Les Når plantid bare er en plan – rapport fra medlemsundersøkelse om arbeidstid i barnehage. Rapport 3/2023

Sammendrag av rapporten

Retten til planleggingstid er regulert

Arbeidstiden i barnehager innenfor KS-området reguleres i arbeidstidsavtalen SFS 2201. Her blir blant annet barnehagelærernes rett til planleggingstid regulert. For å få oppdatert kunnskap om hvordan avtalen praktiseres, har Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse blant barnehagelærere i barnehager innenfor KS-området. Resultatene av denne undersøkelsen presenteres i denne rapporten.

De færreste barnehagelærere har fått avsatt mer enn fire timer til planlegging

I undersøkelsen kommer det blant annet fram at de færreste barnehagelærere har fått avsatt mer enn fire timer til planlegging. Dette viser at selv om arbeidsgiverne har anledning til å avsette mer enn arbeidstidsavtalens minimum, blir det sjelden gjort. Men selv om barnehagelærerne har en rett til planleggingstid, viser undersøkelsen at de færreste (13 prosent) som en hovedregel alltid får tatt ut de avsatte timene. Hver fjerde barnehagelærer får sjelden eller aldri tatt ut planleggingstiden. Redusert bemanning på grunn av sykdom eller annet fravær er den viktigste årsaken til at de ikke får tatt i bruk planleggingstimene. Videre viser undersøkelsen at barnehagelærerne sjelden får tatt ut planleggingstiden sammenhengende, men at den er oppstykket for de fleste. Kun 15 prosent av barnehagelærerne får jobbet med planlegging fire timer i strekk og hver tredje barnehagelærer får kun jobbet én time eller mindre sammenhengende om gangen.

Seks av ti får ikke tilbake noe av den tapte planleggingstiden

Det heter i kommentarene til arbeidstidsavtalen, at tap av planleggingstid skal erstattes på et senere tidspunkt, men undersøkelsen viser at det kun er åtte prosent som enten får igjen mesteparten eller all den tapte tiden. Seks av ti får ikke tilbake noe av tiden. Barnehagelærere som jobber i de største barnehagene får sjeldnest tilbake den tapte tiden.

Styrernes tilrettelegging har betydning for hvorvidt barnehagelærerne får tatt ut planleggingstimene sine eller ikke. Jo mer styrer legger til rette, jo større sjans er det for at barnehagelærerne får tatt i bruk tiden. Barnehagelærere som har ansvaret for å finne tid til planlegging selv, er de som i minst grad får tatt i bruk planleggingstiden. Det er barnehagelærere i de største barnehagene som i minst grad får tatt ut planleggingstiden.

Mange bruker planleggingstiden til andre oppgaver

Undersøkelsen kartlegger hva barnehagelærerne bruker planleggingstiden sin til. Som forventet bruker nær sagt alle tiden til å planlegge det pedagogiske arbeidet. Men barnehagelærerne bruker også tiden på oppgaver som må anses å ligge utenfor det planleggingstiden er ment for, blant annet administrasjon, gjennomføring av foreldresamtaler, foreldremøter og personalmøter, veiledning av studenter og elever i praksis og promotering av barnehagen. De fleste oppgir at de ser seg nødt til å bruke planleggingstiden til å løse andre oppgaver, selv om omfanget av tid brukt til andre oppgaver varierer. Mindre enn én av ti sier at de kun bruker planleggingstiden til å utføre oppgaver planleggingstiden er ment for.

Tre av fire barnehagelærere rapporterer videre om at omfanget av arbeidsoppgaver som ikke er direkte arbeid med barn har økt de siste fem årene. Det er barnehagelærere som jobber i barnehager med lavere andel enn 50 prosent barnehagelærere som i størst grad erfarer det. Det er dermed nærliggende å spørre om en økning i andelen barnehagelærere vil bidra til at presset på den enkelte blir mindre. På spørsmål om den avsatte planleggingstiden dekker barnehagelærernes behov for planlegging, svarer 71 prosent at det sjelden eller aldri gjør det. Denne utfordringen er størst i de største barnehagene og i barnehagene som har lavere andel enn 50 prosent barnehagelærere.

