Last ned Private skoler med rett til statstilskudd – statlig ordning for driftsstøtte. Faktaark 12/2022

I dette faktaarket blir den statlige ordningen for driftsstøtte til private skoler med rett til statstilskudd presentert. Faktaarkets målgruppe er tillitsvalgte på alle nivåer i Utdanningsforbundet. Hensikten med faktaarket er å gi medlemmer og tillitsvalgte praktisk innsikt i finansieringsmodellen.

Bakgrunn

Siden etableringen av enhetsskolen på 1920-tallet har elever i Norge kunnet velge mellom de offentlige skolene som driftes av myndighetene, og private skoler, som et komplementert tilbud til de offentlige. Innretningen på og reguleringen av de private skolene har endret seg over tid, men tilbudet har alltid vært der i en eller annen form. I 1965 påbegynte den daværende borgerlige regjeringen et arbeid med å utarbeide en ordning for statlig finansiering av private skoler. I 1970 vedtok Stortinget «Lov om tilskudd til private skoler». Dagens lov, «Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven)» har vært gjeldende, med endringer, siden 2003. Målet med ordningen er at elever skal ha mulighet velge andre skoler enn de offentlige.

Tabell 1 viser utviklingen i antall og prosentandelen elever i private grunnskoler i Norge over en tiårsperiode.

Tabell 1: Andel elever i private grunnskoler 2011–2021 (Kilde: SSB)

Som tallene viser, har det vært en markant økning på 70 prosent i antall elever i private grunnskoler i perioden 2011–2021. Økningen i perioden utgjør nesten halvparten av netto tilvekst av elever i grunnskolen i Norge totalt. Skepsis til denne utviklingen kan være begrunnet i at økningen i antall elever som går på private skoler fører til at kommunene og fylkeskommunene får svekket sine økonomiske rammebetingelser ved at rammetilskuddet til kommunene blir redusert basert på antall elever ved private skoler. I dette faktaarket gjør vi rede for modellen for finansiering av privatskoler med rett til statsstøtte.

Regulering og finansiering av skoler i Norge

Det er kommunene og fylkeskommunene som skoleeier som har drifts- og finansieringsansvar for de offentlige skolene i Norge. Brorparten av kommunenes og fylkeskommunenes inntektsrammer kommer i dag i form av frie inntekter, som består av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Frie inntekter kan fritt disponeres innenfor gjeldende lov- og regelverk.

Det sentrale skolepolitiske styringsvirkemiddelet overfor kommunesektoren er opplæringsloven. Opplæringsloven skal synliggjøre nasjonale prioriteringer, samtidig som den åpner for at skoleeier kan løse oppgavene på en måte som er tilpasset lokale forhold.

Lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven, tidligere friskoleloven) skal bidra til at det kan opprettes og driftes private skoler i Norge. Loven omfatter blant annet regler for statstilskudd for private grunnskoler og private videregående skoler samt vilkårene for å få slike tilskudd (privatskoleloven, 2022).

Det er departementet som gir godkjenning til opprettelse og driftsendringer av private skoler. Slik godkjenning gis ikke dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, for eksempel i kommunen eller fylket der den private skolen skal etableres. Departementet kan også avslå søknaden dersom andre særlige grunner tilsier at søknaden ikke bør godkjennes.

I lovverket skilles det mellom privatskoler med rett til statsstøtte og privatskoler uten rett til statsstøtte. Skoler med rett til statsstøtte er det som omtales i dette faktaarket. Tidligere gikk skillet mellom friskoler, frittstående skoler og privatskoler. Dette ble endret i 2022 (Stat. prop. 98 L (2021–2022)). Friskoler og frittstående skoler betegnes i dag som privatskoler med rett til statsstøtte. Privatskoler omtales i dagens lovverk som privatskoler uten rett til statsstøtte.

Tilskuddsordningen for privatskoler med rett til statsstøtte (§ 6-1)

Godkjente privatskoler med rett til statsstøtte får statstilskudd tilsvarende 85 prosent av et gitt tilskuddsgrunnlag per elev. Dette betyr at slike privatskoler finansieres av en egen tildeling over statsbudsjettet. Til grunn for tilskuddsgrunnlaget ligger en gjennomsnittsberegning av driftsutgifter per elev i den offentlige skolen.

De private skolene kan i tillegg til det statlige tilskuddet kreve inn skolepenger. Det er skolens styre som bestemmer størrelsen på skolepengene. Beløpet kan maks utgjøre 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

Det er i hovedsak statstilskudd og skolepenger som danner driftsgrunnlaget til de private skolene. I tillegg kommer et beløp fastsatt av departementet for tilskudd til husleie og kapitalutgifter.

