Last ned Nøkkeltall for videregående opplæring 2022. Faktaark 9/2023

Elever og lærere i videregående opplæring

Videregående opplæring er den desidert største oppgaven til fylkeskommunene. I 2022 brukte fylkeskommunene over 37 milliarder kroner på videregående opplæring, en økning på 5,0 prosent. Av dette gikk 4,2 milliarder kroner til fagopplæring i arbeidslivet.

Utgiftene til skolelokaler er om lag 6,3 milliarder. Dette er en økning på 8,6 prosent fra 2021.

Fylkeskommunene brukte om lag 573 millioner kroner på voksenopplæring etter opplæringsloven.

I 2022 var det 199 900 elever i videregående opplæring. Dette er om lag uforandret fra 2021. I tillegg kommer i overkant av 48 300 lærlinger.

I 2022 var det 430 videregående skoler i Norge, og de har i gjennomsnitt 464 elever. 23 prosent av de videregående skolene er private, og de har betydelig færre elever i gjennomsnitt enn de offentlige. Antallet private videregående skoler har økt i mange år.

I 2022 var det registrert knapt 24 000 lærerårsverk i videregående opplæring. Dette er en økning på knapt 100 årsverk fra 2021.

Om lag 4 800 årsverk ble utført av undervisningspersonell uten lærerutdanning, dette utgjør om lag 20 prosent av undervisningspersonalet. Dette tallet har vært relativt stabilt de siste årene. En del av disse er vikarer i små stillinger, men blant undervisningspersonalet i 100 prosent stilling er knapt 19 prosent uten lærerutdanning.

Tabell 1: Årsverk lærere i videregående opplæring

Lærertetthet

I videregående opplæring er det vanskelig å følge utviklingen med hensyn til lærertetthet gjennom offentlige statistikk og rapportering. Indikatoren som har vært brukt for videregående opplæring er tallet på elever per lærerårsverk. Denne indikatoren gir kun informasjon om offentlige skoler. Telleren i brøken er tallet på elever i videregående opplæring. Nevneren i brøken er tallet på avtalte lærerårsverk, eksklusive lange fravær. Størrelsen blir ofte kalt «brutto lærerinnsats». Denne indikatoren vil blant annet påvirkes av forholdet mellom antall elever på studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Landsgjennomsnittet med hensyn til antall elever per lærerårsverk er 8,8 som er en liten økning fra 2021. Det er forskjeller mellom fylkene. Oslo har et noe større antall elever per årsverk enn de andre fylkene, med 11,6 elever per årsverk. Troms og Finnmark og Nordland er de to fylkene med lavest antall elever per årsverk, med henholdsvis 7,3 og 6,8.

Flere elever går på private videregående skoler

Samlet sett går litt over 8 prosent av elevene på private videregående skoler. Om lag 16 800 elever gikk på en privat videregående skole høsten 2022. Dette er en nesten en dobling siden 2002. Om lag 13 400 av disse gikk på studieforberedende utdanningsprogram, mens i underkant av 3 500 gikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er samtidig store forskjeller mellom fylkene. Vestland fylke har størst andel elever i private videregående skoler, med 13,8 prosent. Hvis man korrigerer for fylkessammenslåinger, har Vestland fylke hatt den største økningen i elever på private videregående skoler siden 2002.

Figur 1: Andel elever som går på privat videregående skole

Fylkeskommunale videregående skoler har i gjennomsnitt 561 elever, mens de private har 166. Høsten 2022 var det om lag 100 godkjente private videregående skoler i Norge. Over halvparten av de private videregående skolene er godkjent på grunnlag av livssyn eller toppidrett.

Elevens fagvalg

Det er marginalt flere elever på yrkesfag enn studieforberedende på 1. trinn høsten 2022/23. Det er første gang siden Medier og kommunikasjon ble omklassifisert til et studieforberedende utdanningsprogram i 2016/17, at det er flest nye elever på yrkesfag.

Om lag tre av fire elever som startet på et studieforberedende utdanningsprogram startet på studiespesialisering, mens helse- og oppvekstfag er det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet, med 25 prosent av elevene som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram

På vg2 velger elevene programområde innenfor utdanningsprogrammet de går på. 60 prosent av elevene som begynner på studiespesialisering på vg2, velger programområdet språk, samfunnsfag og økonomi, mens 37 prosent velger realfag. På Vg2 er helsearbeiderfag det største programområdet på yrkesfag, 3800 elever tar dette.

Det er flere jenter enn gutter på studieforberedende utdanningsprogram, mens guttene dominerer på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Spesialundervisning

I overgangen mellom grunn- og videregående opplæring går andelen elever med spesialundervisning ned. Det er ulike grunner til dette. En evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring, viser at struktur, organisering og det øvrige innholdet kan bidra til å forklare hvorfor færre elever har spesialundervisning i videregående skole.

I Utdanningsspeilet 2022 viser Utdanningsdirektoratet til at 2,6 prosent av elevene i videregående opplæring har spesialundervisning skoleåret 2021/22, noe som er betydelig lavere enn på 10. trinn, der andelen er 10 prosent. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har i større grad spesialundervisning enn elever på studieforberedende utdanningsprogram, henholdsvis 5 prosent og 1,3 prosent. Utdanningsdirektoratet peker videre på at det er grunn til å tro at det er en viss underrapportering av elever med spesialundervisning.

Kilder

• Markussen mfl. (2019): «… respekten for forskjelligheten …»: En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. NIFU-rapport 2019:12
• Utdanningsdirektoratet (2022): Utdanningsspeilet