Les FNs høynivåpanel om lærerprofesjonen – anbefalinger for å sikre alle en kvalifisert lærer. Faktaark 8:2024

De forente nasjoners høynivåpanel om læreprofesjonen (på engelsk United Nations Secretary-General’s High-Level Panel on the Teaching Profession) la våren 2024 fram sine anbefalinger. Panelets oppdrag har vært å finne løsninger på den globale lærermangelen, slik at alle barn, unge og voksne får undervisning av kvalifiserte lærere som har gode rammevilkår for sitt arbeid, er verdsatte og respekterte. I dette faktaarket blir et sammendrag av høynivåpanelets anbefalinger presentert.

Bakgrunn for høynivåpanelet

Høsten 2022 arrangerte De forente nasjoner (FN) det aller første høynivåmøte om utdanning, «Transforming Education Summit» (TES). TES satte søkelyset på krisen innen utdanning; mangelen på rettferdighet og inkludering og mangelen på kvalitet og relevans. Millioner av barn og unge får ikke sin rett til utdanning oppfylt. Selv etter endt skolegang mangler mange unge og voksne grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Utdanningskrisen gir seg også utslag i en stor mangel på lærere. Mangelen har flere årsaker, blant annet en aldrende lærerstab, lærere uten fast ansettelse, manglende lærerkompetanse og etter- og videreutdanningsmuligheter og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Globalt regner man med at verden trenger 44 millioner nye lærere innen 2030 (UNESCO 2024).

Verden står overfor et eksistensielt dilemma, mellom en bærekraftig framtid for alle, forankret i sosial, økonomisk og miljømessig rettferdighet, eller at vi fortsetter en utvikling som ikke er bærekraftig (UN 2022). Med dette og UNESCOs rapport «Reimagining our futures together: a new social contract for education» fra 2021 som utgangspunkt, oppsummerte FNs generalsekretær António Guterres at omfattende endringer må til for at utdanning skal kunne bidra til et bærekraftig samfunn for alle. Guterres framhevet at lærere danner grunnlaget i ethvert godt utdanningssystem og at det derfor må omfattende endringer til i anerkjennelsen av og i synet på lærere. Et av resultatene fra TES-møtet i 2022 var å oppnevne høynivåpanelet om læreprofesjonen, det første i sitt slag.

Panelets anbefalinger

Panelet deler sine anbefalinger inn i 11 tema med totalt 59 underpunkter.

1) Det må legges til rette for videreutvikling av lærerprofesjonen. Lærerne har den viktigste rollen i å utvikle utdanningssystemet og må ha rammevilkår og støtte for å kunne utføre arbeidet. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette. I rapporten blir anstendige lønns- og arbeidsforhold, organisasjonsfrihet og partssamarbeid og ytrings- og akademisk frihet løftet fram som viktige forutsetninger. Myndighetene må sørge for kvalifiserte lærere i tråd med de enkelte lands prioriteringer. Utformingen av denne politikken må skje i tett dialog med arbeidslivets parter. Elevenes læring må basere seg på prinsippene om samarbeid og solidaritet og bidra til empati, medfølelse, etisk, moralsk og sosial forståelse framfor ekskludering og individuell konkurranse.

2) Utdanning må finansieres. Panelet understreker at minst seks prosent av bruttonasjonalproduktet og 20 prosent av statsbudsjettet må brukes på utdanning. Skatter og avgifter danner grunnlaget for bærekraftige investeringer. Myndighetene må investere i lærere gjennom å tilby gode lærerlønninger, gratis lærerutdanninger samt etter- og videreutdanning. Skoler og høyere utdanningsinstitusjoner må ha finansiell autonomi slik at de kan utvikle kvaliteten i overensstemmelse med lærernes behov.

3) Myndighetene må utvikle politikk og gjennomføre tiltak som fremmer rettferdighet, mangfold og inkludering. Spesielt viktig er det at minoriteter og marginaliserte grupper rekrutteres til yrket. Lærere som jobber i områder med krise og konflikt må få den støtten og faglige utviklingen det er behov for. Lærere som har måttet flykte eller er fordrevne må få mulighet til ansettelse i mottakerlandet i henhold til gjeldende nasjonale standarder.

4) Læreres status og verdsetting må styrkes. Lærere må ha innflytelse over eget arbeid, herunder læreplaner og pedagogisk praksis. Politikken må sikre at lærerne har autonomi og handlingsrom basert på kunnskapen, kompetansen og ansvaret de har. Et klima for tillit og respekt mellom utdanningsmyndigheter, samfunnet, elever og lærere må utvikles. Myndigheter må legge til rette for partssamarbeid og politisk dialog om alle forhold som berører læreryrket, og sørge for at yrket er attraktivt for unge. Myndighetene må umiddelbart sørge for å fase ut bruken av ukvalifiserte for å bøte på lærermangelen.

