Last ned Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2022/23. Faktaark 2:2023

Utdanningsdirektoratet publiserte 16. desember 2022 GSI-tallene for skoleåret 2022/23. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2022. Innrapporteringen i GSI er basert på planlagt ressursbruk for skoleåret. Endringene som skjer i løpet av skoleåret fanges ikke opp i registreringen. I tabellen under presenteres et utvalg sentrale nøkkeltall for perioden 2012/13 til 2022/23.

Tabell 1: Nøkkeltall fra GSI

Økning i elevtallet

Det er nesten 637 000 elever i grunnskolen skoleåret 2022/23. Siden 2012 har det vært en økning i antall elever på drøyt 20 000 elever.

Elevtallet i de offentlige grunnskolene har økt noe siden 2012/13, mens elevtallet ved de private grunnskolene stiger kraftig. Om lag 30 000 elever går på private skoler inneværende skoleår, noe som utgjør 4,7 prosent av alle elever i grunnskolen. I løpet av ti år er det blitt nesten 12 000 flere elever i private skoler, dette er en økning på 60 prosent. Går man lenger tilbake er økningen enda større.

I alt 247 elever får hjemmeundervisning i Norge. Skolene registrerer også barn som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart, som har udokumentert fravær og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober. Samlet sett er det registrert 270 barn som ikke har møtt på skolen. For skoleåret 2021/22 var tallet 228.

Stadig færre små skoler

Det har over tid vært en trend der små skoler blir lagt ned. Noen av disse erstattes av private skoler. Trenden med reduksjon i antall skoler fortsetter også i 2022/23, og det blir færre skoler med færre enn 100 elever. Per 1. oktober 2022 er det 2741 grunnskoler i Norge, hvilket er 20 færre enn i 2022. Antallet offentlige grunnskoler er redusert med 310 siden 2012. I samme periode er det etablert 93 nye private skoler. I over 100 av landets kommuner finnes det private grunnskoler. Montessori- og Steinerskoler er mest utbredt.

Bruken av spesialundervisning er stabil

Andelen elever med spesialundervisning var på det høyeste i 2012/13. Siden da har andelen elever med spesialundervisning falt svakt for så å stabilisere seg på litt under 8 prosent.

I skoleåret 2022/23 er andelen elever med spesialundervisning på 7,8 prosent. Total andel elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. Fra 7. trinn til 8. trinn er det en nedgang, før andelen igjen stiger. Ca. 67 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter.

Halvparten av elevene får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013/14 var andelen 28 prosent.

Noe færre elever får særskilt språkopplæring

Ifølge opplæringslova § 2-8 har elever i grunnskolen med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Etter å ha falt de siste årene viser tallene for 2022/23 en økning i antall elever som får særskilt norskopplæring. I 2022/23 fikk nesten 44 000 elever særskilt norskopplæring. Dette er en økning på over 10 prosent. Det er naturlig å se denne økningen i sammenheng med de store antallet flyktninger som ankommer fra Ukraina.

6600 elever får særskilt norsk i egne innføringsgrupper. Det er nesten dobbelt så mange som i forrige skoleår, dette må også sees på bakgrunn av de mange flyktningene fra Ukraina.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 26 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 11 400 elever.

Færre elever per lærer

Antallet lærere har økt med i overkant 4300 siden 2012/13, det er naturlig å se dette i sammenheng med innføringen av minstenorm for lærertetthet. Gruppestørrelse 2 har økt noe fra 2021/22 til inneværende skoleår, og er nå 15,6. Økningen har skjedd på 1.–4. trinn og 8.–10. trinn. Gruppestørrelse 2 er likevel betydelig lavere enn før innføringen av minstenormen.

Minstenormen for lærertetthet

Minstenormen for lærertetthet setter en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler.

Den vedtatte normen gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på gruppestørrelse 2. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor, fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen regulerer.

Minstenormen ble innført fra skolestart i 2018. Fra skolestart 2019 ble den ytterligere skjerpet:

2022/23 oppfyller 89 prosent av skolene dagens minstenorm på 1.–4. trinn. Dette er en reduksjon på 1 prosentpoeng fra året før. Det har likevel vært en betydelig bedring de siste fem årene. 85 prosent av elevene på 1.–4. trinn går på en skole som oppfyller normen om 15 eller færre elever per lærer skoleåret 2022/23. I 2017/18 var andelen 35 prosent.

Det er flere som oppfyller minstenormen på de senere trinnene. På 5.–7. trinn oppfyller 96 prosent av skolene normen, mens andelen er 92 prosent på 8.–10. trinn.

Sterk økning av skoleledere

Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole, og kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunn- og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er imidlertid ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor.

Inneværende skoleår er det registrert nesten 3000 årsverk til rektorer / assisterende rektorer i grunnskolen. Antallet har vært relativt stabilt siden skoleåret 2006/07.

Tabell 2: Administrative og pedagogiske lederoppgaver

Det har vært en markert økning i årsverk undervisningsinspektører/ avdelingsledere de siste ti årene. Inneværende skoleår er det registrert drøyt 2800 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Dette er en økning på 39 prosent sammenliknet med skoleåret 2012/13, da det var registrert 1944 årsverk til undervisningsinspektører og avdelingsledere. Hvis man går lengre tilbake i tid, er økningen enda større.

I henhold til opplæringslova § 8-2, har alle elever rett til kontaktlærer. Det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Inneværende skoleår er det registrert i overkant av 40 000 kontaktlærere i grunnskolen. Det er en liten stigning fra skoleåret 2012/13. Sett i forhold til elevtallet, har antall elever per kontaktlærer vært stabilt siden 2012/13.

Mange lærere uten godkjent kompetanse

Skolene rapporterer at 4,5 prosent av årsverkene til undervisning ble utført av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra forrige skoleår. Dette er andre året på rad denne andelen øker. Hvis vi ser på lærertimer gitt av ansatte som ikke oppfyller kompetansekravene, utgjør dette over 1,8 millioner timer. Dette er det høyeste antallet på mer enn 20 år. Andre statistikkilder enn GSI viser en høyere andel ufaglærte enn GSI. Årsakene til dette er omtalt på SSBs nettsider: Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole. Se også Utdanningsforbundets faktaark Statistikk om lærerkompetanse i skolen – ulike kilder, ulike tall (14/2022).

I 2015 ble forskrift til opplæringslova § 10-2 endret, slik at det ble et krav om et visst antall studiepoeng i en del av fagene lærerne underviser i, i tillegg til de ordinære kompetansekravene for tilsetting. For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav på 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet. Våren 2022 sendte regjeringen et forslag om å oppheve kompetansekravene på høring. Saken er ennå ikke ferdigbehandlet i Stortinget slik at kompetansekravene fortsatt gjelder.

5083 av lærerne som underviser i norsk, 6078 av lærerne som underviser i matematikk og 6974 av lærerne som underviser i engelsk mangler noen studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet. Dette utgjør 14 prosent av norsklærerne, 18 prosent av matematikklærerne og 29 prosent av engelsklærerne oppfyller ikke kompetansekravet for fagene de underviser i.

Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere på 33 prosent som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget, en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2021/22.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 18 105 plasser til videreutdanning. Dette er en nedgang på knapt 1000 plasser fra forrige år.