Les Statistikk om lærerkompetanse i skolen – ulike kilder, ulike tall. Faktaark 14:2022

I dette faktaarket blir ulike kilder for statistikk om lærere i grunnskolen presentert.

Bakgrunn

Utdanningsstatistikken danner grunnlag for politiske beslutninger og skal bidra til felles forståelse av utviklingen og utfordringer i barnehage, skole og ved universiteter og høyskoler. Utdanningsforbundet benytter mye offisiell statistikk for å følge med på utviklingen innen våre fagfelt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Derfor er det viktig å ha kunnskap om ulike kilder til utdanningsstatistikk og ulikheter mellom kildene.

Særlig viktig er statistikken over lærerkompetanse. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver at denne statistikken er en viktig informasjonskilde for offentlige myndigheter. Resultatene blir også gjengitt i SSBs egne publikasjoner, og universiteter og forskningsmiljøer bruker informasjonen til forskning og undervisning. Media og interesseorganisasjoner benytter også denne statistikken.

Samtidig er det en utfordring at det er ulike kilder for lærerkompetanse i skolen, som delvis overlapper og delvis utfyller hverandre, og som samler inn, analyserer og publiserer ulike sider ved lærerkompetansen. Formålet med dette faktaarket er derfor å presentere ulike kilder for lærerstatistikk, i tillegg til å forklare ulike definisjoner, omfang og formål mellom disse kildene som kan bidra til å forklare hvorfor tallene ofte er forskjellige.

Ulike kilder for statistikk om lærere i skolen

I SØF-rapport nr. 4/21 Ulikheter i lærerstatistikk fra NTNU Samfunnsforskning, avdeling Senter for økonomisk forskning, blir det henvist til tre datakilder for statistikk om lærere i skolen:

• Grunnskolens informasjonssystem, som administreres av Utdanningsdirektoratet, gir statistikk om lærere i grunnskolen som rapporteres av skolene selv.
  
  
• Personaladministrativt informasjonssystem (PAI) er KS’ register for lønns- og personalopplysninger. Her rapporterer kommunene informasjon om alle sine ansatte basert på sine lønnssystem, og er en kilde til statistikk om lærere ut fra stillingskoder som reflekterer ansiennitet og kompetanse.
  
  
• Statistisk sentralbyrå (SSB) sin statistikk «ansatte i skole og barnehage» henter informasjon fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) om alle lønnstakere over 15 år ved skolen, og kobler denne informasjonen med registerdata om den enkelte lønnstakers utdanningsnivå.

Disse tre datakildene bidrar alle til statistikk om lærere i grunnskolen, men legger samtidig til grunn noe ulike definisjoner og har ulikt formål og omfang og ulik populasjon. SØF-rapporten gjør nærmere rede for disse tre ulike kildene:

Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

GSI er en statistikkilde med informasjon om alle grunnskoler i Norge. Datainnsamlingen foregår ved at rektor eller en annen ansatt ved skolen fyller inn skjema med opplysninger om elever, lærere, andre ansatte, timetall og lignende. Dato for registrering hvert år er 1. oktober, og opplysningene som registreres beskriver da planlagt og forventet ressursbruk og behov. For antallet lærere og årsverk er det dermed de lærerne og årsverkene som er planlagt 1. oktober som registreres i GSI. Dette vil si at det ikke blir tatt hensyn til for eksempel vikarer på timebasis, mens de lærerne som på telletidspunktet er planlagt å gjennomføre undervisningen er inkludert i registreringen.

Variablene som benyttes er for det første antall lærere som er definert på følgende måte:

«Her fylles det ut hvor mange personer som underviser på skolen. Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter underviser regnes de som lærere uten godkjent utdanning og skal føres her. I fordelingen på hovedtrinn skal en person bare føres opp én gang, selv om vedkommende underviser på flere årstrinn. Personen skal føres på det høyeste årstrinnet vedkommende underviser. Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/hun telles med».

Deretter benyttes variabelen Antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, jf. opplæringsloven § 10-1 og privatskoleloven § 4-2.

SSB – Ansatte i skole og barnehage

Statistikken Ansatte i barnehage og skole fra SSB omfatter bosatte lønnstakere over 15 år som har utført arbeid av minst én times varighet 3. uke i november, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Det vil si at dersom det er vikarer til stede på skolen under telletidspunktet, så telles både vikaren og den ansatte som er midlertidig fraværende. Informasjon om lønnstakere hentes fra den såkalte A-ordningen, som er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB.

Lærere er identifisert ved hjelp av STYRK-98-koder (standard for yrkesklassifisering). Dette er en 7-sifret yrkeskode som viser ansattes titler i rapporteringen av yrker til A-meldingen. Lærere omfatter alle ansatte med yrkeskode som starter med 23 eller 33, med unntak av personer med kode 2352, som er studieinspektører og lignende. Dette er dermed populasjonen av lærere som inkluderes i statistikken.