At planleggingstiden ikke er tilstrekkelig, går først og fremst ut over det pedagogiske opplegget i barnehagen, altså fundamentet for barnehagens kvalitet. To av tre barnehagelærere må bruke fritiden sin for å bøte på planleggingen de ikke fikk tid til å gjøre i løpet av den ordinære arbeidstiden. De får likevel sjelden eller aldri godtgjøring for dette arbeidet.

Hvor lenge ser barnehagelærerne for seg å jobbe i barnehage?

Undersøkelsen har også kartlagt hvor lenge barnehagelærere ser for seg å jobbe i barnehage. Resultatene viser at en relativt høy andel (29 prosent) ser for seg å slutte i løpet av 1–3 år. Andelen som har denne tidshorisonten, er størst blant de som er 40 år eller yngre. Det er kun 10 prosent som ser for seg å jobbe i barnehage mer enn 10 år til. Barnehagelærerne er nærmest unisont enige om at en styrking av grunnbemanningen er det viktigste for at de skal stå lengst mulig i jobb i barnehagen.

Arbeidstidsavtalen blir ikke etterlevd godt nok

Samlet viser resultatene at avtalen ikke etterleves godt nok, og at vilkårene for barnehagelærernes planlegging av det pedagogiske arbeidet i barnehagen dermed er for dårlige. Særlig bekymringsfullt er det at de færreste får tatt ut planleggingstiden sin. Dette går ut over kvaliteten i barnehagen og rammer til syvende og sist de barna som går der.

Pedagogene må sikres rom for det pedagogiske arbeidet

Tid til forberedelser, refleksjon og faglig ajourføring er nødvendig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. En organisering av arbeidstiden som gir pedagogene reelt rom for dette og som også gir rom til samarbeid for pedagoger og personale, er av avgjørende betydning for kvaliteten i barnas barnehagehverdag. Arbeidstiden for det pedagogiske personalet i barnehagen i KS-området reguleres gjennom arbeidstidsavtalen SFS 2201. I avtalen står det at:

Minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere/barnehagelærere. Organiseringen av denne tiden fastsettes i samråd med det pedagogiske personalet. Det er leders ansvar å sikre at dette arbeidet kan utføres som forutsatt, både individuelt og sammen med andre, og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende.

Arbeidstidsavtalen i KS ble vesentlig endret i 2011. Endringen innebar at barnehagelærerne ikke lenger stod fritt til å velge hvor de skulle gjennomføre planleggingstiden. Dette medførte en innskrenking av barnehagelærernes autonomi, og kom på tross av at barnehagelærerne var tilfredse med den tidligere ordningen. Fordi partene ikke ble enige i arbeidstidsforhandlingene, endte dette i en nemndskjennelse. Deretter har det vært presiseringer i avtaleteksten som forhandlingspartene har blitt enige om, men som ikke har medført endringer av betydning. I 2018 ble imidlertid partene enige om noen kommentarer til avtaleteksten som var viktig for praktisering av avtalen. Blant annet handlet det om retten til å få igjen tapt planleggingstid og en tydeliggjøring av å bruke flere planleggingstimer der det var behov for det. Denne spørreundersøkelsen har også hatt som mål å finne mere ut av hvordan disse presiseringene fungerer i dag.

Tidligere kartlegginger

Temaet arbeidstid i barnehagen er tidligere blitt belyst og dokumentert i flere undersøkelser og rapporter, som eksempelvis «Undersøkelse av praktisering av SFS 2201» (Rambøll, 2013), «Tid til å være førskolelærer» (Respons, 2013) og «Tid til faglighet» (Utdanningsforbundet, 2015). Dette er undersøkelser og rapporter som beskriver situasjonen og forteller om realiteten slik den blir opplevd i barnehagene. Barnehagelærere beskriver en hverdag der for lav bemanning og mangel på vikarer fører til at de ikke får mulighet til å gjøre det faglige arbeidet på tilfredsstillende vis.

Hvordan er situasjonen i dag?

Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot barnehagelærere som er medlemmer i Utdanningsforbundet og som arbeider i KS-området. Formålet med dette arbeidet har vært å følge opp resultatene fra tidligere undersøkelser og sette søkelyset på hvordan avtalen fungerer i dag når det gjelder å utføre et profesjonelt og kvalitativt godt arbeid.

Les Når plantid bare er en plan – rapport fra medlemsundersøkelse om arbeidstid i barnehage. Rapport 3/2023