5) For å utvikle kvalitet og fremme innovativ praksis i undervisningen gjennom utdanning og livslang læring, må lærerutdanningene være offentlig finansiert. Alle som arbeider som lærere må ha lærerutdanning. Utdanningene må forberede lærere slik at de kan bidra til elevenes læring så vel som sosiale utvikling, problemløsninger og evnen til å lære individuelt og i fellesskap. Etter- og videreutdanning skal utvikles og iverksettes i dialog med lærerprofesjonen. Nye lærere må få tett oppfølging gjennom introduksjons- og veiledningsprogrammer de første årene i yrket, og nyutdannede må få nedsatt undervisningsplikt for å delta i slik programmer. Veiledere må få opplæring og kompensasjon. Det må være nok rom, tid og ressurser til å planlegge og reflektere både for den enkelte lærer og i profesjonsfellesskapet. Myndighetene må sørge for at lærere har mulighet til profesjonell utvikling og livslang læring både gjennom horisontale og vertikale karrieremuligheter.

6) Å sikre bærekraft, fred og demokrati. Utdanning for bærekraftig utvikling må innlemmes i læreplaner og i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. Lærere må få utdanning slik at de kan bidra til å utvikle elevers forståelse for sosial rettferdighet, respekt for mangfold og global solidaritet.

7) For å rekruttere og beholde lærere i yrket må det legges til rette for et anstendig arbeidsliv. Arbeidsvilkårene må være trygge og helsefremmende og bidra til en god balanse mellom arbeidsliv og privatliv. Ansettelsesforhold må framforhandles gjennom partssamarbeid og kollektive forhandlinger. Læreres streikerett må respekteres. Lønnen må være på samme nivå som yrker med tilsvarende krav til utdanning.

8) En sterk og samarbeidsorientert skoleledelse er en nøkkel til å gjøre profesjonen attraktiv og styrke mulighetene for å rekruttere og beholde lærere. Skoleledere må også få tilbud om veiledning og etter- og videreutdanning. Myndighetene må utvikle en politikk slik at kvinner og personer som tilhører marginaliserte grupper kan bli ledere.

9) Det er viktig å fremme en utdanningsteknologi som ivaretar de menneskelige sidene ved utdanning. Teknologi er et verktøy og kan ikke erstatte det relasjonelle i forholdet mellom lærer og elev. Lærere må ha autonomi og ut fra sin pedagogiske kunnskap og erfaring velge den teknologien som kan bidra til læring. Gjennom partssamarbeid må myndighetene legge til rette for en bruk av teknologi som tar utgangspunkt i lærernes og elevenes behov.

10) Utdanning må omformes gjennom en ny samfunnskontrakt og partssamarbeid. Partssamarbeid må danne grunnlaget for å utarbeide en politikk for utdanning, undervisning og lærerprofesjonen. Lærerfagforeninger bør engasjere seg i og ha dialog med lærerutdanningsinstitusjoner slik at framtidens lærere kan ta en ledende rolle og bidra til fornyelse i utviklingen av nytt faglig innhold, av pedagogikk og av teknologi med utgangspunkt i elevene. Elever og studenters engasjement bidrar positivt til å utvikle kvaliteten på utdanningen.

11) For oppfølging internasjonalt må alle FNs organisasjoner, som eksempelvis UNESCO og ILO, legge anbefalingene til grunn for sitt arbeid. Internasjonale finansinstitusjoner må ikke anbefale kutt i offentlige lønninger og finansiering av utdanningssektoren. Det internasjonale samfunnet, aktører, og spesielt donorer, må legge til rette for og støtte partssamarbeid og politisk dialog i utdanningssektoren. Partene i arbeidslivet må få økt kompetanse i partssamarbeid og politisk dialog.

Veien videre

Panelets anbefalinger ble høsten 2023 presentert for UNESCOs styringsgruppe for å sikre en raskere implementering av FNs bærekraftsmål 4, god utdanning. Styringsgruppen oppfordret FNs medlemsstater til å følge opp og gjennomføre anbefalingene, og ved å bruke de strukturer og mekanismer som allerede finnes. Høynivåpanelet oppfordrer myndigheter på nasjonalt og regionalt nivå, i tillegg til blant annet lærerfagforeninger, utdanningsinstitusjoner, studenter og unge, til å følge opp.

Education International (EI), den globale hovedsammenslutningen for lærerfagforeninger der Utdanningsforbundet er medlem, har lansert en veileder for oppfølging av panelets anbefalinger fra lærerorganisasjonenes side (EI 2024). EI framhever følgende tema som særlig viktige: lønns- og arbeidsforhold, kvalifiserte lærere, likestilling og inkludering, teknologi og framtidens arbeidsliv, partssamarbeid, samt kollektive forhandlinger og finansiering.

Kilder

EI (2024): Activating the Recommendations of the UN High-Level Panel on the Teaching Profession

ILO (2024): Recommendations and summary of deliberations of the United Nations Secretary-General’s High-Level Panel on the Teaching Profession 

UN (2022): Report on the Transforming Education Summit 

UNESCO (2024): Global report on teachers: What you need to know 

UNESCO (2021): Reimagining our futures together: a new social contract for education