Informasjonen som utgjør grunnlaget for lærerstatistikken i SSB er registerbasert individinformasjon, hvor informasjon fra A-ordningen benyttes for å identifisere arbeidssted og yrke for individene ved hjelp av STYRK-98-koder. Informasjon fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) gir detaljert informasjon om individenes utdanning. Dermed kan man koble utdanning med undervisningspersonell i skole, og presentere statistikk om fordelingen av ulike utdanninger blant lærere. Kategoriseringen av utdanninger baseres på såkalte NUS-koder (standard for utdanningsgruppering). Dette er koder som klassifiserer utdanning etter nivå, fagfelt, faggruppe, utdanningsgruppe og enkeltutdanninger. Lavere nivå universitets-/høgskoleutdanning tilsvarer 4 år eller mindre, mens høyere nivå tilsvarer mer enn 4 år. I tillegg gir NUS-kodene detaljert informasjon om type utdanning. For undervisningspersonale har SSB utnyttet den detaljerte informasjonen om utdanninger som ligger i NUS-kodene, og klassifisert 7 grupper av utdanninger.

PAI – Personaladministrativt informasjonssystem

PAI-registeret administreres av KS. Registeret samler lønns- og personalopplysninger om samtlige ansatte i kommunal sektor. Registeret benyttes spesielt ved lønnsforhandlinger og for å beregne kostnader ved lønnsoppgjørene. I tillegg benyttes registeret til å utarbeide statistikk, som benyttes av kommunesektoren, KS, departementer og til forskning. Telletidspunktet for denne innsamlingen er 1. desember hvert år.

I utgangspunktet skal alle som er ansatt i kommunen og får lønn per 1. desember være med i PAI-registeret. Sammenlignet med GSI, så inkluderes vikarer dersom dette er planlagt allerede tidlig på året. I SSB sin statistikk inkluderes både vikarer og den det vikarieres for.

Undervisningspersonalet innplasseres i stillingskoder i henhold til Hovedtariffavtalen i KS’ bestemmelser om lønnsinnplassering og arbeidsgivers vurdering av kompetansen. Lærere plasseres i stillingskoder etter hvor lang utdanning de har.

En beregning av andelen lærere uten godkjent utdanning basert på PAI-registeret, gjøres ved å dividere antallet årsverk innplassert i stillingskode 7960 Lærer uten godkjent utdanning på det totale antallet lærerårsverk registrert i PAI.

Ulikt omfang, formål og definisjoner

Som det er vist i dette faktaarket, er kildene for lærerstatistikk ulike med tanke på datainnsamling og publiseringsnivå. SSBs og PAIs database er individbasert, mens opplysningene i GSI er summariske per skole.

Skolene som danner grunnlaget for populasjonen, er også ulik mellom datakildene. For eksempel inkluderer GSI data for ordinære grunnskoler, spesialskoler og andre kompetansesentre, mens SSB kun inkluderer data for ordinære grunnskoler. Det er også skoler i GSI som ikke inngår i SSBs database. Populasjonen (målt i antall skoler) er dermed større i GSI. For PAI er utvalget begrenset til å kun omfatte kommunale skoler.

En vesentlig forskjell mellom SSB og GSI sin statistikk er likevel at GSI rapporterer på om læreren er vurdert av lokal skolemyndighet (kommune / fylkeskommune / private skoler) til å oppfylle kravene for tilsetting, jf. opplæringsloven §10-1 og forskrift til opplæringsloven §14-1. SSB ser på hvilken utdanning læreren faktisk har.

Videre er det bare statistikken fra SSB som gir kunnskap om lærerkompetansen i den videregående skolen. PAI-registeret gir kun opplysninger om ansettelsesforhold i faste og midlertidige stillinger og innplassering i stillingskoder basert på reglene som følger av vedlegg 6 til Hovedtariffavtalen i KS’ tariffområde. Dette er andre regler enn utdanningskravene/kompetansekravene som følger av opplæringsloven.

I tillegg til momentene nevnt over, er det også andre forhold som gjør at SSB og GSI viser ulike resultater om lærerkompetanse. Personer som mangler lærerutdanning, men likevel får yrkesgodkjenning av NOKUT som lærer i norsk skole, vil regnes som annen pedagogisk utdanning i SSB, men godkjent kompetanse i GSI.

Statistikkene behandler også vikarer ulikt. I GSI rapporteres planlagte lærere på et tidspunkt i oktober, mens SSB teller både vikarer og den fraværende i løpet av en arbeidsuke i november.

Utdanningsforbundet mener

I Utdanningsforbundets overordnede politiske dokument Vi utdanner Norge, heter det at

Lærerutdanningene legger grunnlaget for, og videreutvikler lærernes profesjonsutøvelse og -forståelse.

Lærerutdanningene er derfor avgjørende for all annen utdanning. Som vist i dette faktaarket, er statistikken fra SSB den eneste kilden til å få kunnskap og oversikt over hvor mange som er ansatt i undervisningsstilling i skolen som har lærerutdanning.

Kilder:

• Hovedtariffavtalen KS
• NTNU Samfunnsforskning / SØF (2021) Ulikheter i lærerstatistikk. SØF-rapport 4/21
• Opplæringslova
• Privatskolelova
• SSB: Ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole 
• Utdanningsforbundet (2019): Vi utdanner Norge 2020–2023