Andre detaljer om ordningen:

• Tilskuddsgrunnlaget blir korrigert for utgifter som den offentlige skolen har, men som private skoler ikke har og/eller som skal inngå i tilskuddsgrunnlaget.
• Det blir beregnet egne tilskuddsgrunnlag for de ulike skoleslagene, med ulike tildelinger for barneskole, ungdomsskole og videregående utdanning.
• I tilskuddsgrunnlaget for grunnskolen innarbeides 100 % av gjennomsnittlige pensjonsinnskudd i offentlige skoler. I tilskuddsgrunnlaget for videregående innarbeides 80 %.
• Dersom en skole har færre enn 15 elever tre år på rad, mister skolen retten til statlig finansiering.
• For elevtall opp til 42 elever ligger det et relativt høyt grunnfinansieringsbeløp, i 2022 eksempelvis 201 100 kr for private grunnskoler. Ved 43 elever når finansieringen et knekkpunkt, og tilskuddet per elev reduseres til 73 700 kr. Knekkpunktet er utarbeidet på grunnlag av regresjonsanalyse og skal ta høyde for stordriftsfordelene. For eksempel vil en skole med 99 elever få et gjennomsnittsbeløp per elev på 135 192 kr. For en skole med 199 elever blir gjennomsnittsbeløpet 104 292 kr.*
• Alle offentlige tilskudd skal komme elevene til gode, og privatskoleloven setter klare begrensinger på eiernes mulighet til å kunne tjene penger på driften av privatskoler.

*Utregningene gjort med grunnlag i tall hentet fra «Tilskuddssatser for grunnskoler godkjent etter privatskolelova», Udir, 2022

Trekkordningen

Fordi privatskoler får tildeling direkte over statsbudsjettet, trekkes det et beløp fra kommunebudsjettet for å kompensere for den antatte innsparingen som kommunene har ved at elever ikke går i den offentlige skolen. Denne ordningen kalles trekkordningen. Gjennom trekkordningen justeres rammetilskuddet for tildeling av kommunenes frie midler fra ett år til et annet. Justeringen beregnes med utgangspunkt i antall elever som gikk fra offentlig til privat skole i det året. Dette beløpet legges så til budsjettposten på statsbudsjettet for finansiering av privatskoler.

Trekksatsen settes som følger:

• Det beregnes et grunnbeløp for antatt innsparing
• Kommunesektoren trekkes så for 80 % av dette beløpet per elev per år.
• Dette beløpet legges til rammen for finansiering av privatskoler med rett til statsstøtte.

Trekket settes til 80 og ikke 100 prosent, fordi innsparingen for kommunene ved at enkeltelever trår ut av den offentlige skolen ikke vil tilsvare 100 prosent av gjennomsnittskostnaden per elev. Eksempelvis vil ikke kostnader til drift av bygningsmasse og lærerressurser nødvendigvis bli redusert. Friskoleloven pålegger dessuten kommunesektoren å dekke utgifter til spesialundervisning, opplæring til språklige minoriteter og skoleskyss for elever som mottar opplæringstilbud i en friskole. Kommunene får derfor beholde deler av midlene.

En rapport fra Senter for økonomisk forskning fra 2021 konkluderer med at «trekksatsene overvurderer de faktiske innsparingene» for de offentlige skolene. De anbefaler derfor enkelte justeringer i trekkordningen (SØF, 2021).

Korreksjonsordningen

Justeringen av rammetilskuddet etter trekkordningen blir som nevnt tatt fra rammen for tildeling av de frie inntektene til alle landets kommuner. Derfor har myndighetene laget en ordning for å sikre at kommuner som ikke har hatt innsparing det året som følge av reduksjon i elevtallet, får kompensert dette uttrekket. Denne ordningen kalles korreksjonsordningen.

Under korreksjonsordningen gjøres det et eget uttrekk fra den enkelte kommune per elev i den kommunen som går i statlige skoler og private skoler. Her telles alle elever med, altså ikke bare dem som gikk fra offentlig til privat i løpet av det kalenderåret. Uttrekket beregnes ut ifra ulike satser etter ulike skoleslag i grunnskole og videregående opplæring. Disse midlene fordeles deretter tilbake kommunesektoren basert på beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommunen og fylkeskommunen.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet jobber for å fremme en offentlig styrt utdanningssektor. Utdanningsforbundet vil ha en sterk offentlig fellesskole og en sterkere og mer målrettet satsing på kvalitet og mangfold i den offentlige skolen. Den offentlige styringen og kontrollen med utdanningssektoren må forsterkes. I høringsuttalelsen til endringer i privatskoleloven sluttet Utdanningsforbundet seg derfor til regjeringens mål om å styrke den offentlige fellesskolen, samt innstrammingene i lov om private skoler (Utdanningsforbundet, 2022). Samtidig består Utdanningsforbundet av medlemmer i mange ulike stillinger og funksjoner innen hele utdanningssystemet, også i private skoler. Skoler som allerede har fått godkjenning til drift bør få beholde denne godkjenningen, samt at adgangen til driftsendringer bør opprettholdes.

Utdanningsforbundet skal arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering på alle plan. Utdanningsforbundet mener at offentlige midler og foreldrebetaling som er tiltenkt barnehager og skoler fullt ut skal komme barna til gode.

Referanser

Lisland, B. (2005). Trenger vi friskoler? En analyse av friskolelovens muligheter og begrensninger. Universitetet i Oslo

Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)

Prop. 98 L (2021–2022) - Endringer i friskolelova (nytt navn på loven og oppheving av to godkjenningsgrunnlag)

Senter for økonomisk forskning (2021). Vurdering av nivået på trekkordninger for elever i frittstående skoler. SØF-rapport nr. 1/21

Utdanningsdirektoratet (2022). Tilskuddssatser for grunnskoler godkjent etter privatskolelova

Utdanningsforbundet (2020). Privatisering – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte. Ressurshefte 1/2020

Utdanningsforbundet (2022). Høring om forslag til endringer i friskoleloven – innspill fra Utdanningsforbundet