 elever får særskilt norsk i egne innføringsgrupper. Dette er en økning på 14 prosent fra forrige skoleår, noe som også må sees på bakgrunn av de mange flyktningene fra Ukraina.

Fordrevne ukrainske elever

Nytt av skoleåret 2023/24 er at det i GSI blir registrert antall ukrainske fordrevne i skolepliktig alder. Tallene viser at totalt 8216 flyktninger i skolepliktig alder mottar et fullverdig opplæringstilbud i norske kommuner. 324 barn mottar ikke et fullverdig opplæringstilbud, til tross for at de har oppholdt seg i Norge i mer enn tre måneder, som er det midlertidige lovkravet knyttet til oppfyllelse av kommunenes forpliktelser.

Færre elever per lærer

Antallet lærere har økt med i overkant av 4400 siden 2013/14. Det er naturlig å se dette i sammenheng med innføringen av minstenorm for lærertetthet. Gruppestørrelse 2 står på stedet hvil i inneværende skoleår, på 15,6. Gruppestørrelse 2 er likevel betydelig lavere enn før innføringen av minstenormen.

Minstenormen for lærertetthet

Minstenormen for lærertetthet setter en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler.

Den vedtatte normen gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på gruppestørrelse 2. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor, fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen regulerer.

Minstenormen ble innført fra skolestart i 2018, og ytterligere skjerpet i 2019. Gjeldende minstenorm er 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

89 prosent av offentlige grunnskoler oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn skoleåret 2023/24. På 5.–7. trinn oppfyller 95 prosent av skolene kravet, mens 89 prosent oppfyller kravet på 8.–10. trinn. Tallene for 1.–4. trinn og 5.–7. trinn er tilnærmet uendret fra forrige skoleår, da henholdsvis 89 og 96 prosent av skolene oppfylte normen. På 8.–10. trinn var derimot andelen skoler som oppfylte normen 92 prosent i skoleåret 2022/23, noe som gir en nedgang på 3 prosentpoeng i inneværende skoleår.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunn- og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler kan ha felles rektor.

Inneværende skoleår er det registrert nesten 3000 årsverk til rektorer / assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07, men vi ser en svak økning de siste ti årene.

Tabell 2: Administrative og pedagogiske lederoppgaver

Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/ avdelingsledere de siste ti årene. Inneværende skoleår er det registrert knappe 2900 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 37 prosent sammenliknet med skoleåret 2013/14, da det var registrert 2097 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Hvis man går lengre tilbake i tid, er økningen enda større.

I henhold til opplæringslova § 8-2, har alle elever rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert i overkant av 40 000 kontaktlærere i grunnskolen. Det er en økning på seks prosent fra skoleåret 2013/14. Sett i forhold til elevtallet, har antall elever per kontaktlærer vært stabilt siden 2013/14.

Mange lærere uten godkjent kompetanse

Skolene rapporterer at andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting er på 6,0 prosent i 2023, en økning på 0,4 prosentpoeng fra forrige skoleår. Dette er tredje året på rad denne andelen øker. Antallet lærertimer gitt av ansatte som ikke oppfyller kompetansekravene, utgjør nesten to millioner timer. Dette er en økning på 10 prosent fra året før, som er det høyeste antallet på 25 år og det nest høyeste siden registreringen i GSI begynte.

I 2015 ble forskrift til opplæringslova § 10-2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i, i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet. Tidligere hadde disse kravene tilbakevirkende kraft. Dette ble endret i den nye opplæringsloven som ble vedtatt i 2023.

5072 av lærerne som underviser i norsk, 6071 av lærerne som underviser i matematikk og 6962 av lærerne som underviser i engelsk mangler noen studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 13 prosent av norsklærerne, 17 prosent av matematikklærerne og 28 prosent av engelsklærerne.

Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget med 33 prosent.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 17 132 plasser til videreutdanning for lærere.