Last ned Er læreplanen LK20/LK20S innført i norsk skule? Arbeidsplasstillitsvalde si vurdering. Rapport 2/2024

Læreplanverket Kunnskapsløftet (forkorta LK20/LK20S) vart innført i perioden 2020–2023. Overordna del av læreplanverket gjeld alle fag og vart innført for alle trinn skuleåret 2020–2021, imens læreplanane for dei forskjellige trinna gradvis vart innførd gjennom perioden fram til 2023.

For å følgje med på korleis skulane jobbar med dei nye læreplanane, har Utdanningsforbundet gjennomført årlege undersøkingar blant sine tillitsvalde frå 2021. På denne måten har me fått kunnskap om utvikling og status når det gjeld innføringa av dei nye læreplanane.

I denne fjerde undersøkinga ser me på korleis skulane arbeider med LK20/LK20S i det daglege.

• Kva vert prioritert i organiseringa av utviklingsarbeidet og kor mykje tid har ein til å drive slikt arbeid?
• Korleis arbeider skulen med dei tverrfaglege temaa og kva er utfordringane skulen møter på i tverrfagleg arbeid?
• Korleis føregår diskusjonen rundt LK20/LK20S mellom tillitsvalde og leiinga ved skulen og i kva grad er arbeidsplasstillitsvalde involvert?

Funna i denne undersøkinga visar at dei arbeidsplasstillitsvalde har god innsikt i situasjonen ved skulane. Eit av hovudfunna er at fire år etter innføringa av LK20/LK20S er det framleis rom for meir innflytelse frå arbeidsplasstillitsvalde og lærarar på korleis skulen arbeider med LK20/LK20S.

Er LK20/LK20S gjort om til praksis ved skulane?

71 prosent av dei arbeidsplasstillitsvalde svara at dei i ganske eller i svært stor grad vurderte at LK20/LK20S var omsett til praksis ved deira skule. Ifølgje undersøkinga har ein komen lengre i arbeidet i vidaregåande skule enn i grunnskulen. Trass i at mange vurderer at LK20/LK20S er gjort om til praksis, ser ein likevel at det føregår vidare utviklingsarbeid med LK20/LK20S. Dei tillitsvalde gir uttrykk for at dei ønsker seg meir tid, ressursar, felles prioritering eller felles forståing for å arbeide endå betre med LK20/LK20S i skulen i dag.

Utviklingsarbeid

Fleirtalet av skular held på med utviklingsarbeid med LK20/LK20S (63 prosent totalt). På den andre sida svarar 32 prosent at dei ikkje har gjennomført eit slikt utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet vert organisert på ulike måtar ute på skulane, og samla sett verkar det som om at mange nyttar allereie eksisterande arenaar, som for eksempel fagnettverk, til utviklingsarbeid. På andre skular er det sett av ekstra tid til spesifikt å jobba med utviklingsarbeid med LK20/LK20S. Undersøkinga visar også at dei fleste tillitsvalde (84 prosent) meiner utviklingsarbeid i lærarkollegiet må prioriterast framover for å lukkast med nye læreplanar.

Partssamarbeid i forbindelse med LK20/LK20S

Ein ser ei todeling i kven som har fått spelt ei rolle i planlegginga av utviklingsarbeidet ved skulane. I det ligg det eit potensiale i arbeidsplasstillitsvalde si innverknad på arbeidet med LK20/LK20S. Inntrykket er at deltakinga til tillitsvalde ofte handlar om å sikre nok tid og ressursar til arbeidet, men at dei også bidreg profesjonsfagleg ved for eksempel å diskutere kva som skal prioriterast av faglege tema. Andre svarar at dei opplever det vanskeleg å få innverka på utviklingsarbeidet fordi det er bestemt av skuleeigar.

Vidare visar undersøkinga at samarbeidet mellom tillitsvald og leiing har spelt ei større rolle i vidaregåande skule enn i grunnskulen. Forskjellen mellom skuleslaga kjem også til uttrykk ved at tillitsvalde oftare inngår i diskusjon med leiinga om korleis skulen skal ivareta dei tverrfaglege temaa på vidaregåande skule (41 prosent) enn i grunnskulen (28 prosent).

Læremiddelsituasjonen

Det er ein del arbeidsplasstillitsvalde som svarar at ein framleis har utfordringar når det kjem til fornying av læremiddel i forbindelse med nytt læreplanverk. Dette gjeld først og fremst i grunnskulen, der 30 prosent av dei arbeidsplasstillitsvalde svarar at dei i ganske eller svært liten grad har fått fornya læremidla. I vidaregåande skule svarar berre 9 prosent tilsvarande. Grunnskulen skil seg også frå vidaregåande skule ved at dei har en langt høgare del som svarar at læremidla dei har kjøpt inn i hovudsak er digitale.

Medbestemming i innkjøpsprosessar

Flest arbeidsplasstillitsvalde totalt svara at lærarkollegiet eller fagseksjonane på skulen var med på å bestemme (65 prosent). 30 prosent av arbeidsplasstillitsvalde frå grunnskulen svara at skulemyndigheiter eller skulen verkar inn på avgjersler om å ikkje kjøpe inn lærebøker. I vidaregåande skule svarar 14 prosent arbeidsplasstillitsvalde det same.

Les heile rapporten Er læreplanen LK20/LK20S innført i norsk skule? Arbeidsplasstillitsvalde si vurdering. Rapport 2/2024

Les også

Læremiddelsituasjonen i norsk skule: arbeidsplasstillitsvalde si vurdering. Rapport 2/2023

Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene 2022 – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2022

Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2021